|
|
Tilbake til
Startsiden |
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
61.
Øyvind Brorvatn til høyre, og hans kone
helt til venstre, de to krumtappene i festlighetene. Men ellers var det
invitert viktige politikere og kulturpersonligheter. Rektor Lauvdal midt
i bildet.
|
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
61.
Fru Marit Bjorvatn gir en orientering
før hun leder en interessant omvisning i museumslokalene.
|
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
62.
Det var en historisk minnesamling, men
Thor Einar Hanisch, leder for Seniorsenteret ved Universitetet, markerte at
de gamle fremdeles er særdeles aktive ved UiA.
|
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
|
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
76.
Utdrag fra rektor Olaf Jansen: "I de årene seminaret var i Holt dimitterte det i alt 445 elever, fordelt på 38 kull. Men skolen har hatt atskillig flere elever. Det var nokså mange, især i de første årene, som var med i undervisningen i kortere eller lengre tid uten å ta eksamen. For det meste var dette folk som hadde lærerpost, eller som kunne få post når de hadde «hospitert» en tid ved seminaret. I første femårsberetning, til og med 1844, sier Faye at foruten de 31 som i disse årene tok avgangseksamen, hadde 20 unge menn hospitert i i å 2 år, «de fleste nu ansatte som Omgangsskoleholdere». En anonym innsender har i «Morgenbladet» klandret at almuen på denne måten skaffer seg gratis undervisning. Faye mener at dette er ubeføyet kritikk, og hans kolleger «har offentlig taget til Gjenmæle mod Artikelen». Elevene har i de første årene svært forskjellige, men i det hele små, forkunnskaper. Dette volder en del vanskeligheter og gjør at en ikke rekker så langt som en kunne ønske; men ellers har Faye bare lovord om elevenes flid og framferd. Senere møtte aspirantene tydeligvis mye bedre rustet, da de dels hadde gjennomgått «mindre Skolelærer -seminarier» (sikter formentlig til «lærerskoler», nevnt i skoleloven av 1860 § 60), dels modtaget Undervisning ved høiere Almueskoler». Før er nevnt (s. 38) at elevene etter reglementet var pliktige til alltid å være til stede ved gudstjenesten i kirken. Dette ser også ut til å være gjennomført ved Holt, iallfall i Fayes tid. Men Faye har gått et skritt videre. I årsberetningen for 1845 skriver han: «Da der hver Søndag holdes Gudstjeneste i Holt Kirke, har Eleverne riig Anledning til at besøge Guds Huus og der efter Reglementet øve sig i Kirkesang. Lærlingerne holdes ikke alene til flittig at besøge Guds Huus, men maa hjemme nedtegne Hovedindholdet af den hørte Prædiken, der indføres i dertil indrettede Bøger, som derpaa leveres iste Lærer til Eftersyn og tjener som Beviis paa Opmærksomhed og Huus-flid.» — At noe i den retning virkelig er gjort, derpå tyder også en «Dagbok» som en elev har ført i 1850 og 51: «18. August 1850. Hr. Presten Faye talede om det store Gode at være i Besiddelse af sunde Sandser, samt om Tun-gens rigtige Brug, samt katekiserede over det 3die Bud. 22. September. Idag prædikede Hr. Seminarlærer Døder-lein. Indholdet af Prædiken var: «Den kristelige Ydmyghed» — deretter kommer et ganske utførlig referat. 10. November. (Jesus opvækker Jairus's Datter). Faye talede om at Døden ogsaa er en trofast Ven. Døden advarer os mod at betræde den Bane, som fører til Sorgernes Hjem, og opmuntrede os til at vandre paa den Vei, som fører til de fuldkomne Glæders Land; den trøster, naar alt her i Verden synes at være tungt og besværligt. Såa er vor Trøst at Døden engang skal gjøre Ende paa vor Jammer. 24. November. Med Seminarbestyrerens Lov var jeg paa Grund af det slemme Føre ikke i Kirke idag» (Dagboken har notater for hver søndag). Fra og med 1859 til og med 1869 får elevene en tallkarakter også for «Evner». Jeg kan ikke se at det har kommet noe påbud om det, og det er mye mulig at det bare ble brukt ved Holt. Reglementet hadde ingen forskrift om formen for avgangsvitnesbyrdet. Vanlig evnekarakter var 2—4. Fem elever fikk i de 11 årene i for evner. Det var: Gabriel Fedde, Kvinesdal
(1864), Th. Stousland, Søgne (64), /. G. Løvland, Evje
(65), P. Leire, Søgne (69) og T. Mauland, Time (69).
Gabriel Fedde var lærer en tid, reiste til Amerika og ble stor
forretningsmann i New York, Th. Stousland er den senere stortingsmann og
statsrevisor. Løvland gikk bare ett år på seminaret og tok eksamen i 17—i8-års
alder. P. Leire, lærer i Kristiansand, var kjent for å ha usedvanlige
matematiske evner, Mauland er mest kjent som bygdehistoriker og
folkeminnesamler. Mange av elevene har hatt det økonomisk trangt, og det er i flere tilfelle grunnen til at de ikke gjennomgår hele kurset. De kan ikke skaffe de pengene som skal til, enda utgiftene til kost og losji, omkring 45 spd. for skoleåret, som det oppgis at de har vært den første tiden, jo synes svært rimelige. Fra 1850 og utover ser det forresten ut til at forholdene i så måte er blitt bedre, det kom en økonomisk oppgangstid da. Men samtidig går søkningen til seminaret ned. «Aarsagen til at såa faae Lærlinger have meldt sig,» skriver Faye i 1854, «maa nok hovedsagelig søges i Næringsveienes Flor i det foregaaende Aar, der alle gave et riigere praktisk teologisk seminar, som departementet akter å sette fram for Stortinget neste år. En kan se at Faye har interessert seg også for denne siste sak, og det er etter hans forslag at pedagogikk blir opptatt som fag ved seminaret. Loven blir vedtatt og sanksjonert i 1848."
|
|
|
|
Tilbake til
Startsiden |
|
|