Austre Moland kirke
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder.
Side 1
Tilbake til
Startsiden
Neste side
Klikk på side 1,
2, 3, 4,
5, 6,
7,
8,
9
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
Følgende
tekst er hentet fra Bjarne Karsten Nenseters bok
”PÅ KIRKEVANDRING I
AUST-AGDER”, som han utga i 1993,
på grunnlag av sine artikler i
Agderposten i 1950-årene,
da han var prest i Aust-Agder.
Vi gjengir her teksten med tillatelse fra
Nenseters arvinger:
Austre
Moland kirke har en vakker beliggenhet ved det smilende
Molandsvannet. Den er opprinnelig bygget som langkirke
i tømmer og ble innviet i 1673. Trolig har det stått kirke
her før denne. Blant annet skal det være omtalt en kirke i
1576 som skal være revet i 1633. Den lille langkirke fra 1673
ble ombygget og utvidet til korskirke i 1779, og ble nå en romslig
kirke. Byggmester var Beint Gundersen Skjævestad.
Først
litt historie. Austre Moland hørte i flere hundre år til
det store Holt prestegjeld. Presteboligen i Austre Moland var
den gang bolig for kapellanen
i Holt. Men i 1747 ble Austre
Moland sammen med Tromøy
utskilt som eget prestegjeld.
Tromøy ble hovedsognet, men prestegjeldet
ble hetende Austre Moland, antagelig fordi soknepresten
fikk sin bolig i den gamle
kapellangård der. Foreningen
med Tromøy varte til 1878. Da ble Barbu og Stokken
- Tromøy sogns fastland -
skilt ut. Barbu ble eget sognekall
og Stokken anneks til
Austre Moland. Ved den store kommunesammenslåing i 1960-årene
ble Flosta sogn også lagt til Austre Moland som anneks.
Fra 1.1.1992 hører hele prestegjeldet til Arendal kommune.Den
lille langkirke utgjør etter ombyggingen, vestskipet i
den ombygde kirke. Kirken fikk nytt tårn med hovedspir og fire
mindre spir. Det er bygd av Ole Nilsen Weierholt fra Austre
Moland. Han er også mester for den praktfulle baldakin over
hovedinngangen. Likeså er han mester for det vakre alterpartiet
med den rikt utskårne ramme og krusifikset over alterbildet.
Billedskjærer Christian Suchow's tavle i Holt kirke
er nok forbilde. Ole Nilsen Weierholt er klokkersønn fra
Austre Moland, født «til den syndige verden Anno 1718 den
29. desember klokken 6 over midnatt» som hans far skrev
ned. Ole Nilsen Weierholt begynte beskjedent som tømmermann
og treskjærer i sin hjembygd, men endte som Sørlandsrokokkoens
mester. Bl.a. fikk han et sølvbeger fra kong
Christian VII med følgende inskripsjon: «Bevis på Belønning
og videre Oppmuntring for Ole Nilsen Weierholt's rare
Flid og konstige Arbeide 1774». Som kjent har han utført
betydelige arbeider også i kirkene i Tromøy, Dypvåg, Søndeled
og Risør. En annen molending, Niels Fløystad, har skåret
Christian VII's
monogram og løvene på korskillebjelken.
Hele
interiøret med skyer og engler i taket ble malt av Anders G. Løwe i
1797. Årstallet finner en på korbjelken. Malerens
svenn, Nils Christensen, har malt gallerifrontenes profeter
og apostler. Alterbilde og
prekestolen er muligens malt av en
dansk maler. Kirken er en av
de få som har malt dekor rundt
vinduene på ytterveggene. I våpenhuset er malt
søyler med navnene på prestene
i Austre Moland.Kirkeklokkeneerfra 1752 og
1754. På kirkegården har en funnet et middelaldersk sarkofaglokk
med opphøyet kors.Det
gamle praktfulle interiør forsvant da kirken ble panelt
og malt i 1870-årene. De gamle kirkebenkene med dører ble
erstattet av nye. men menigheten glemte ikke det vakre interiør
kirken hadde hatt. Interessen for restaurering våknet etterhvert.
Restaureringskonsulent Finn Krafft ble budsendt. Han
utarbeidet allerede i 1922 en plan for restaurering. Nå begynte
snøballen å rulle. Under ledelse av Finn Krafft ble så
kirken møysommelig ført tilbake til det den var før «restaureringen»
i 1870-årene. Kirken fikk tilbake de gamle benkevanger med dører
og det fargerike interiør. Om alt dette
kan en lese i den interessante og vakre bok som kom ut til 300 års
jubileet for kirken i 1973, skrevet av molendingen, skolestyrer
Olav Weierholt.
Når en går inn i det harmoniske Gudshus blir en minnet om
den latinske innskriften på den praktfulle portalbaldakinen over
inngangsdøren. Den lyder i oversettelse: Dette er helligdommen
- Lover Herren. - Dette er tilbedelsens sted.
Bjarne Karsten Nenseter
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
2.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
3.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
4.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
5.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
6.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
7.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
8.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
9.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
10.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
11.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
12.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
13.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
14.
-