Birkenes kirke

 

                                                                                                                       Klikk på side   2,   3,  4,                                                                                            Store bilder side 

                                                                                                                                                                                 
                                                                                                                                             Tilbake til Kirker

Tekst: Olav Teistedal
Foto: Torvald Slettebø



Kirkestedet.

Birkenes-gården må ha blitt bosatt tidlig og vært en storgard, siden den har gitt navn til heile bygdelaget og blitt stedet der kirka blei reist. Navnet Birkenes kommer av ordet "birki" (ei

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Birkenes kirke er korskirke i tre, bygd i 1858, tegnet
av arkitekt Christian Henrik Grosch (1801-65).

        
 
 

samling bjørketrær) og et nes, det neset som dannes ved at
Tovdalselva tar en sving vestover.
Kirkestedet med kirke og kirkegård ligger som en oase på Birkenes-sletta.
 

Middelalderkirka.

Den nåværende kirka blei bygd i 1858 på samme grunn som ei gammel steinkirke stod. Hvor gammel denne kirka var, vites ikke, men mye tyder på at den må ha vært gammel. I et bryllup på Raen i 1940 kom en gjest over et bilde av en kirke malt med vannfarger. Under bildet stod det: "Prospect av Birkenes Kirke 1845 ". Det er nok en amatør som har malt bildet, men han har vært opptatt av å tegne kirka så naturlig som mulig. Bildet viser ei stilrein langkirke av stein med kirkeskip, korhus og
v
åpenhus, bygd i romansk stil. Denne stilperioden varte fram til ca. 1250. Det er sannsynlig at kirkebygget på Otraneset (Oddernes) har vært mønster for andre kirker på Agder fra 11-1200-tallet, for eksempel kirkene i Tveit og Vestre Moland. Slik også den gamle kirka på Birkeneset.

Det ser ut til at Birkenes fra først av har vært eget soknekall. I alle fall var det egen prest.  30. september 1344 sendte biskopen i Stavanger, Guttorm Paalsson (1343-1350) et offentlig skriv til "Sira Gunnstein, , prestir aa Birkinesi ". Etter svartedauen (1349-50) og fram til 1905 var Birkenes anneks under Tveit prestegjeld og Mandal prosti. Da blei Birkenes sogn eget prestegjeld igjen tilhørende Vest-Nedenes prosti. 1977 blei Herefoss og Vegusdal sogn lagt til prestegjeldet.

Den gamle kirka hadde to gallerier, ett på nordveggen og ett over inngangsdøra. Ved stoltildelinga i 1776 hadde den 36 benker, 18 på hver side, med plass til 275 voksne personer. Mennene satt på høyre side, kvinnene på venstre. Tjenestefolk og husmenn hadde sin plass på galleriene. Altertavla skal etter tradisjonen ha vært fra Christian IV's tid (1588-1648). Den skal ha hatt utskårne trefigurer og tekster på latin. Hvilken skjebne den fikk da kirka blei revet i 1858, vites ikke. Det samme gjelder prekestolen som skal ha hatt tronhimmel og utskjæringer.

Kong Fredrik 4. (1699-1730) trengte penger etter Den store nordiske krig (1700-1721). Han solgte da kirkene og en del gods som var gitt til kirken i katolsk tid. Birkenes kirke blei solgt til presten Mag. Claudius Tobiesen. Sønnen Christen solgte den videre til allmuen i 1762 for 40 riksdaler.

Så lenge kirka var i privat eie, blei det gjort lite for å vedlikeholde den. Da allmuen overtok, blei det straks satt i gang reparasjoner og oppussing, og nytt utstyr blei skaffet. Ei offerbøsse i tre fra 1765 med innskriften "Til de Offentlig Penge" er fortsatt å se i Birkenes kirke. Disk og kalk fra 1764 er ennå i bruk når det er mange nattverdgjester.

I de trange tidene fram til 1814 blei det gjort lite med kirka, og flere ganger blei det bemerket at tilstanden var dårlig. Etter 1814 blei det romsligere for allmuen, og det kunne gjøres mer med kirka. 1820 blei det bestemt at tårnet skulle rives og fornyes. 1826 fikk kirka nytt golv og blei kalket både utvendig og innvendig.

Allerede i 1803 blei det bemerket at kirka var for liten i forhold til folketallet. Dette blei understreket av biskopen under visitas i 1830. Han mente den måtte utvides. Det blei i åra som fulgte arbeidet med mange forslag til løsning. Etter hvert blei spørsmålet om å rive den gamle og bygge ny kirke aktuelt. Tanken om å bygge ny blei forsterket ved at en lov vedtatt i 1851 bl.a. sa at det i hvert kirkesogn skulle være ei kirke som rommet 3/10 av befolkningen. Ved visitas i 1854 blei det vedtatt å bygge ny. Det blei dødsdommen over den gamle. Den blei revet i 1858. Steinen blei brukt til grunnmur under den nye og delvis til kirkegårdsmuren.

 

Dagens kirke.

11857 blei det gitt kongelig godkjenning for at den gamle kirka kunne rives og ny bygges. Tanken var å beholde tårnet og sakristiet fra den gamle, men det viste seg å bli vanskelig.

Sokneprest S. Dalan skriver i si bok om Tveit kirke også om reisinga av den nye annekskirka i Birkenes: "Våren og sommeren 1858 var det livlig omkring kirkestedet i Birkenes. Fra hver gård komn en mann på pliktarbeide. Garnlekirken var snart borte, og den nye ble reist. Da måtte der også fagfolk til. Byggmester Mikkel Mortensen (Kristiansand) sto for arbeidet, og hadde tømmermenn på daglonn for å utføre det. Tømmer hadde bygda nok av, og fra sagbrukene kom lass med firskjæringer, planker og bord til kirken.

Formannskapet.
Ordforer Andreas Solberg, Halvor Tjøntvedt, Mads Vindsland og Ole Nilsen Røis fiungerte som byggekornite.

Kirka er tegnet av arkitekt Christian Henrik Grosch (1801-65). Han tegnet mange kirker og andre kjente bygninger, f. eks. Universitetsbygningene på Karl Johan i Oslo.

Kirka er korskirke. Korsarmene er så korte at sokneprest Bodker helst ville ha kalt den ei langkirke. Den er preget av bysantinsk-romansk stil med klassisisme i eksteriør. Tårnet kan minne om de norske stavkirkene. Det er galleri på begge sider og på tverrsida over hovedinngangen der orgelet nå er plassert. Som ny hadde kirka 760 sitteplasser. Seinere er de redusert til ca. 700. I stedet for å bruke altertavla fra den gamle kirka, blei det satt inn et gulfarga kors med forgylte kanter. Under korset stod det: "Lader Eder forlige med Gud ". Det blei også laget ny prekestol. Derimot blei klokka fra den gamle kirka beholdt.


      Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Dagens kirke blei reist der den gamle middelalderkirka stod. Byggmester Mikkel Mortensen fra Kristiansand ledet arbeidet.

        
 

 

        Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Gården Birkenes må tidlig ha blitt bosatt og hatt en sentral plass i dalen siden kirka blei plassert der,
og stedet gav navn til heile kommunen. Navnet kommer av ordet "birki" - ei samling av bj
ørketrær
p
å det neset som dannes ved at Tovdalselva tar en sving vestover. 


               


 

      Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Steinen fra middelalderkirka blei brukt til grunnmur under den nye kirka og til kirkeg
årdsmuren.
        
 



 

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Birkenes-g
ården var preste-gods fram til omkring 1850.


        
 


 

      Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

L
åsene pâ døra fra den gamle kirka er nok laget av en av smedene i bygda.
        
 



 

      Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Det er lite bevart etter den gamle kirka. D
øra pâ bildet fungerer som skapdør i dagens kirke.
        
 


 

      Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

I trappa foran hovedinngangen l
å en gammel gravstein som i 1941 blei satt opp ved sakristiet. Den har følgende innskrift: "Her under huiler s.man Gunder Guttormsøn. Gud gifue hannem en gledelig opstandelse. Ano 1689 den 26 ianvari. Aaste Ulfsdater ano 1673 den 17 febrevari ".
        
 


 

      Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Kirka og kirkeg
ården ligger som en oase med store trær på sletta på Birkeneset.
        
 


 

       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Kirka er omgitt av en velstelt kirkeg
ård. Den er utvidet flere ganger, sist i 1995-96.
        
 


 

      Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Et bilde av gamlekirka, malt i vannfarger i 1845, gir et inntrykk av hvordan kirka var: Ei stilrein langkirke i stein med v
åpenhus, tårn, kirkeskip og kor, men uten sakristi. Stilen er romansk. Denne stilperioden varte fram til 1250. Trolig var kirka av samme alder og utforming som nabokirkene i Tveit og Vestre Moland og bygd en gang på
11-1200-tallet.

        
 


 

       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Kirka er preget av bysantinsk-romansk stil med klassisistiske trekk i ekster
iør.


         

 

      Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Sideinngangen mot sør.
        
  



 

        Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Sakristiet blei utvidet
i 1987 og inneholder preste- og dåpssakristi (møterom) og et lite "kjøkken".
        



 

                                Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

Folk var i 1858 fornøyd med den nye kirka. Det eneste enkelte kritiserte, var høyden og den knudrete stilen på tårnet. Under planlegginga blei det bemerket at det høye târnet ville bli vanskelig å vedlikeholde. I ettertid har det vist seg å være rett!

        
   


 

 

     Neste side

                Klikk på side     2,   3,   4,