Side 5

Side 5

Tilbake til Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4, 5 6

Bildebredde beregnet for de nye breiskjermene.
Blir bildet for stort, zoomer du ut slik:
Hold nede Ctrl-tasten og klikk - (bindestrek/minus).
Zoom inn igjen med Ctrl og +

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

61.

Tillegg:
Følgende tekst er hentet fra Bjarne Karsten Nenseters bok
”PÅ KIRKEVANDRING I AUST-AGDER”, som han utga i 1993,
på grunnlag av sine artikler i Agderposten i 1950-årene,
da han var prest i Aust-Agder.
Vi gjengir her teksten med tillatelse fra Nenseters arvinger:

BIRKENES KIRKE

Prestegjeld: Birkenes
Prosti: Vest-Nedenes
Kommune: Birkenes
Innviet: 1858

Birkenes er en vidstrakt skogsbygd mellom Lillesand og Kristiansand. Den har store heistrekninger med elver og idylliske vann. I flere hundre år hørte Birkenes til Tveit prestegjeld i Vest-Agder, men fra 1905 ble det eget prestegjeld. Siden 1967 er det slått sammen med Herefoss og Vegusdal til Birkenes kommune og fra 1977 Birkenes prestegjeld. En vet ikke når Birkenes fikk sin første kirke, men i 1344 forteller et gammelt dokument at sira Gunstein var «prestr a Birkenesi». Antagelig var kirken adskillig eldre. Den må ha vært en av de vanlige langkirker i stein med kortilbygg og våpenhus. «Kirkestolen» forteller at den fikk nytt våpenhus av stein i 1660-62. I 1680-årene ble tårnet reparert og kirken kalket utvendig og innvendig.

Under bispevisitas i 1830 ble det påpekt at kirken var for liten, og ved visitas i 1854 ble det vedtatt å bygge ny. Det ble dødsdommen over den gamle som ble revet. Steinen ble brukt til grunnmur for den nye og delvis til kirkegårdsmuren.

Sokneprest S. Dalan har i sin interessante bok om Tveit kirke, også tatt med Birkenes kirke fram til 1905 da Birkenes ble utskilt fra Tveit. Fra hans bok siterer vi: «Våren og sommeren 1858 var det livlig omkring kirkestedet i Birkenes. Fra hver gård kom en mann på pliktarbeide.Gamlekirken var snart borte, og den nye ble reist. Da måtte der også fagfolk til. Byggmester Mikkel Mortensen sto for arbeidet, og hadde tømmermenn på daglønn for å utføre det. Tømmer hadde bygda nok av, og fra sagbrukene kom lass med firskjæringer, planker og bord til kirken. Formannskapet: Ordfører Andreas Solberg, Halvor Tjønstvedt, Mads Vindsland og Ole Nilsen Røinås, fungerte som byggekomité».

Den nye kirke er tegnet av den kjente arkitekt Chr. H. Grosch og er en korskirke med over 700 sitteplasser. Den er preget av bysantinsk-romansk stil med klassisisme i eksteriør. Tårnet i vestenden kan minne om stavkirkene. Kirken ble vigslet av biskop von der Lippe 1. des. 1858 med assistanse av stiftsprost Lassen, prost Friedrichsen med flere. Det var stor tilstrømning av folk og en avdeling artillerister var utkommandert som ordensvern.

Kirkens interiør var enkelt. På altertavlen sto et kors med

innskriften: «Lad eder forlige med Gud». Til 50-årsjubileet i 1908 fikk kirken en vakker altertavle, «Oppstandelsen», malt av Lars Osa. Det er en kopi etter original i Jacobs kirke, København.

Kirken ble på denne tid malt både utvendig og innvendig. Samtidig fikk den nytt orgel og to nye kirkeklokker som gave fra Birkenes sparebank og private.

I Birkenes kirke opplevde en 23. okt. 1904 midt under gudstjenesten et jordskjelv som gikk over deler av landet. Hele huset knaket i bjelkene som om bord i et skip i sjøgang. Mange gråt og det ble en alvorlig stund for alle. Presten Tybring la alle på hjertet å bygge sitt håp på ham som kan styrte hus av menneskehender, men som også kan bygge det hus som varer evig.

I sokneprest Gautestad's tid ble koråpningen gjort bredere ved å fjerne rekkverket på sidene, og trappen ble utvidet i samsvar med dette. Samtidig ble prekestolen senket.

Til 100-årsjubileet i 1958 ble kirken pusset opp og fikk friskere farger innvendig. Malermester Cay Hultmann fra Kristiansand sto for malerarbeidet etter forslag fra restaureringskonsulent Finn Krafft. Kirken fikk elektrisk oppvarming, installert ved Olav Mollestad. Snekkerarbeidet ble utført av Gunvald Tobiassen, Erik Birkeland og Ivar Tveide. Jubileet ble feiret med festgudstjeneste ved biskop Johs. Smidt, sokneprest Nortvedt og tidligere Birkenes-prester.

I de senere år har kirken fått nytt sakristibygg med prestesakristi, dåpssakristi og sanitæranlegg.

125-årsjubileet ble feiret i 1983 med festgudstjeneste ved prost Jacobsen, sokneprest Otto E. Hansen og tidligere Bir-kenes-prester. Jubileumsgaven varputertil kirkebenkene. På festsamværet samme dag på Birkeland folkehøgskole, talte biskop Utnem og Birkenes-prestene Gautestad, Nortvedt og Hermansen bar fram hilsener. Den store hvitmalte kirke er omgitt av en velstelt kirkegård. Fra tårnet har klokkene ringt helg og høgtid over bygda i over 125 år. Og den store kirke har hatt den glede å ha den vakreste pryd en kirke kan ha: En menighet som finner sin plass når klokkene kaller.

Bjarne Karsten Nenseter