Bo i Bygaden

på Vest-Agder Fylkesmuseum


                             Klikk på side   2,   3,   4,   5,   6 

            Store bilder for breiskjerm: Side 7


Foto: Torvald Slettebø, fra Høgskolen i Agder, 2005.
Foreløpig tekst.
Konsulent: Kirsten Bertheau Nøklebye.

  Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

1. 
Henrik Wergwelandsgate 29. Et hjørnehus i sweitserstil, bygget på slutten av 1700-tallet, men ombygd flere ganger.

Opprinnelig plassering kvartal 9.
Flyttet til museet i perioden 1991  til 1994.  

-


 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

2.
Tordenskjoldsgate 20, en bjelkehuggers bolig, bygget i 1787. Opprinnelig plassering kvartal 1. Flyttet til museet 1959.

-



 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

3.
Festninggsgaten 48, håndtverksboligen, bygget 1813.

-


 

4.
Kristians fjerdes gate 108. En gammeldags krambod, bygget i 1860, etter en liten bybrann i 1859.

-



 

5.
Skippergaten 111. Omkring 1900 bodde det her personer.

Bygget på 1700-tallet.

-

6.
Oversiktbilde over Bygaden.  Bygningene kommer fra gater i Kvadraturen, som skulle moderniseres og få nybygg. I stedet for å rive dem, ble de flyttet til museet. Bygdens intensjon er å gjenskape en tro kopi av en rett Kristiansandsgade med vånigshus og bakgårder.

-

7.
Mørch-huset, Vestre Strandgate 44. Flyttet til museet i 1965. Representerer Kristiansands patrisier-byggestil.

-

8.
Festningsgaten 16, opprinnelig to hus, med felles inngang. Bygget på begynnelsen av 1700-tallet, flyttet til museet 1957.

-

9.

Konsul Mørchs have-paviljong, som nå tjener som kafe i bygaden. Rikfolk som hadde slike paviljonger, måtte gå over gaten for å komme dit. Men de to Strandgatene hadde jo den gang lite trafikk.

-

10.
Museets parkområde med lekeapparater og hyggelige sittegrupper.

-

11.
Bakgården vi ser her, var tilknyttet Kristian fjerdes gate 108.

Alle husene i Kvadraturen hadde en kjøkkenutgang, hvor de kom ut i bakgården. Der var det vannpost, utedo, bryggerhus. Det kunne være en liten gressplen og noen prydbusker. Man hadde et lite rekreasjonssted.

-

12.
Til høyre har vi tobakksspinneriet, rett fram er det blikkenslagerverksted i annen etasje, med lagerrom i første etasje.

Til venstre uthus med vedskjul og bryggerhus.

-

13.
I bygningen til venstre er det utedo i første etasje, og trapp opp til et galleri. Konene kunne henge opp klesvasken.

Midt i bildet museets lille hønsegård.

Bakerst tobakksspinnereit.

-

14.
I bakgårdene hørte også en vsannpost. Noen hadde en vannhane, hvor man kunne tappe vann direkte fra tak. Andre hadde brønn, med brønnhus over, som på dette bildet.

-