Side 5
Bildebredde beregnet for de nye breiskjermene.
Blir bildet for stort, zoomer du ut slik:
Hold nede Ctrl-tasten og klikk - (bindestrek/minus).
Zoom inn igjen med Ctrl og +
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Klikk på side 1,
2, 3, 4,
5,
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
Følgende tekst er hentet fra Bjarne Karsten Nenseters bok
”PÅ KIRKEVANDRING I AUST-AGDER”, som han utga i 1993, på grunnlag av
sine artikler i Agderposten i 1950-årene, da han var prest i Aust-Agder. Vi gjengir her teksten med
tillatelse fra Nenseters arvinger:
Prestegjeld:
Holt
Prosti: Aust-Nedenes
Kommune:Tvedestrand
M.U./1760 1760
DYBVÅG
KIRKE
Kommer en sjøveien fra
Tvedestrand mot Risør, vil en
litt vest for Lyngør, oppdage et kirketårn som hever seg inne i bunden
av en dyp våg. Det er det stilfulle tårn på Dypvåg kirke
som ligger ved Rv 411 i Tvedestrand kommune og Holt prestegjeld.
Fra 1812 til 1960 var Dypvåg eget prestegjeld med Flosta som anneks.
Nå hører Dypvåg igjen til Holt, mens Flosta er lagt til Austre Moland.
Kommer
en sjøveien fra Tvedestrand mot Risør, vil
en litt vest for Lyngør, oppdage et kirketårn som hever seg inne i
bunden av en dyp våg. Det er det stilfulle tårn på Dypvåg kirke
som ligger ved Rv 411 i Tvedestrand kommune og Holt prestegjeld.
Fra 1812 til 1960 var Dypvåg eget prestegjeld med Flosta som anneks. Nå
hører Dypvåg igjen til Holt, mens Flosta er lagt til Austre Moland.
Den
eldste del av Dypvåg kirke var en enkel liten steinkirke
med ca. l,50 m tykke murer. Muligens kan den ha vært et privatkapell som
menigheten senere har overtatt. Den er
fra ca. 1200.
Med
tiden ble den opprinnelige kirken for liten og ble i likhet
med Holt kirke og flere andre, bygget om til
korskirke. Det
skjedde i årene 1759-60. Koret ble revet og sydveggen fjernet,
og skipet innlemmet i tømmerkirken på en fantastisk måte. Det var den samme byggmester som sto for ombyggingen
av Holt kirke noen år tidligere, som også stod for Dypvåg kirke,
nemlig Lars Albretsen Øvernes.
Førstekonservator
Sigrid Christie og arkitekt Håkon Christie sier om disse kirkene: «Helheten
i anlegget preges av den beherskede kombinasjon av murenes og tømmerveggenes
rustike tyngde og snekrenes og malernes lette,
grasiøse innredning og utsmykning av det lysfylte rom. De samme trekk
finner vi i en rekke kirker i omegnen, slik at de fortoner seg som
karakteristiske for tidens kirkerom i dette
distrikt. Vi forbinder dem med sørlandsk lynne, og for en
beundrende ettertid står disse kirker like meget som avspeilinger
av et sinnelag som eksponenter for en stilepoke. Med det kjennskap
vi nå har til Sørlandets bygningskunst, står
1700-årenes kirkerom som korskirken i Dypvåg er en av de mest
talentfulle representanter for, som distriktets mest verdifulle bidrag til
vår romkunst.»
Koret var særlig rikt utstyrt. Det var skilt fra skipet
med en korsranke med portal og dreide søyler
eller ballustre. Planken over korsranken var utsmykket med figurer og ornamenter
med Fredrik V' s monogram i midten. Den praktfulle
prekestolen var kommet til stenkirken alt i 1735, noen år
før ombyggingen. En blir overveldet av de glade farger når en går
inn i kirken. Hvelvet har fått en lys blå farge med gylne, røde, grå
og hvite skyer. Den henter sin glans fra en strålende
sol i sentrum. Solen lovprises av fire engler i flagrende
gevanter og meterlange basuner.
Noen
år etter
at kirken
var ombygd, kom Sørlandsrokokkoens
mester Ole Nilsen Weierholt til Dypvåg kirke
for å utsmykke den. Fredrik V-utstyret ble da flyttet fra korsvillen
opp til takbjelken. Istedet
kom Weierholt's rike rokokko-ornamentikk med løver som flankerer Fredrik VII's
monogram. Videre arbeidet
Weierholt og hans sønner den
overdådige altertavlerammen. Selve
alterbildet er en kopi ved Jens Stær av
alterbildet i Risør kirke som igjen er en speilvendt kopi av Rubens
nattverdbilde i Milano. Det var bestilt av Peter den store,
men båten som fraktet bildet, forliste utenfor Risør. Over nattverdbildet, finner vi et bilde av korsfestelsen også malt
av Jens Stær. Weierholt har også skåret himlingen over prekestolen og
det elegante dåpshuset, sammen med sønnen Søren.
Stafferingen er ved Anders Løve. Dåpshuset er en kopi av Chr.
Suchow's i Holt kirke. Av annet verdifullt inventar
nevnes kleberstens døpefont fra den eldste del av kirken
og kirkeskipene «Admiral Røyter» gitt av Klemmet Jespersen 1722
og «Den Norske Løve» gitt av Jens B. Borøen
1767. I godt og vel 100 år beholdt Dypvåg dette fargerike
og vakre interiør. Da nådde det alminnelige forfall i
siste halvdel av forrige århundre også Dypvåg. Kirken ble overmalt
og mange av kirkens prydelser kastet ut.
1921
ble arkitekt Lars Backer og restaureringskonsulent Finn Krafft engasjert til
å restaurere Dypvåg kirke. De foretok
en grundig undersøkelse og gikk på oppdagerferd for å finne spor etter kirkens gamle interiør. Finn Krafft har mye av
æren for at kirken har fått igjen sitt gamle interiør. Han sporet
opp inventaret, og med stor innlevelsesevne og pietetsfølelse
gjenskapte han det gamle interiør. Han har malt «med påholden pensel» og derfor har det lykkes å finne fram til
det opprinnelige.
Restaureringen
var ferdig i 1923.1 1962 feiret man 750-års jubileum for kirken med
besøk av H-. M. Kong Olav og biskop Kaare Støylen. Dypvåg kirke er
igjen en av våre vakreste, et Sørlandsrokokkoens monument, "hvor
den sommerlyse prakt og sjøens og skjærgårdens og solnedgangens
fargeglede er ført inn som en jublende hymne», som
Finn Krafft har sagt det.
Bjarne Karsten Nenseter
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
61.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
62.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
63.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
64.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
65.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
66.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
67.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
68.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
69.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
70.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
71.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
72.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
73.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
71.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
72.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
73.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
71.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
72.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
73.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
71.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
72.
-