Egersund kirke
Side 1

                                                                               Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,  6  

                                                             Store bilder på Side 6
                                                                                                                                   
Tilbake til Start


Foto, webarbeid og tekstutforming av Torvald Slettebø,
med solid støtte i Arvid Midbrøds kunnskaper.
Engelsk tekst:  Derek Murphy.
 
 

Kirkebyggeren Ludvig Caspersen Feyling kom som tysk håndverksgesell  fra Waldgirmes, nord for Frankfurt am Main, til Bergen på midten av 1700-tallet. Etter en mellomstasjon i Stavanger, slo han seg endelig ned i Egersund, og ble stamfar til en stor slekt.

The church architect Ludvig Caspersen Feyling, an expert, German craftsman came from Waldgirmes, north of Frankfurt am Main to Bergen in the mddle of the 18th century. After a transitionary  stay in Stavanger he eventually settled in Egersund , where he founded a large family.



     Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Omkring  1785 fikk han ansvaret for en radikal ombygging og utviding av Egersund kirke. Han møtte da en nokså lavloftet langkirke, med en korsarm mot syd. Han gjorde kirken høyere, tilføyde nordre korsarm og klokketårn, og store vinduer. Da den ombygde kirke sto ferdig i 1788 var det den nest største i Rogaland, med 1160 sitteplasser.

Utvendig har kirken siden beholdt Feylings arkitektur.  Innvendig har det vært en stadig utbygging.

Around 1785 he was given the responsibility for a radical rebuilding and extension of Egersund church. He was faced with a low ceilinged long-church, with a cross section  facing south. He raised the height of the building, added a northern cross section  and church tower and large windows. When the reconstructed church was completed in 1788, it was the second largest in Rogaland, with seating for 1,160. The exterior has maintained Feylings style of architecture. The interior has been under continual re-building.



Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Vi ser til venstre koret, vent mot øst og soloppgang.
Da Ludvig Feyling og hans tømmermenn hadde fullført arbeidet, dominerte kirkebygget bybildet. I dag forsvinner det nesten  mellom ruvende sentrumsbygg.


To the left we can see the chancel, facing the east and the rising of the sun. When Ludvig Feyling and his carpenters had completed their work, the church building dominated the town scene. Today it practically disappears amongst the towering buildings in the town centre.



 

Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Kirkearkitekten kom fra Sentral-Europa, og kjente tidens byggestil godt. Men han har også tilføyet sin egen smak, og dessuten måttet ta hensyn til at det var en ombygging av en allerede eksisterende kirke.

The church architect came from Central Europe and was well acquainted with the current type of building. But he was also able to add his own style and moreover he had to pay consideration to the fact that he was re-constructing an existing church.



 

         Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Den tidstypiske rokokko-svuppen på takskjegget, som gir kirken et lett og vennlig preg.

Typical rococo gablet styled roofing gives the church a light and friendly appearance.



 

           Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Tårnet er et tilbygg, og forlenger kirken mot vest.

The church has been extended by a tower to the west.


 

         Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Også lydmessig dominerte kirken en gang bybildet, og kalte menigheten til Guds hus.

Mange generasjoner kirketjenere har trukket i klokketauet. Det gjør de ikke lenger. Elektrisiteten har overtatt.

The pealing of the church bells also dominated the town  surroundings, calling the parishioners to God's house.

Many a verger has tolled bells. They do so no longer. Electricity has taken over their task.



           Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Kirken var en sognekirke, faktisk eid av landssognet. Og folk kom virkelig til kirke den gang, fra hele sognet. Med hest og kjerre. Da trenge kirken stallplass. "Stadlan", som den eldre generasjon husker dem, hadde da fått dører. På bildet ser vi båser, og vi har også et eldre bilde av en versjon uten tak.

The church was, in fact, actually owned by the parish, and people attended church then from the widespread parochial district, even by horse and carriage. It was then the church needed stables, Known as "Stadlan" as the elder generations recall, it was given doors. In the picture we can see stalls, and  there is also an older picture, an open-air version.



           Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Lysvirkningene fra de mange og finurlig plasserte vinduene gjør Egersund kirke til en temmelig  enestående rom-opplevelse.

The light from the many , delicately placed windows gives Egersund church a unique feeling of space.




           Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Galleriene ble tilføyd etter hvert som plassbehovet økte: Det kom krav fra myndighetene om sitteplass for enn viss prosentdel av sognets innbyggere. Til slutt måtte man sette inn smale umulig benker langs galleriveggene.

Inntil så utviklingen gikk den andre veien: Brannvesenet stengte av galleri-deler. Men da var det forøvrig slutt på den store kirkesøkningen.


Galleries were added according to the need for extra seating. The authorities insisted on having seating for a certain percentage of the parishioners . In the end  small, pews were built  along the gallery walls. However development took an opposite  turn.. The fire authorities closed the gallery section. But by then church attendance had diminished considerably.



                                                                   Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Et gammelt kart over "Eggersund" fra året 1708.  Kirken ligger samme sted som nå, men den gang på en smal halvøy, med litt bebyggelse bare langs stranda, "Stråndæ", mot varden på Varberg.

An old map of "Eggersund" from the year of 1708. The church is situated in the same place as now, but then on a narrow peninsula, with very little built-up area except  along the beach, known as "Stråndæ", towards the Varberg landmark.



           Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Kjerkevika ble ikke utfylt før jernbanen kom, mot slutten av 1800-tallet. Lahedla-bukta derimot ble utfylt mye tidligere. Opprinnelig var kirken en lav langkirke. Ja, opprinnelig  var det vel et gudehov her. Det var en vanlig kirkeplassering, og sagn-betegnelsen "Heidningholmen" tyder også på det.

"Kjerkevika - the church cove - was not filled in until the arrival of the railway at the end of the 19th century. The Lahedia Bay, however, was filled in much earlier. Originally the building was a long, low church.  Yes, origianlly there was a holy place here. It was a normal church site and the saga term of "Heiningholmen" indicates this.



           Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Et sentralt foto i byens historie, tatt fra nordvest fra Kontrari.-åsen, i året 1876, visstnok av fotograf Ferdinand Bugge. Vi ser foran til venstre Areneset med sorenskrivergården Næsgaard. Den spiller en viktig rolle i kirkens historie, som vi skal komme tilbake til.

An important photo taken from the Kontrari heights in 1876, illustrates the history of the town centre. It was  most probably taken by Fredinand Bugge and  plays a significant  role in the history of the church, which we will be referring to later.


                                                                                   Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

Bak alteret finner vi årstallet 1607.

Behind the altar we find the year of 1607.


           Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder

En pengekrangel førte til det velsignete resultat at vi fikk beholde nåværende kirke. Det var besluttet at den skulle rives, og arkitekt von Hanno hadde tegnet den nye, som vi ser her. Men by og omliggende herred kunne ikke bli enige om hvem som skulle betale. Og så ble den gamle kirken stående.

A financial quarrel resulted in a blessed result in that we were able to keep the present church. It had been decded that it was to be demolished and the architect von Hanno drew up the plans for the new building as illustrated here. But the town and the outlying districts could not agree who was to foot the bill. So the old church was left standing.

 

 

     Neste side

                Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,