Side 6  

Tilbake til Startsiden
Neste side
Forrige side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6,  
                                                                           

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

77.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

78.

 

79.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

80.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

82.
 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

83.

 

     Knud Knudsen

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

84.
 

Knud Knudsen var sønn av husmann og
omgangsskolelærer Knud Reiersen og hustru
Marte Stiansdatter. Begge foreldrene kom fra
bondeslekter i distriktet her, men hadde sunket ned
i husmannsstanden, som så mange andre. Kort tid
før Knud ble født, flyttet familien til husmannsplas-
sen Hestehagen under Holt prestegård.

Om sin vanskelige oppvekst, med en far som slett

ikke fulgte med tida, forteller Knud Knudsen i sine

Livsminner bl.a.: Den gangen var det skikken at

både når det gjaldt skriftspråket og skolen. For
Knudsen var dette to sider av samme sak: Målstrev
og pedagogiske reformer hang uløselig sammen, og
de hadde begge sitt utgangspunkt i skolestua. Fra
nå av brukte han all si fritid til utrettelig agitasjon for
sitt syn, spesielt gjennom artikler i bøker, tidsskrif-
ter og aviser. Knudsen var en utpreget stridsmann,
og ved siden av Ivar Aasen er han trolig den enkelt-
person som har betydd mest for utviklingen av skrift-
språket her i landet. Spesielt den videregående sko-
len er sterkt preget av hans tanker og innsats.

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

85.
 

Språkreformatoren

A It som student i 1845 skreiv Knudsen en artik-
kel «Om Lydene, Lydtegnene og Retskrivningen
i det norske Sprog». Han mente at skriftspråket
skulle være ortofont, dvs. det skulle rette seg «etter
den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes
Mund» - dvs. den såkalte dannede dagligtale. På
den måten ville avstanden mellom skrift og tale bli
minst mulig. F. eks. burde ord som Characteer og
Philosoph skrives karakter og filosof. Knudsen vant
gehør for dette; disse endringene ble gjennomført
alt i 1863.
Viktigere for Knudsen var kampen mot de «bløde»

konsonantene b, d og g, som han oppfattet som dan-

ske, selv om han personlig hadde vokst opp like

ved grensa til Austre Moland, som jo også den gang

utvilsomt hørte til «den bløde kyststribe»! «Pibe»

og «bage» måtte erstattes med «pipe» og «bake».

Mer kjent er likevel Knudsens frontalangrep mot

fremmedorda. Han ville ha norske ord i stedet for

latinske og tyske. Slett ikke alle hans forslag til av-

løserord hadde livets rett, men ord som allmenn-

skole,  ordskifte og bakstrev er blitt stående. Knud-

sen fikk også etter hvert gjennomslag for at de «la-

tinske» bokstavtypene (som vi bruker i dag), skulle

avløse de «gotiske».

Endelig bør det nevnes at samtidig som Knudsen

kjempet for et norskere språk, var han i likhet med

bl. a. Henrik Ibsen tilhenger av at de skandinaviske

skriftspråk skulle nærme seg hverandre. (Kfr. Ib-

sens Gengangere, ikke Gjengangere!) Både Bjørn-

son og Ibsen gav uttrykk for at Knudsen hadde be-

tydd mye for dem i deres språkrøkt, og det er full

enighet om at han gjorde en stor innsats som språk-

lig veileder, også for Det norske Theater.

Knud Knudsens målstrid skapte strid og tok tid,
men mange av hans forslag slo gjennom med
rettskrivingsreformene i 1907, 1917 og 1938. Mens
Ivar Aasen er nynorskens far (eller bestefar), kan
en med stor rett hevde at Knud Knudsen er
bokmålets! Utgangspunktet for Knudsen - som for
Aasen - var at fordi landet i 1814 var blitt en egen
nasjon, trengte det et eget skriftspråk. Men i mot-
setning til Aasen valgte Knudsen å «flikke» på det
skriftspråket som var i bruk den gangen. Derfor ble
han skjelt ut som «Sprogflikker» og
«Maalskrædder», mens Aasen ble hyllet for sitt rot-
norske nyskapingsarbeid. Med all respekt for Ivar
Aasen vil nok mange hevde at det likevel er Knud
Knudsens linje som har «vunnet» i språkstriden.
 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

86.
 

Skoleopprører

Også i skolen, der Knudsen hadde sitt daglige
virke, var han en opprører. Spesielt i den vide-
regående, eller «lærde» skolen, latinskolen, var det
etter hans oppfatning nødvendig med store refor-
mer. Latinskolen var preget av «de døde språk»,
grammatikkpugg og gloseterping. Knudsens mål var
å forandre den fra å være en forskole til universite-
tet til å bli en allmennskole - og da måtte fag som
norsk, historie og samfunnskunnskap få sentral plass.
Først litteraturen, så språket og sa grammatikken!
sa Knudsen. Han gikk til felts mot latinens og gresk-
ens dominerende plass, og opplevde alt i 1857 en
seier, da den latinske stilen ble avskaffet til student-
eksamen. En latinskole uten latin, var hans program.
Som det var den gangen, kunne den lærde student
mer om romerstaten enn om fedrelandet, sa han, og
spurte: «Hvordan kan vi lære humanitet av de gamle
romere, de som plaget sin egen almue, sine slaver
og alle folk de kom i kontakt med?
 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

87.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

88.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

89.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

90.

 

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

89.
 

Knud Knudsen fikk mange fiender på grunn av sitt
reformprogram, ikke minst blant sine egne kolleger.
Det ble satt i gang den rene kjetterprosessen for å
stanse «latinskolens banemann». Men Knudsen gav
seg ikke. Hans valgspråk var: «Gradvishedens Vej,
ikke Braahastens! Med List og Læmpe kommer et
Kryb så langt som en Kjæmpe!» Og etter hvert
tok stadig flere opp Knudsens tanker, ikke minst i
det politiske miljø. Folk som Søren Jaabæk og Jo-
han Sverdrup støttet Knudsen i Stortinget. I sam-
svar med Knudsens nasjonale program fikk mors-
målet med gammelnorsk sterkere innpass. 11869
ble realartium innført, og like etter Knudsens død i
1895 forsvant latinen som obligatorisk fag i den
høyere skolen. Ingen reformpedagog har nådd så
langt ut og virket så direkte på opinionen, skriver
Helge Dahl i boka om Knud Knudsen og Latin-
skolen.
For sin innsats ble Knud Knudsen slått til ridder av
St. Olav, og av Stortinget fikk han 3000 kroner i
etterlønn. Knud Knudsen døde ugift i Kristiania i
1895, der graven hans er slettet. Men i 1969 ble
det reist et et minnesmerke over Holts store sønn
på Holt kirkegård. Hesthaghuset, der han ble født,
er flyttet og satt opp igjen ved Aust-Agder-Museet
i Arendal.

 

Noen av Knud Knudsens skrifter:

1845: Om Lydene, Lydtegnene og Retskrivningen i

           det norske Sprog

1850: Om Norskhed i vor Tale og Skrift

1856: Haandbog i dansk-norsk Sproglære

1857: Lærebog i dansk-norsk Sproglære

1866: Om tilnærmelse mellem Norsk, Dansk og

           Svensk

1867: Det norske målstræv

1876: Den landsgyldige norske Udtale

1881: Unorsk og Norsk, eller fremmedords avløs-

          ning

1886: Hvem vil vinne?

1887: Kortfattet redegjørelse for det dansk-norske

         målstræv

1888: Tyskhed i norsk og dansk

1893: Norsk målvekst fra 1852

Litt historikk

Det er Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvede-
trand som i dag eier Holt Skolemuseum /
Feragen Skole. Historielaget overtok skolebygnin-
gen med rommelig tomtegrunn fra Tvedestrand kom-
mune i 1962, samme året som laget ble startet. Be-
varing og bruk av skolen har stått sentralt i lagets
virksomhet siden den gangen. Mye av arbeidet har
vært gjort på dugnad, men det er også gitt penge-
støtte fra kommunen, fylket og privatpersoner. Et-
ter at Museumsplanen ble vedtatt får Historielaget
hvert år en del av det fylkeskommunale bidrag til
kulturarbeidet i Tvedestrand. Skolemuseet er åpent
for publikum etter nærmere avtale med Historielaget.
Historielagets neste mål er at Holt
Skolemuseum/Feragen skole skal få status  som regionalt skolemuseum. Dette kan være naturlig, ikke minst fordi
skolen lenge var øvingsskole forbispedømmets eneste
lærerskole og fordi landskjente pedagoger som
A.M. Feragen og Knud Knudsen knyttes til skolen.
Da Historielaget overtok skolebygningen, var den i
en elendig forfatning, og mange mente at den burde
brennes. Bygningen hadde da vært utleid til private
i lang tid, og særlig skolestua så ut som en svinesti.
Istandsetting av skolestua fikk derfor første priori-
tet, og snart kunne denne vises fram til skoleklasser
og enkeltpersoner. Neste oppgave var å tilbake-
føre degneboligen til sitt opprinnelige utseende. Dette
arbeidet har pågått helt til det siste, samtidig som
det er satset på å utstyre et eget Knud Knudsen-
rom ved siden av biblioteket i 2. etasje. Nå vil både
degneboligen og Knudsen-rommet kunne vises fram
til interesserte, i tillegg til den gamle skolestua.

 

Litteratur:

A.M. Feragen: Tilbagesyn paa mit Liv. Hamar 1904.

Knud Knudsen: Livsminner. Oslo 1937

0. Lægdene: Øvingsopplæringen ved Kristiansand

       Stifts Seminar.

Hovedoppgave i pedagogikk. Oslo 1976.

Helge Dahl: Knud Knudsen og latinskolen. Univer-

       sitetsforlaget 1962.

Einar Nes s: Det var engang - Norsk skole gjennom

      tidene.Universitetsforlaget. Oslo 1989.

Hans-Jørgen Dokka: En skole gjennom 250 år.

     NKS-Forlaget 1988.

Ellers finnes det lett tilgjengelig stoff om skolen, A.M.
Feragen og Knud Knudsen i noen av de bøkene
Historielaget har for salg, bl.a. ved Holt skole-
museum/Feragen skole:
Holtsboka, Omkring Vestlandske Hovedveg,
Den høyere skole i Tvedestrand og
Dengang - på våre kanter 1982,1987,1992 og
       1994.
Tvedestrand skolestyre har tidligere gitt ut
Ingrid Gledje Berges bok: Jern, jord, skuter og han-
del. En historisk vandring gjennom Tvedestrand.

 

Kort bildetekst.
        Foto: Torvald Slettebø, Seniorsenteret ved Agder Universitet. 

90.

 

Tilbake til Startsiden

Forrige side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6,