Froland kirke

Froland kirke

Foto og webarbeid: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder, Seniorsenteret,
juni 2009

Bildebredde beregnet for de nye breiskjermene.
Blir bildet for stort, zoomer du ut slik:
Hold nede Ctrl-tasten og klikk - (bindestrek/minus).
Zoom inn igjen med Ctrl og +

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side 1, 2,

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
1.

Følgende tekst er hentet fra Bjarne Karsten Nenseters bok
”PÅ KIRKEVANDRING I AUST-AGDER”, som han utga i 1993,
på grunnlag av sine artikler i Agderposten i 1950-årene,
da han var prest i Aust-Agder.
Vi gjengir her teksten med tillatelse fra Nenseters arvinger:

FROLAND KIRKE

Froland herred og prestegjeld ligger nordvest for Arendal. Det er en vidstrakt og småkupert skogsbygd. Navnet har den fra gården Froland - Frodes land. I et gammelt rettsdokument blir bygden kalt «Frodelands Sogn i Nidardal». Kirkelig sett har Froland i mange hundre år hørt til Øyestad. Men det må ha vært eget sogn i 1425 da det nevnes i et gammelt dokument, selv om det var anneks under Øyestad. Det er mulig at Froland kan ha vært eget prestegjeld før svartedauen. Siden 1849 har Froland vært eget prestegjeld med egen sogneprest. Fra 1976 er Mykland sogn lagt til Froland kommune og prestegjeld. En vet ikke når den første kirken i Froland ble bygd. Etter reformasjonen må kirken som så mange på denne tiden, ha kommet i forfall. En kongelig resolusjon fra 1704 og en befaling fra stiftsskriver Torup i 1715 går ut på at kirken må rives for å gi plass for en ny.Biskop Jens Bircherod ville imidlertid ikke tillate at kirken ble revet før finansieringsplan for den nye var i orden. Hver gård måtte levere tømmer. Arbeidet med rivingen og bygging av ny, må ha gått fort. Alt må ha vært vel forberedt og arbeidsdagene var nok lange. Allerede samme høst Allehelgens dag 1.11.1718 kunne kirken vigsles. I biskopens fravær ble kirken viet av prost Dyrhuus i Holt. I biskopens brev stod det: «- bedes derfor Velærv. Hr. Provst vilde udi Jesu Nafn indvie Frolands Kierche -.» Kirken var oppført i tømmer som langkirke. Tårnet var tømret i høyde med skipets vegger, resten var reisverk. Fra først av bar tårnet spir, som senere ble byttet med et kors. Koret var skilt fra skipet med søylerekker og over kordøren to utskårne løver som holdt kongens navnemerke Christian VI med krone over. På bjelken under løvene stod følgende innskrift: «Gud til Ære og Kierken til Zirat Haver disse gode, ærlige og Gudfrygtige Mænd, bekostet denne Koersdør med Træverk og Staffering - som ere -.» En del inventar fra den nedrevne kirke ble flyttet over i den nye. Kulturverdier ble på den måten reddet: flamsk døpefat med motiv fra Maria bebudelse, to bronse lysestaker fra 15-1600, to kirkebøsser, klokkerens eikestol og renessanse-alterbord. Den gamle prekestol eller deler av den, kom på plass. I 1730 ble den ene av de gamle klokker byttet ut med en større, støpt av Anders Rise i Tønsberg. Det mest verdifulle inventar den nye kirken fikk må være altertavlen i barokk. Den ble malt av Mofens Fogh i 1735. Han har også malt korbuen. Trearbeidet til døpefonten ble gitt av «velagtede unge Karl Gulløv Andersen Øvre Blachstad anno 1750.» Kirken fikk også timeglass på prekestolen. Et Epitafium - minnetavle - som forestiller Kristi nedtagelse av korset, er muligens av hollandsk opprinnelse. Det er en gave fra J. Kuur 1755. Kirken hadde lukkede dører med gårdens navn. Den hadde galleri over inngangen og likeså på nordre langvegg. Utvendig var den bordkledd og tjærebredd. Senere ble den hvitmalt. Froland kirke beholdt stort sett sitt utseende til 1887. I det året ble det foretatt en stor ombygging ledet av byggmester Carl Svendsen fra Stokken. Kirken ble da forlenget flere fot og en fikk nytt kor og sakristier. Mye av det gamle inventar ble da fjernet, bl.a. altertavle og døpefont. Arendal fikk på den tiden ny kirke, og fra den gamle kirke fikk Froland kopier av Thorvaldsens Kristusfigur og dåpsengel utført i gips. Prekestol og benker ble helt fornyet. Alle stolerader ble nå frie. Denne ombygging var en del omstridt. Alt i 1937 begynte Finn Krafft restaurering av enkelte ting. I 1938 hadde arkitekt W. Swensen ferdig plan for full restaurering. Først etter siste krig kunne en ta fatt etter nevnte plan, ledet av arkitekt H. P. Thorne. Formann i restaureringskomiteen var Olav Mjåvatten. Restaureringskonsulent Krafft og hans assistent Odd Helland gjorde en stor innsats. Den praktfulle altertavle, prekestol med himling og den gamle døpefont kom på plass igjen. En fikk nye marmorerte benkevanger, og korbjelken med utsmykking ble satt opp igjen. Hele kirken ble malt i harmoniske farger. Det må nevnes at Bondekvinnelaget har gjort en stor innsats for kirken som også ellers har mottatt en rekke gaver, et vitnesbyrd om kirkens plass hos folket i Froland. Den 24.mai 1959 ble kirken høytidelig åpnet igjen ved biskop dr. Kaare Støylen. Det ble en stor dag for hele
Froland.
Bjarne Karsten Nenseter