Side 3
                                                                                                                                         Klikk på side   1,   2,   3,   4
 

Bernt Holm selv, etter pastell fra 1805. Han ble født i Kristiansand i 1765, da byen hadde 3 000 innbyggere. Gimle lå langt ute på landet, og uten bro over elva. Han brukte vel ferge fra Øvre fergested.
 

This is Bernt Holm from an 1805 pastel. He was born in Kristiansand in 1765 and at that time the town had a population of 3,000. Gimløe was far out in the country and with no bridge connections across the river. He would have had to use the ferry from the upper ferry landing.


 

           Foto: Torvald Slettebø, UiA

Han kalte seg Generalkrigskommisær, men tittelen hadde han kjøpt. Han hadde ingen tilknytning til det militære, før han i 1818 skaffet seg en adelig major som svigersønn.

-He called himsdelf "Genralkrigskommisær" - "Genral War Commissioner" from the title he had purchased, He had no military connections whatsoever until he gained an aristocratic major as a son-in-law.



    Foto: Torvald Slettebø, UiA

Ungdomsbilde av svigersønnen, major Julius Fredrik Arenfeldt, sønn av den danske adelsmann Christian Arenfeldt, general og kommandant i Kristiansand.

Den unge majoren giftet seg med Bernts datter Petronelle.

Og dermed var Bernt Holm ikke bare rik, men fin. Slekten var blitt adelig.

 A youthful portrait of the son-in-law.Major Julius Fredrik Arenfeldt, son of the Danish aristocrat Christian Arenfeldt, general and commander of Kristiansand.

The young major married Bernt's daughter, Petronelle. And so after this Bernt Holm was not only rich, but noble as well. The family had become aristocratic.



  Foto: Torvald Slettebø, UiA

Vi er i havestuen, møblert i en blandingsstil vi gjerne kaller historisme. Ytterst mot vinduet henger adelsmannen, ved siden av sin svigerfar. Helfigurbildet ved ovnen er av Christian Arenfeldt, løytnantens sønn, oppkalt etter sin fine bestefar. Han overtok Gimle i 1876, etter sine tre søstre. Inntil da hadde  han bodd på Eg, en annen av Bernt Holms mange eiendommer.

- We are in the reception room overlooking the garden, furnished in mixed styles, popularly known as a historical mixture. Nearest to the window hangs the portrait of the aristocrat, and then next to hm his father-in-law. The full-length picture by the stove is Christian Arenfeldt, the son of the lieutenant, named after his well-to-do grandfather.. He took over Gimle in 1876 after his three sisters. Until then he had been living at Eg, just another of Bernt Holm's many estates.



     Foto: Torvald Slettebø, UiA

Til venstre Christian Arenfeldts datter Ingerta, gift med oberstløytnant Omdal, over pianoet. Dermed har vi hele slektslinjen, fram til siste eier, nemlig deres datter Othilie Louise Arenfeldt Omdal,
i dagligtale Titti.


- To the left the daughter of Christian Arenfeldt, Ingerta, who married lieutenant-colonel Omdal,  portrait above the piano. From here we can trace the whole family line to the last owner, their daughter Othilie Arenfeldt Omdal, popularly known as "Titti".



    Foto: Torvald Slettebø, UiA

Oberstløytnanten med det mektige skjegg, og omkranset av frodige tapeter og draperier.

-The lieutenant with his remarkable beard, and surrounded by striking wall-paper and curtains.



     Foto: Torvald Slettebø, UiA

Hans kone Ingerta Arenfeldt Omdal er malt av Marcelius Førland, som har oppfattet henne som en mektig dame. Hun er altså mor til -

- His wife, Ingerta Arenfeldt Omdal painted by Marcelius Førland, who has interpreted her to be a poweful lady.  She is the mother of -



    Foto: Torvald Slettebø, UiA

- Titti Arenfeldt Omdal, den siste hersker på Gimle, til hun døde i 1982, og kommunen overtok herskapsgården, og gjorde den til museum. Fordi samme slekten virkelig har levd her, siden før 1800, gir det oss en serie levende  tidsbilder, med en herlig blanding av stilarter, helt fram til reiseradio og TV.

- Titti Arenfeldt Omdal, the last owner of Gimle until her death in 1982, when the local authority took over the stately home and turned it into a museum. The fact that the members of the same family have been living here since before 1800  provides us with a series of living pictures of the times right up to  portable transistor radios and television.



     Foto: Torvald Slettebø, UiA

Dette var Tittis dagligstue, hvor hun egentlig bodde. Det meste av huset ellers sto ubrukt, uoppvarmet, men  her var det trivelig. TV-en i hjørnet er diskret tilpasset biedermeier/nyrokokko-interiøret, og ser ut som et pent skap.

Vi ser inn i farens bibliotek/kontor -

- This is Titti's drawing-room, where she spent most of her time. Most of the house stood disused and un-heated, but there was a pleasant atmosphere here. The television in the corner has been discreetly placed in the biedermaier/new rococco interior, and looks like an attractive corner cupboard. Let's take a peep into her father's library/office....



     Foto: Torvald Slettebø, UiA

- for eiendommen måtte drives økonomisk, som gårdsbruk. Selv om jo det meste av inntektene kom gjennom salg og utparsellering av jordene til boligområder.
 

- since the property had to be managed as an estate, even i though most of the income came from the sale and lease of the fields for building projects.



 

     Foto: Torvald Slettebø, UiA

Bernt Holm "samlet" kultur: Malerier, men også bøker i mengder, som han neppe hadde tid til å lese. Fra auksjonen i 1835 ble det solgt ut 3 000 bind. Men ennå er det tilbake nok til å fylle mange hyller på Gimle.

- Bernt Holm collected "culture"; paintings and also a huge collection of books, which he could hardly have time to have read. 3,000 volumes were auctioned off in 1835. But still there were enough to fill the many bookshelve at Gimle.



    Foto: Torvald Slettebø, UiA

Vi ser fra biblioteket gjennom tre åpne dører helt inn mot spisesalen.

- From the library we can see through three open doors all the way to the dining-roo.



    Foto: Torvald Slettebø, UiA

Til daglig ble nok måltidene inntatt i den intime dagligstuen. Spisesalen her var mer for gjester og høytideligere anledninger. Og ved de store festene, som ennå forekom i Tittis tid, ble det dekket i annen etasje, i ballsalen eller i malerisalen. Som i riktig gamle dager.

- Meals on a day-to-day basis were normally taken in the smaller liiving-room. The dining-room here was more for guests and ceremonial occasions. And on these particular occasions, which were also celebrated in Titti's time the tables were laid in the first floor, in the ballroom or in the painting gallery. Just as in olden times.



    Foto: Torvald Slettebø, UiA

Det er gedigent dekketøy, med porselen og sølv, og tunge stilmøbler.

- This is a huge dinner service, with china and silver and heavy furniture.


    Foto: Torvald Slettebø, UiA

Lysekronen i taket er nok en nyere anskaffelse, men innkjøpt med følelse for staselig stil.

Når det har vært så mye utskifting av inventar, henger det også sammen med at Arenfeld-slekten arvet familiegodset Sæbø Gaard i Danmark, og det ble en viss utveksling av møbler og innbo mellom Gimle og Sæbø.

- The chandelier from under the ceiling is a new acquisition, purchased with a feeling of style and elegance.

That there has been comnsiderable change in furnishing the rooms is due to the fact that the Arendfeldt family also inherited the family estate  of Sæbo Gaaard in Denmark and there was a certain transfer of furnishing and fixtures betrween Gimle and Sæbo.



    Foto: Torvald Slettebø, UiA

Ikke bare pynt. Noe er gaver ved festlige anledninger, men det er også virkelige premiebegere: Gården drev i mellomkrigstiden sølvrev-avl, og vant priser på utstillinger.

- Not just for decoration. Some are presents from special occasions but there are also some real trophies. In the inter-war years the festate ran  a silver-fox farm and was amongst prize-winners at exhibitions.



 

Forrige side

Tilbake til "Museer og samlinger"                  Neste side

          Klikk på side   1,   2,   3,   4,