Side 3
Bernt Holm selv, etter pastell fra 1805.
Han ble født i Kristiansand i 1765, da
byen hadde 3 000 innbyggere.
Gimle lå langt ute på landet, og uten bro over elva. Han brukte vel ferge
fra Øvre fergested.
This is Bernt Holm from an 1805 pastel. He was
born in Kristiansand in 1765 and at that time the town had a population of
3,000. Gimløe was far out in the country and with no bridge connections
across the river. He would have had to use the ferry from the upper ferry
landing.
Han kalte seg Generalkrigskommisær, men tittelen hadde han kjøpt.
Han hadde ingen tilknytning til det militære, før han i 1818 skaffet seg en
adelig major som svigersønn.
-He called himsdelf "Genralkrigskommisær"
- "Genral War Commissioner" from the title he had purchased, He had no
military connections whatsoever until he gained an aristocratic major as a
son-in-law.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Ungdomsbilde av svigersønnen, major Julius Fredrik Arenfeldt, sønn av den danske adelsmann Christian Arenfeldt, general og kommandant i Kristiansand.
Den unge majoren giftet seg med Bernts datter Petronelle.
Og dermed var Bernt Holm ikke bare rik,
men fin. Slekten var blitt adelig.
A youthful portrait of the
son-in-law.Major Julius Fredrik Arenfeldt, son of the Danish aristocrat
Christian Arenfeldt, general and commander of Kristiansand.
The young major married Bernt's daughter,
Petronelle. And so after this Bernt Holm was not only rich, but noble as
well. The family had become aristocratic.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Vi er i havestuen, møblert i en
blandingsstil vi gjerne kaller historisme. Ytterst mot vinduet henger
adelsmannen, ved siden av sin svigerfar. Helfigurbildet ved ovnen er av Christian Arenfeldt, løytnantens sønn, oppkalt etter sin fine bestefar. Han
overtok Gimle i 1876, etter sine tre søstre. Inntil da hadde han bodd på Eg, en annen av Bernt
Holms mange eiendommer.
- We are in the reception room overlooking
the garden, furnished in mixed styles, popularly known as a historical
mixture. Nearest to the window hangs the portrait of the aristocrat, and then
next to hm his father-in-law. The full-length picture by the stove is
Christian Arenfeldt, the son of the lieutenant, named after his well-to-do
grandfather.. He took over Gimle in 1876 after his three sisters. Until
then he had been living at Eg, just another of Bernt Holm's many estates.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Til venstre Christian Arenfeldts datter
Ingerta,
gift med oberstløytnant Omdal, over pianoet. Dermed har vi hele
slektslinjen, fram til siste eier, nemlig
deres datter Othilie Louise Arenfeldt Omdal,
i dagligtale Titti.
- To the left the daughter of Christian
Arenfeldt, Ingerta, who married lieutenant-colonel Omdal, portrait
above the piano. From here we can trace the whole family line to the last
owner, their daughter Othilie Arenfeldt Omdal, popularly known as "Titti".
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Oberstløytnanten med det mektige
skjegg, og omkranset av frodige tapeter og draperier.
-The lieutenant with his remarkable beard,
and surrounded by striking wall-paper and curtains.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Hans kone Ingerta Arenfeldt Omdal er malt av Marcelius
Førland, som har oppfattet henne som en mektig dame. Hun er altså mor til
-
- His wife, Ingerta Arenfeldt Omdal painted
by Marcelius Førland, who has interpreted her to be a poweful lady.
She is the mother of -
Foto: Torvald Slettebø, UiA
- Titti Arenfeldt Omdal, den siste
hersker på Gimle, til hun døde i 1982, og kommunen overtok herskapsgården, og gjorde den til museum. Fordi samme slekten virkelig har levd her, siden før 1800, gir
det oss en serie levende tidsbilder, med en herlig blanding av stilarter,
helt fram til reiseradio og TV.
- Titti Arenfeldt Omdal, the last owner of
Gimle until her death in 1982, when the local authority took over the
stately home and turned it into a museum. The fact that the members of the
same family have been living here since before 1800 provides us with a
series of living pictures of the times right up to portable
transistor radios
and television.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Dette var Tittis dagligstue, hvor hun egentlig bodde. Det meste av huset ellers sto ubrukt, uoppvarmet, men her var det trivelig. TV-en i hjørnet er diskret tilpasset biedermeier/nyrokokko-interiøret, og ser ut som et pent skap.
Vi ser inn i farens bibliotek/kontor -
- This is Titti's drawing-room, where she
spent most of her time. Most of the house stood disused and un-heated, but
there was a pleasant atmosphere here. The television in the corner has
been discreetly placed in the biedermaier/new rococco interior, and looks
like an attractive corner cupboard. Let's take a peep into her father's
library/office....
Foto: Torvald Slettebø, UiA
- for
eiendommen måtte drives økonomisk, som gårdsbruk. Selv om jo det meste av
inntektene kom gjennom salg og utparsellering av jordene til boligområder.
-
since the property had to be managed as
an estate, even i though most of the income came from the sale and lease of the
fields for building projects.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Bernt Holm "samlet" kultur: Malerier, men
også bøker i mengder, som han neppe hadde tid til å lese. Fra auksjonen i
1835 ble det solgt ut 3 000 bind. Men ennå er det tilbake nok til å fylle
mange hyller på Gimle.
- Bernt Holm collected "culture";
paintings and also a huge collection of books, which he could hardly have
time to have read. 3,000 volumes were auctioned off in 1835. But still
there were enough to fill the many bookshelve at Gimle.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Vi ser fra biblioteket gjennom tre åpne
dører helt inn mot spisesalen.
- From the library we can see through
three open doors all the way to the dining-roo.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Til daglig ble nok måltidene inntatt
i den intime dagligstuen. Spisesalen her var mer for gjester og høytideligere
anledninger. Og ved de store festene, som ennå forekom i Tittis tid, ble det dekket i annen etasje,
i ballsalen eller i malerisalen. Som i riktig gamle dager.
- Meals on a day-to-day basis were
normally taken in the smaller liiving-room. The dining-room here was more
for guests and ceremonial occasions. And on these particular occasions,
which were also celebrated in Titti's time the tables were laid in the
first floor, in the ballroom or in the painting gallery. Just as in olden
times.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Det er gedigent dekketøy, med
porselen og sølv, og tunge stilmøbler.
- This is a huge dinner service, with
china and silver and heavy furniture.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Lysekronen i taket er nok en nyere anskaffelse, men innkjøpt med følelse for staselig stil.
Når det har vært så mye utskifting av
inventar, henger det også sammen med at Arenfeld-slekten arvet
familiegodset Sæbø Gaard i Danmark, og det ble en viss utveksling av møbler
og innbo mellom Gimle og Sæbø.
- The chandelier from under the ceiling is
a new acquisition, purchased with a feeling of style and elegance.
That there has been comnsiderable change in
furnishing the rooms is due to the fact that the Arendfeldt family also
inherited the family estate of Sæbo Gaaard in Denmark and there was a
certain transfer of furnishing and fixtures betrween Gimle and Sæbo.
Foto: Torvald Slettebø, UiA
Ikke bare pynt. Noe er gaver ved
festlige anledninger, men det er også virkelige premiebegere: Gården drev
i mellomkrigstiden sølvrev-avl, og vant priser på utstillinger.
- Not just for decoration. Some are
presents from special occasions but there are also some real trophies. In
the inter-war years the festate ran a silver-fox farm and was amongst
prize-winners at exhibitions.