Høvåg kirke
Foto 2006: Torvald Slettebø
Tekst: Randi Stensby
English text: Derek Murphy
Tilbake til
Startsiden
Neste side
Klikk på side 2, 3, 4,
5,
6
Tillegg:
Store bilder, med tekst av
Bjarne Karsten Nenseter, på side 6,
Tre sagn forteller om byggingen av Høvåg kirke. De handler om
fire hjørnesteiner, et kors og ei kirkeklokke, alt viktige elementer i et
kirkebygg. Felles for de tre sagnene er at en høyere makt bestemte et
annet byggested enn hvor kirkefolket planla kirken.
- De fire hjørnesteinene var plassert i
nærheten av Ulvøysund. Plutselig satte det inn med et forferdelig uvær, og
da været hadde gitt seg, var steinene borte, men ble funnet igjen nøyaktig
der kirken står i dag !
-
Korset ble plassert på Kjøstveit (Gausvollen). "Her skal kirken stå."
Neste morgen var korset borte, men ble funnet igjen der kirken står i dag.
- Kirkeklokken var ankommet til kirkebygget, som nesten sto ferdig på Hærklev, mellom Ribe og Knavik. En natt forsvant kirkeklokken, men ble
funnet igjen, og nytt kirkebygg reist, der kirken står i dag.
(Etter Vidar Corn Jessen)
The
three legends of the building of Høvåg church are based on four corner
stones, a cross and church bells - all important elements in a church. The
common theme in all three legends is of a higher power deciding on a different
site for the building than first planned by the church authorities.
- The four corner stones had been placed near Ulvoysund. A sudden ,terrible storm arose and when it was over, the stones had disappeared only to be found where the church is today.
- The crucifix was erected at Kjostveit "Here the church is to stand" The following day the crucifix had disappeared to be also found where the church is today
- The church bell was hung in the church, built at Hærklev between Ribe and Knarvik. One night the bell disappeared, but was found and the new church was built where the church is today.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
1.
Høvåg kirke i Lillesand kommune ligger tett inn mot en fjellknaus, og den
er øst-vest orientert. Et så vanskelig utgangspunkt for et kirkebygg fører
til sagn om at høyere makter grep inn.
Kirken var opprinnelig en langkirke av gråstein, Heyvaaga kirkja, fra
1100-tallet.
Høvaag Church in Lillesand local
authority lies close into a rocky outcrop on an east/west line. Such a
difficult site for the church has lead to the legend of a higher power
stepping in.
The church was originally a single nave
building of grey stone, Heyvaaga church from the 12th century.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
2.
"Kirken i Høvåg sogn" heter det i offentlige papirer fra 1416.
Middelalderkirken var uforandret til 1767. Tomten ga ikke plass til
utvidelse til full korskirke. Men med tilbygd vestfløy ble kirken dobbelt
så stor. Lars Albretsen var byggmester. I 1787 fikk kirken også
våpenhus og tårn.
In official documents dating from
1416 it was known as "The church in Høvaag parish". The
site did not allow any extension to a crucifix formed church. However with
the extension of the west wing the building was twice the original size..
Lars Albretsen was the master builder behind the project. In 1787 a
vestibule and tower were added.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
3.
I frodig Høvåg-natur fører en idyllisk kirkevei opp fra Kirkekilen.
"Saa var her en søndag at almuen stimlet sammen til kirke for riktig at bytte nyheder ut. Søndag var det, og alle ville tidlig frem. Det var saa rart med det, de saa hverandre ikke så tidt - de vilde gjerne ha sig en prat før de krummet seg ind gjennom kirkedøren. "
Slik beskriver Gabriel Scott livet på
kirkebakken på 1700-tallet i sin bok: "Jernbyrden" fra 1915.
In the novel " Jernbyrden"
from 1915 the well-known Norwegian writer Gabriel Scott describes church
life from Høvaag in the 18th century.
Here an idyllic path leads through
luxuriant surroundings up to the church.
4.
Kirkens eldste regnskapsbok, en såkalt Kirkestol, forteller utførlig om
hvordan allmuen i Høvåg etter kongelig auksjon i 1723 ble eiere av kirken.
Kongen i København Fredrik IV, var i stor pengemangel etter Den store
nordiske krig, og ved reformasjonen tilfalt kirkegods
kongen. Både Vestre Moland og Høvåg, som på den tid var annekskirke til
Vestre Moland, ble auksjonert på den tiden.
I Kristiansand Stift ble 155 kirker solgt.
The oldest church accounts give
detailed information of how by the royal decree of 1723 the church came into public ownership.
King Frederick 1V in Copenhagen was very short of money after the
Nordic Wars and with the coming of the Reformation all church
property belonged to the monarch. Høvåg church, just as the main parish
church of Vestre Moland was sold by auction. All in all 155 churches in
the diocese were sold outright.
5.
"De Kgl. Vilkaar og Conditioner" med 12 paragrafer setter strenge krav til
de nye eiere. Hvis ikke kirken holdes i tilbørlig stand og hevd, skal
allmuen ha forspilt sin eiendiomsrett til kirken, "som da uimodsigelig og
uigjenkaldelig hjemfalder Oss." (Altså kongen).
Ved kjøpet var kirken i høy grad "brøstferdig". Kirkestolen viser at
vedlikeholdsarbeid bla satt i gang. Innkjøp er nøye bokført fra bjelker og
takstein til spiker.
Conditions
for public ownership were extremely strict and the building was to be
properly maintained.
6.
Folk i Høvåg har tatt vel vare på sin kirke med reparasjoner, tilbygg og
ominnredninger helt opp til vår nærmeste tid. Gabriel Scott skriver
om kirken som den var i 1787: "Imens laa kirken tilbake paa muren, hvidkalket over
det hele, og bredte som en hørbar stillhed omkring sig, mens den pekte
opad mot skyen med sitt lille, uskyldige taarn."
Parishioners in Høvåg have always taken great care of their church
with necessary repair work, additional buildings and furnishings right up
to the present day.
7.
Gården Folkvang, den blir også kalt Scottgården.
Gabriel var 8 år gammel da faren Svend Holst Jensen ble prest i Høvåg.
The Folkvang famstead, also known as the Scott farmstead. Gabriel was
just eight years old when his father was appointed as the incumbent at
Høvaag.
8.
Gabriel Scott varden.
Bildehogger Nic Schiøll har utført bronserelieffet. Teksten på
minnetavlen: Ungdomsår i Høvåg 1882-91, og et sitat:
"Den nøysomme har det opladte sinn."
The Gabriel Scott memorial by the sculptor Nic Schioll
9.
Slutten av 1700-tallet var urolige tider. Chr. Lofthus, en dyktig
gårdbruker, ble leder for bøndene i saken mot embedsmennenes maktovergrep.
Han hadde en stor del av allmuen i Høvåg med seg. I "Jernbyrden" skildrer
Scott den opphissede stemningen: "Folk mødte væbnet til kirken, som for
hundrede aar siden og mere, vaabenhusene i Høvåg og Moland ble hver søndag
til krigsarsenaler. Her sto økser, børser og sabler opstillet i krokene,
her hang pistoler og lange kniver paa væggene."
The end of the 18th century was a period of
unrest. Chr. Lofthus was a most capable leader of the local farmers in their struggle against the
power of the civil service. He gained overwhelming local support. In his
novel "Jernbyrden" Scott describes the situation. Parishioners
attended church armed. The vestibules of Moland and Høvaag churches were
turned into arsenals with axes, shot-guns and swords stacked away in the
corners and pistols and long knives hanging on he walls.
10.
Nils Gammelsen bygde tårnet. Scott har en fornøyelig samtidig respektfull
beskrivelse: "Her er jo ingen størrelse paa det. Som det kan sees den dag
i dag. Det ligner mest paa en lyseslukker, som de har sat fra sig paa
taket, men folk var litet forvændt den tiden og syntes det var store ting
som det var. Ellers er det ikke stygt heller, og det klær kirken paa et
vis, for saavidt som det passer til den og er like saa prunktløst som
huset."
The church tower was built by Nils
Gammelsen and was greatly admired by Gabriel Scott
11.
Kirken har to klokker i tårnet. Klokken fra 1937 fra O. Olsen og Søns
klokkestøperi ved Tønsberg. Den har et relieff med Bibelen og samme
innskrift som på altertavlen: Soli Deo Gloria - Gud alene æren.
This bell is one of two in the
belfry. It dates from 1937 and is from the foundry of "O.Olsen og
Sons". It has been engraved with a picture of the Bible and the same
inscription as on the altar piece "Soli Deo Gloria"
12.
Den eldste klokken er pyntet med en bord, og har innskriften:
Me Fecyt - (Jeg gjorde den) Hans Meyer anno 1660
The older bell dates from 1660 and is
inscribed with "Me Fecyt".
13.
Trapp opp til klokkene i tårnet.
Oppe tårnet finner vi Scotts signatur: Gabriel Scott Jensen, 29/3 1891.
The stairs leading up to the belfry,
where Scott has inscribed his signatur with "Gabriel Scott Jensen
29/3 1891"
14.
Man behøver ikke lenger klatre opp i tårnet for å ringe eller kime til
helg og høytid. På 1980-tallet ble det installert elektrisk ringing som
betjenes fra våpenhuset.
It is now no longer necessary to climb up
into the belfry to ring the bells for Sundays and special occasions.
In the 1980 an electical system from the vestibule was installed.
15.
Et historisk minne.
A historical monument