Side 6

Side 6

Bildebredde beregnet for de nye breiskjermene.
Blir bildet for stort, zoomer du ut slik:
Hold nede Ctrl-tasten og klikk - (bindestrek/minus).
Zoom inn igjen med Ctrl og +

Tilbake til Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4, 5, 6,

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
76.

Følgende tekst er hentet fra Bjarne Karsten Nenseters bok
”PÅ KIRKEVANDRING I AUST-AGDER”, som han utga i 1993,
på grunnlag av sine artikler i Agderposten i 1950-årene,
da han var prest i Aust-Agder.
Vi gjengir her teksten med tillatelse fra Nenseters arvinger:

HØVÅG KIRKE

Høvåg utgjør den sørvestlige delen av Vestre Moland prestegjeld. Som Vestre Moland i det hele, har Høvåg en kyststrekning som hører til de vakreste partier av sørlandsskjærgården. I de senere år er her gjort en rekke rike funn fra yngre steinalder. De forteller at Høvåg ble tidlig bebygd. Det ligger flere gårder inne i landet, men den største bebyggelsen har vi langs kysten. Navn som Skottevik, Ulvøysund og Gamle Hellesund taler om noen av Sørlandets mest kjente sommersteder.

Alt i middelalderen fikk Høvåg sin egen kirke. Dens historie går tilbake til 1100-tallet, muligens enda lenger. I flere hundre år hørte den til Vestre Moland, men ble eget prestegjeld fra 1864. Siden kommunesammenslåingen i 1962 er Høvåg igjen lagt til Vestre Moland. Opprinnelig var kirken en langkirke i stein, ca. 10 m lang. I 1768 ble den forlenget til det dobbelte. Byggmester var Lars Albretsen Øvernes fra Holt som også sto for ombyggingen av Holt kirke og flere andre.

I 1828 fikk kirken et tilbygg. Det året ble det bygget en korsarm midt på nordre langvegg. Den er kirkens hovedskip. Alteret ble plassert midt på søndre langvegg med prekestolen over alteret. Bak alterpartiet ligger kirkens sakristi som er oppført i tømmer. Etter ombyggingen fikk kirken ca. 330 sitteplasser. Kirken har ved denne ombygging fått en særpreget form, en såkalt T-form. I 1831 fikk den tårn. Det store våpenhus fungerer som kirkestue. Høvåg kirke har en vakker altertavle i renessanse fra ca. 1650 med den oppstandne Kristus i midtfeltet. På den ene side er den flankert av en kvinneskikkelse med inskripsjonen Fides (troen) og på den andre siden Spes (håpet) symbolisert ved en kvinne med en due i den ene hånden og med den andre støttet til håpets symbol, ankeret. Øverst på altertavlen finner vi lovens to tavler. Tavlen har en vakker ramme med dekorativ akantus.

Prekestolen er trolig fra samme tid og har fire felt som har hatt bilder av de fire evangelister.

Det vakre og fargerike interiør ble ved midten av forrige århu. overmalt her som så mange andre steder. Ved århundreskiftet fikk den nye benker. I 1904 fikk den orgel. Kirken har to kirkeklokker, en fra 1660 og en fra 1937.

Det gikk med Høvåg kirke som så mange andre. Menigheten kunne ikke glemme den fargeprakt kirken tidligere hadde hatt. I 1934 begynte restaureringsarbeidet som først ble fullført i 1966. Fargene i altertavlen ble avdekket, og de før nevnte motiver flyttet til en ny plass så den kom lavere og nærmere menigheten. Benkene fikk nye endestykker og det ble lagt inn elektrisk lys. Kirken har også fått elektrisk oppvarming. Videre har den fått nytt prektig orgel.

Med sin særpregede form, sitt vakre interiør og sin fine beliggenhet hører Høvåg kirke med til de interessante og verdifulle kirkehus vi har langs sørlandskysten.

Bjarne Karsten Nenseter