Holt kirke
Foto 2006: Torvald Slettebø
Tekst : Randi Stensby
Side 1
Tilbake til
Startsiden
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6,
7, 8
Store bilder, med tekst av
Bjarne Karsten Nenseter, på side
8,
Holt var et godt valg for de første landnåmsmenn som kom inn fra kysten.
De ryddet eik og kratt og la grunnlaget for de første storgårdene. Kanskje
samlet man seg i et hov, som med tiden ble ombygd for en ny tro i et
ordnet kristent samfunn.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
001.
Slik vi ser kirken der den ligger høyt og fritt innrammet av
kirkegården med gammel mur, og med staselig inngangsportal, viser den tilbake på 800-hundre års kristen tradisjon.
Før steinkirken, som i dag er en del av den nåværende kirken, ble bygd på 1100-tallet,
var Holt norrønt "hellig sted", et gammelt kult-sted. Vi kan lure på
hvor dramatisk den var, overgangen mot kristen tid, den gang hov ble til kirke.
Dit styrte den gjæveste drott sin gang.
Der knelte den stålkledde kjempe,
og lærte ved messe og ottesang
den stolteste vrede å dempe.
A. Reitan
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
002.
Her går den gamle ferdselsveien forbi. Den har hatt beskivende navn
gjennom tidene: Kongeveien, Postveien, Stålveien, Vestlandske hovedvei,
men for holtingene først og fremst Kirkeveien. Kirken skimter vi helt til
venstre. Til høyre prestegården og rødmalt almuestue.
Til denne sletta har man flyttet det eldste fornminne i Holt som viser
gravskikker. Dette er et gravmonument av sjelden type, flyttet fra Dalane,
noe lenger sør, hvor
steinene sto i et større gravfelt.
Tre bautasteiner danner hjørnene i trekantgraven. En hellelignende stein er reist i sentrum.
Graven er fra 200 til 300 e.Kr.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
003.
Denne steinsettingen er et av de få
minnesmerker vi har fra gammel kult her i Holt. Tidligere tiders gravhauger er
det få spor igjen av.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
004.
Feltet ble utgravd av Universitetet i Oslo i 1957. Det hadde tydelige spor
etter gravrøvere.
-
Foto: Torvald Slettebø, Seniorsenteret ved Høgskolen i Agder
005.
"Etter slike menn som
det hadde vært mannsmot i, skulle de reise bautasteiner.
Det hadde Odin bestemt".
Snorre Sturlason i Ynglingatal.
-
006.
Akvarellen av Holt kirke og prestegård
fra 1832, forteller om utvikling av kulturlandskapet.
Det store kirkesognet ble delt i 1812. Dybvåg ble skilt ut, og
personelkapelan i Holt, N. Tvede, ble utnevnt til sogneprest i Dypvåg, og
her ble Elise Amalie Tvede født i 1815. Den 17 år gamle Elise Amalie malte bildet det siste året hennes far var
prest.
Bildet var et minne hun tok med seg til
Amerika, dit hun senere emigrerte. Helt overraskende kom nylig en kopi
tilbake til Norge. Originalen eies av Elises oldebarn, som bor i Texas.
Den
var ukjent i Norge inntil den amerikanske forskeren Charles M. Russell
overlot en kopi til By- og Sjøfartsmuseet i Lillesand.
-
007.
Portrett av 15 år gamle Elise Tvede, malt av vår store portrettmaler Mathias Stoltenberg
(1799 - 1871), utdannet i København og representert med 13 portretter på
Nasjonalgalleriet. Museumsbestyrer Alvhild Gulbrandson ved Lillesand by-
og sjøfartsmuseum har skaffet portrettet av Elise Tvede og opplysningene
om henne.
Mikael Selmer fikk dette bildet. av en pasient da han var
distriktslege i Holt.
Elise hadde slektninger på Næs jernverk og kontakten hun fikk med skolen
Jacob Aall drev der, og det intellektuelle miljøet, betydde mye for
utviklingen av hennes personlighet og interesser i livet. Hun var godt
skolert på de felt som "dannede" piker burde beherske. Men foreldrene
sørget for at hun fikk mer boklig lærdom og teoretiske kunnskaper. Det var
uvanlig at unge embedsmannsdøtre tok seg betalt arbeid. De kunne til nød
bli guvernanter og bo i en familie. Men Elise "holdt skole" i Tønsberg.
Skolen ble drevet av slektninger og venner fra Næs jernverk. Det var i
Tønsberg hun møtte "sin dyrebare Svend". Det var to sterke personligheter
som giftet seg i Vestre Moland kirke i 1839. De delte et religiøst
livssyn og troen på at det var en plikt å utføre uegennyttig arbeid for de
fattige. Sven Foyn var skipper, og brukte mye tid og krefter på arbeidet
sitt. Han hadde sin mening om hvordan en kone burde oppføre seg. Elise var
fast bestemt på å bruke sitt gode hode til beste for fler enn sine
nærmeste. Skilsmisser var en sjeldenhet og førte til sosial fordømmelse.
"Vi passet ikke sammen", skrev hun. "Vi skiltes som venner, og Svend Foyn
har i sannhet vist seg som en trofast venn, da han etter min anden manns død flere gange hjalp meg med
betydelige pengegaver." Det var da hun hadde emigrert, og var farmerkone i
Texas. Hun hadde giftet seg med Wilhelm Wærenskiold og fått tre sønner.
Hun holdt kontakten med Norge gjennom brev og atikler. Hun underviste de
norske barna, hun tok initiativ til å få bygget skole og kirke. Hun
startet, bokklubber, studiesirkler og avholdslag. Hun ble kalt "The Lady
with the Pen." Hun deltok ivrig i samfunnsdebatten, blant annet om
slavespørsmål og rusproblem. Hun døde i Texas i 1895.
-
008.
Bilde av Holt kirke, prestegården og allmuestuen, som den gang var
okergul, er malt i 1840. Den gang var tårnet malt svart. Fra 1901 har det
vært hvitmalt. Kunstmaleren Knud Geelmuyden Bull var elev av J. C. Dahl og
I. M. Calmeyer. Han er bror av den verdensberømte fiolinisten Ole B. Bull.
Det er presten Andreas Fayes kyr som beiter på jordet utenfor den solide
kirkegårdsmuren.
-
Foto: Torvald Slettebø, Seniorsenteret ved Høgskolen i Agder
009.
Holt var opprinnelig hovedsognet og stort og rikt. Helt til 1705 omfattet
Holt prestegjeld det som senere er blitt i alt 9 sogn: Holt, Tvedestrand,
Dypvåg, Flosta, Tromøy, Stokken, Østre Moland, Arendal, og Barbu.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
010.
I midten Almuestuen og to stolpehus. Stallrekken til venstre ble revet i
1939, stolpehusene noe tidligere.
Hestestallene var nødvendige for
kirkefolk som kom kjørende langveis fra, omtrent som parkeringsplasser er
nødvendige i dag for bilkjørende.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
011.
Prestegården, ferdigbygd i 1718, står som en staselig herregård den dag i
dag. Det som gjør Holt prestegård spesiell er at i to av stuene i annen
etasje, startet i 1839 Christiansands Stiftsseminar. Stiftet, bispedømmet,
omfattet også Rogaland. Her var de seminarister, dikteren Arne Garborg fra
Jæren, den senere statsminister Jørgen Løvland fra Evje, og skolemannen
Andreas Feragen, som senere ble degn, klokker, i Holt i 60 år.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
012.
I den rødmalte allmuestua mellom
prestegården og kirken hadde seminarelevene et rom til sang- og
musikkøving. Her hadde sangkoret øvelser og elevlaget møter, hvor Arne
Garborg var en ivrig debattant.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
013.
Da Norge ble kristnet og kirker bygd, fikk bygdefolket fri fast gravplass
av kirken. Det ble nok gjort forskjell også i døden. 1346 sendte erkebisp
Arne ut et rundskriv der han ber alle om å vise vørnad for de døde og
følge dem til den til siste kvilestaden, fattige og rike, for i døden er
alle like fattige.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
014.
Holt kirke er blant de eldste på Sørlandet. Slik den står i dag med
korsarm, tårn og spir er den vokst ut av den opprinnelige rektangulære
steinkirken. Ettersom folketallet økte utover på 1700-tallet ble det behov
for å utvide kirken. Den østre steinveggen ble revet , to fløyer i solid
lafta tømmer satt til, og Anno Christi 1753 ble kirken forandret fra en
langkirke til en korskirke.
I "Holts Prester og Prestegjelds
Historie" skriver Andreas Faye: "Uagtet der i de faaregaaende
Presters Tid var foretaget betydekige Reparationer ved Holt gamle murede
Kirke, saa befandtes den nu ei længere at kunne romme den raskt tiltagende
Folkemængde.
Man maate derfor aaret 1753 foretage en stor Udvidelse. Kirkens østreMur
ble nedrevet og den murede Langkirke forandret til en Korskirke ved
Tilbyggelsen af anseelige Fløye af Tømmer."
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
015.
De tykke svarte strekene, markerer murene i steinkirken. Vi vet lite om byggingen av steinkirken, og vi undres: Hvor kom steinene fra, hvem hadde kompetanse til å reise et slikt kirkerom i kistemur. I dag ville vi kalle det et stort prosjekt, som fikk noe statsstøtte.
Sigurd Jorsalfar (1103 - 1130) hadde innført tiende til fordel for kirken.
-
016.
To bilder i omtrent samme bildevinkel, kanskje sett fra talerstolen.
Bildet til venstre fra før 1906.
Like overfor Kapteinstolen går det en
trapp opp til et galleri - et kor, eller trev - som det også kalles. Fram
til 1840 satt folk fra blant annet Vivesøl, og galleriet ble derfor kalt
Vivesølkoret.
Men så kom kirkeorgelet, og dermed fikk koret nytt navn: Orgelkoret. Fra
Orgelkoret kunne folk gå videre til Brugskoret, som hang på nordveggen i
steinkirken. (Venstre bilde). Brugskoret hadde plass til noen av funksjonærene ved Næs
verk. Dette galleriet ble fjernet i 1906, samtidig med at orgelkoret ble
ombygd.
Da kunne det bli plass til det gamle alterbildet her på den ledige
nordveggen..
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
017.
Kirkefolket var vant til å fryse under gudstjenesten, men så for bare
drøyt 100 år siden, ble det satt inn to kakkelovner, midt i kirken, en på
hver side av korskipet. Varmt ble det vel ikke, men de slapp å fryse.
Klokker Andreas Feragen: "To store
Kakkelovne er anbragt i Kirkens Midte, og kom i stand ved frivillige
Sammenskud i året 1880, hvorved inkom i alt kr 867,80 der strak godt til
baade Fundamentering, Ovne og Kobberrør".
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
018.
Danskekongens kriger var kostbare. I 1719 bestemte kongen at de
norske kirkene kunne selges. Kristiansandsbiskopen protesterte til ingen
nytte. Alle kirker ble taksert, og folk fikk til sin forferdelse vite at
kirkene ble lyst ut til offentlig auksjon. Holt hovedkirke og Tromøy
anneks ble solgt 7. november 1724, men kjøperen, stiftsbefalingsmann Liljenpalm i Kristiansand, solgte allerede 5. januar 1725 kirken til
bygdefolket.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
019.
Gjennom århundrene er Store-stette, hovedporten inn til kirkegården og
kirken, bevart og er et vakkert minnesmerke for kirkefolket om
slekter som har gått foran. Porten ble laget i 1756, av Erik Snedker.
Det har trolig vært to overbygde porter i kirkegårdsmuren, Lille-stette mot
sør, men denne åpningen har ikke lenger noen overbygning.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
020.
Det var ikke uvanlig at det sto en gapestokk på kirkebakken. Kirketugt er
et ord omtrent uten innhold i vår kirke i dag. Men det har vært reelt både
før og etter reformasjonen. I kirkeregnskapet for Holt for 1768 er anført
som utgift til Henrik Myren for en gapestokk 2 Mark, til smeden for
jern dertil 12 skilling..
1765 avskaffedes ved kongelig forordning ei blot den offentlige Absolution for Leiermaaal, men også Bøder og anden Straff for samme" Dette bekymret sokneprest Hans Speilberg. Han
" fryktede
nemlig for at en gavnlig Dæmning mod Tidsalderens Letsind og Usædelighed
derved skulde borttages".
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
021.
I det opprinnelige kirkerommet innenfor denne metertykke kistemuren, sang
de den gang som nå Kyrie, Gloria, og Sanctus. Av selve
messen som var på latin, skjønte folk lite. Men mange av de katolske prestene var
av bondeætt og kjente landets sed og skikk, og de forsto hverandres tale.
Reformasjonen kom helt overraskende på allmuen, og ble innført med tvang i 1536.
Etter kongelig ordre skulle man forandre sin tro. Det kom nye bud og nye
forbud. Mange av de lutherske prestene kom fra Danmark.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
022.
Korene hadde egen inngang utenfra. Denne trappegangen fører opp til
prestekoret, der prestefamilien satt i sitt eget pulpitur.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
023.
Utstillingsmonter plassert i det lyse rommelige inngangspartiet i
tårnfoten eller våpenhuset. Denne nederste delen av klokketårnet,
tårnfoten, er trolig bygd som et tilbygg til steinkirken i 1680-årene.
Navnet våpenhus er en arv fra gammel tid, overført fra hov og ting til
kirke:
"Varg i veum", ulv i helligdommen, er et uttrykk fra norrøn tid om den som
krenket et fredlyst sted. Her i våpenhuset måtte kirkegjengerne henge fra
seg våpnene.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
024.
Holt kirkes "tavle" Anno 1775. Under gudstjenesten var det vanlig at
kirkevergene gikk omkring med en tavle eller en pose på en stang for å
samle inn gaver, tavlepenger.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
025.
Siden tavlen er utstyrt med bjelle, kan vi tillate oss å tro at det var
for å vekke folk opp fra gudstjenestesøvn.
Kgl forordning 1645: "For at raade Bod paa den skadelige Søvn i Kirken,
skal i hver Kirke ansettes en som med en lang Stok skulde støde til dem
der var falne i Søvn".
-