Side 3
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6,
7, 8
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
040.
Christian
Suckow viser sin frodige fantasi til ære for dåpsbarna, skåret som prinser.
Med gyldne kroner bærer de den luftige dåpsbaldakinen.
Ved siden av de overdådige rokokkoutskjæringene på dåpshuset, henger
en av de fint skårne salmenummertavlene. De har vært i bruk i mange år,
og vist til salmer i Kingos så vel som i Landstads salmebok.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
041.
Fra 1645 skulle kvinnene få synge med i salmesangen. Kgl. forordning fra
1645 påbød: "At Kvindekjønnet istedenfor som hidtil at knæle tause ned
under Sangen, skulle sitte oppe og synge med."
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
042.
Veien kunne være lang og besværlig, men et besøk i kirken var for mange en
god hvileeplass på pilgrimsvandringen gjennom livet.
"Tider skal komme.
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himmelen
i sjelens glade pilgrimssang.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
043.
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!"
Ingemann
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
044.
Fronten på orgelgalleriet er delt inn i 14 felter. De syv feltene til
høyre er bare marmorert, men feltene til venstre har malerier av 7
apostler. Maleriene er sannsynligvis eldre enn 1753, og ble flyttet hit
fra steinkirken ved utvidelsen til korskirke. Maleriene hjalp folk å lære
navnene på apostlene og symbolene gjorde det lettere å huske hvem var
hvem.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
045.
Johannes med en kalk som en slange
slynger seg ut av. Jakob den eldre med pilegrimstaven og Jakobshatten.
Paulus, hedningenes apostel, med sverd og bok. Andreas med X-formet kors
som vi kaller Andreaskorset.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
046.
Peter i rød kappe,
med nøkkel til himmerikets port.
Judas Taddeus med knortestaven. Både han og den neste, som antagelig er
Jakob d.y. er uten glorie og har ikke Sanct foran navnet.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
047.
På nordveggen i steinkirken henger den eldste altertavla i Holt. Det er et
alterskap i eik. Med de to sidefløyene kunne skapet lukkes. Det er fra
midten av 1500-tallet, og laget ved et verksted ved Limfjorden på Jylland.
På sidefløyene ser vi Moses og Aron. Moses holder et strå av siv, kanskje for å symbolisere at han ble funnet i sivet ved Nilen. Dette motivet er meget uvanlig.
På høyre fløy Aron, som var
yppersteprest. Han holder et røkelseskar.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
048.
"Da de dage var tilstæde
At Guds Søn skulle lide Død
Lod hand et Maaltid berede
og de tolf med seg indbød
Og han skichet dem til Sæde
Bad de vilde med ham æde
Af det stegte Paaskelam
Hvilchet han lod bære fram."
Petter Dass
-
049.
I kallsboka skrev sogneprest Knut Strandskogen: "Under restaureringen av
kirken i 1953 fant vi to gamle malerier i en krok oppe i tårnet. Jeg tok
vare på dem, og fikk riksantikvaren til å forestå restaureringen. De er nå
hengt opp i kirken. Det ene forestiller Jesu dåp, det andre Jesus i
Getsemane. Riksantikvaren uttalte at dette var verdifull kunst."
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
050.
"Herre! jeg er indkommen i dette dit Hellige Hus at høre hva du
Gud Fader min Skaber, du Herre Jesu min Frelser, du ærverdige Hellig Aand,
i Liv og Død min Trøsterman vil tale til mig.
Herre! oplad nu saaledes ved din Helligaand for Jesu Kristi Skyld
mit Hjerte, at jeg kan af Prædiken lære at sørge for mine Synder, og at
Tro i Liv og Død på Jesum, og hver Dag i et helligt Liv og Levned mig
forbedre: Det høre og bønhøre Gud ved Jesum Kristum, Amen"
Den gamle klokkerbønnen fra 1800-tallet
-
051.
"Maleriet som fremstiller Jesus bedende i
Urtegaarden, blev til på en meget vakker maade", skriver klokkeren i Holt
Andreas Feragen. "En ung dansk Kunstmaler, Knud Møller, gjestede i 1837
ved gjennomreise Jernværkseier Jakob Aall, og aktede seg til Dusseldorf
for at uddannede sig videre i sin kunst. Til Reise og Ophold vilde Aall
gjerne rette ham nogen Hjelp, men var ræd for at saare ham ved at tilbyde
ham en Pengegave, og han spurgte derfor sogneprest Faye om et godt Raad.
Hertil var denne straks paa det rene og sa: "Bed ham om at male et
passende Billede til Altertavlen. Det vi har er alt andet end triveligt."
Da Maleriet var færdigt, honorerede Aall ham med 300 Spesiedaler. Denne
betaling fandt nok Møller at være mere end nok, hvorfor han bagefter
leverede et mindre stykke forestillende en due omgivet af Englehoder, der dækker et ældre Maleri høiere oppe paa Tavlen:"
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
052.
Like overfor Aale-koret er Prestekoret montert. Det ble satt opp i
prestefamilien
I. Hvistendals tid 1747 - 1764, en av de mange danske
prester. Koret er smakfullt dekorert med en blomsterkrans i hvert felt.
Hvistendal var den siste prest som ble begravet i kirkekjelleren.
Prestefamilier benyttet prestekoret fram til 1947.
Prestekoret, som de andre korene, hadde egen inngang utenfra.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
053.
Lenge var det et tredje pulpitur, det såkalte Smith-koret, eller
Tvedestrandkoret, bak oss når vi som her ser mot Prestekoret. Det ble
overflødig da Tvedestrand fikk egen kirke i 1861, og koret ble tatt ned i
1906.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
054.
Det såkalte Aall-koret er bygd for jernverkseier Ulrich Schnell kort etter
at korskirken sto ferdig 1756.
Schnell gav 400 Rigsdaler til
kirkebyggingen. Alle bidragsytere, ned til husmenn som gav en ort, er
notert i kirkeregnskapene. Det var bare få som gav så mye som 10 Rd.
Da verkseieren og hans kone døde,
ble de plassert i et av gravkamrene under kirken.
Ulrich Schnell, som levde lengst, har i et gravskrift gitt hustruen Anna Dorthea et vakkert ettermæle.
Sønnen Jacob Schnell, solgte i 1799
Værket til Jacob og Nicolai Aall.
Etter kort tid ble Jacob Aall eneeier. Han beholdt våpenskjoldet til Schellfamilien da han
overtok koret.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
055.
Under Jacob Aalls kloke ledelse ble Næs Verk et mønsterbruk. Han ga store
gaver til kirkens utsmykning., og var den største bidragsyter til orgelet.
Jørgen Moe kom aldri til Holt i den korte tid han var biskop i
Christiansands Stift, men vi tenker oss at han var i Holt kirke da han i
1842-44 var huslærer for sønnen til Nicolai Aall.
Kanskje satt han her i Aall-koret. I et
brev skriver Moe rosende om Myllers bilde, Jesus i Getsemane, som på den
tid var altertavle.
-