Side 3


 

Tilbake til Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6 7,   8  
                                                                           

                                                                                                                
 
 
 
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

040.
Christian Suckow viser sin frodige fantasi til ære for dåpsbarna, skåret som prinser. Med gyldne kroner bærer de den luftige dåpsbaldakinen.
Ved siden av de overdådige rokokkoutskjæringene på dåpshuset, henger  en av de fint skårne salmenummertavlene. De har vært i bruk i mange år, og vist til salmer i Kingos så vel som i Landstads salmebok.

-

 

                                                                                                 Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

041.
Fra 1645 skulle kvinnene få synge med i salmesangen. Kgl. forordning fra 1645 påbød: "At Kvindekjønnet istedenfor som hidtil at knæle tause ned under Sangen, skulle sitte oppe og synge med."

-

 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

042.
Veien kunne være lang og besværlig, men et besøk i kirken var for mange en god hvileeplass på pilgrimsvandringen gjennom livet.

      "
Tider skal komme.
      tider skal henrulle,
      slekt skal følge slekters gang;
      aldri forstummer
      tonen fra himmelen
      i sjelens glade pilgrimssang.

-

 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

043.
     
Englene sang den
      først for markens hyrder;
      skjønt fra sjel til sjel det lød.

      Fred over jorden,
      menneske, fryd deg!

      Oss er en evig frelser født!"
                                                 Ingemann

-

 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

044.
Fronten på orgelgalleriet er delt inn i 14 felter. De syv feltene til høyre er bare marmorert, men feltene til venstre har malerier av 7 apostler. Maleriene er sannsynligvis eldre enn 1753, og ble flyttet hit fra steinkirken ved utvidelsen til korskirke. Maleriene hjalp folk å lære navnene på apostlene og symbolene gjorde det lettere å huske hvem var hvem.


-
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

045.

Johannes med en kalk som en slange slynger seg ut av. Jakob den eldre med pilegrimstaven og Jakobshatten. Paulus, hedningenes apostel, med sverd og bok. Andreas med X-formet kors som vi kaller Andreaskorset.

-
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

046.
Peter i rød kappe,
med nøkkel til himmerikets port. Judas Taddeus med knortestaven. Både han og den neste, som antagelig er Jakob d.y. er uten glorie og har ikke Sanct foran navnet.

-
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

047.
På nordveggen i steinkirken henger den eldste altertavla i Holt. Det er et alterskap i eik. Med de to sidefløyene kunne skapet lukkes. Det er fra midten av 1500-tallet, og laget ved et verksted ved Limfjorden på Jylland.

På sidefløyene ser vi Moses og Aron. Moses holder et strå av siv, kanskje for å symbolisere at han ble funnet i sivet ved Nilen. Dette motivet er meget uvanlig.

På høyre fløy Aron, som var yppersteprest. Han holder et røkelseskar.

-
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

048.
      "
Da de dage var tilstæde

      At Guds Søn skulle lide Død

      Lod hand et Maaltid berede

      og de tolf med seg indbød

      Og han skichet dem til Sæde

      Bad de vilde med ham æde

      Af det stegte Paaskelam

      Hvilchet han lod bære fram."

                                        Petter Dass

-
 

                                                                                                                                                                                           

049.
I kallsboka skrev sogneprest Knut Strandskogen: "Under restaureringen av kirken i 1953 fant vi to gamle malerier i en krok oppe i tårnet. Jeg tok vare på dem, og fikk riksantikvaren til å forestå restaureringen. De er nå hengt opp i kirken. Det ene forestiller Jesu dåp, det  andre Jesus i Getsemane. Riksantikvaren uttalte at dette var verdifull kunst."


-
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

050.
"Herre!  jeg er indkommen i dette dit Hellige Hus at høre hva du Gud Fader min Skaber, du Herre Jesu min Frelser, du ærverdige Hellig Aand, i Liv og Død min Trøsterman vil tale til mig.
Herre!  oplad nu saaledes ved din Helligaand for Jesu Kristi Skyld mit Hjerte, at jeg kan af Prædiken lære at sørge for mine Synder, og at Tro i Liv og Død på Jesum, og hver Dag i et helligt Liv og Levned mig forbedre: Det høre og bønhøre Gud ved Jesum Kristum,  Amen"
                                                                                                   Den gamle klokkerbønnen fra 1800-tallet

-
 

                                                                                                                                                                                             

051.
 

"Maleriet som fremstiller Jesus bedende i Urtegaarden, blev til på en meget vakker maade", skriver klokkeren i Holt Andreas Feragen. "En ung dansk Kunstmaler, Knud Møller, gjestede i 1837 ved gjennomreise Jernværkseier Jakob Aall, og aktede seg til Dusseldorf for at uddannede sig videre i sin kunst. Til Reise og Ophold vilde Aall gjerne rette ham nogen Hjelp, men var ræd for at saare ham ved at tilbyde ham en Pengegave, og han spurgte derfor sogneprest Faye om et godt Raad.
Hertil var denne straks paa det rene og sa: "Bed ham om at male et passende Billede til Altertavlen. Det vi har er alt andet end triveligt."
Da Maleriet var færdigt, honorerede Aall ham med 300 Spesiedaler. Denne betaling fandt nok Møller at være mere end nok, hvorfor han bagefter leverede et mindre stykke forestillende en due omgivet af Englehoder, der dækker et ældre Maleri høiere oppe paa Tavlen:"

-
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

052.
Like overfor Aale-koret er Prestekoret montert. Det ble satt opp i prestefamilien
I. Hvistendals tid 1747 - 1764, en av de mange danske prester. Koret er smakfullt dekorert med en blomsterkrans i hvert felt. Hvistendal var den siste prest som ble begravet i kirkekjelleren. Prestefamilier benyttet prestekoret fram til 1947.
Prestekoret, som de andre korene, hadde egen inngang utenfra.


-
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

053.
Lenge var det et tredje pulpitur, det såkalte Smith-koret, eller Tvedestrandkoret, bak oss når vi som her ser mot Prestekoret. Det ble overflødig da Tvedestrand fikk egen kirke i 1861, og koret ble tatt ned i 1906.

-
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

054.
Det såkalte Aall-koret er bygd for jernverkseier Ulrich Schnell kort etter at korskirken sto ferdig 1756.
Schnell gav 400 Rigsdaler til kirkebyggingen. Alle bidragsytere, ned til husmenn som gav en ort, er notert i kirkeregnskapene. Det var bare få som gav så mye som 10 Rd.
Da verkseieren og hans kone døde, ble de plassert i et av gravkamrene under kirken.

Ulrich Schnell, som levde lengst, har i et gravskrift gitt hustruen Anna Dorthea et vakkert ettermæle.

Sønnen Jacob Schnell, solgte i 1799 Værket til Jacob og Nicolai Aall.
Etter kort tid ble Jacob Aall eneeier. Han beholdt våpenskjoldet til Schellfamilien da han overtok koret.


-
 

                                                                                                                                                                       Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder 

055.
Under Jacob Aalls kloke ledelse ble Næs Verk et mønsterbruk. Han ga store gaver til kirkens utsmykning., og var den største bidragsyter til orgelet.
Jørgen Moe kom aldri til Holt i den korte tid han var biskop i Christiansands Stift, men vi tenker oss at han var i Holt kirke da han i 1842-44 var huslærer for sønnen til Nicolai Aall.

Kanskje satt han her i Aall-koret. I et brev skriver Moe rosende om Myllers bilde, Jesus i Getsemane, som på den tid var altertavle.

-
 

          

Tilbake til Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6 7,   8