Side 6
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6,
7, 8
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
086.
Påske: Langfredag med den korsfestede Kristus, og kvinnene ved
korset i dyp sorg og fortvilelse. Men det er som de luftig skårne
rocaillene i hvitt og gull peker fram mot en glad påskemorgen.
"O du Guds Lam,
med korsets skam
du bar al verdens synder
derfra al trøst begynder;
Miskunneklig forbarm du dig!
O du Guds Lam!
med Korsets skam
du bar al verdens synder.
dermed al fred begynder;
af kærlighed giv os din fred".
Latin: Agnus Dei, Grundtvig 1837
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
087.
"Korskranken med Golgatascenen med ornamentene som
flankerer, er et fordringfullt arbeid, i fjærlett og ganske dristig skåret
rokokkoverk i kombinasjon med rundskulptur. Særlig er Kristusfiguren
vakkert utført. Et hovedverk i norsk kirkekunst skåret av Christian Suckow
i 1758", skriver Ada Polak.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
088.
Altertavlen er som vanlig i tre høyder, den nederste som fot, alterbilde
i midten, og øverst Kristus.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
089.
Til høyre for altertavlen maleriet som Adam Myller malte som takk for
rikelig honorar fra Jacob Aall.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
090.
"Mer en Englemad er dette
Styrkelse for alle Trætte
Jesu Vandringsmænd paa Jord."
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
091.
Både korsfestelsesbildet her og nadverdbildet ovenfor er malt av Hans
Christian Brandt. Treskurden er nydelig utført av Nicolai Larsen Borg.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
092.
Øverst i koret en skriftestol, og alteret med alterring.
"Og hjelp meg du som hjelpa kan
til deg mi bøn eg sender.
Du stridde sjølv og overvann,
du mørkemakti kjenner.
Mi naud er stor,
min strid er fæl.
Ver hjå meg du som vil meg vel!
Då veit eg alt seg vender".
Arne Garborg
Garborg var elev ved Holt Seminar da han fikk vite om farens død.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
093.
I katolsk tid praktiserte kirken Det lille og Det store bann. Luther
videreførte Det lille bann som utelukket folk fra nadverden for en tid.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
094.
Alterduken i hardangersøm er en gave fra Tora Jonstad.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
095.
Menigheten brukte å gå til alters to ganger i året. Ingen fikk nadverd før
han hadde vært til skrifte. I katolsk tid gikk folk til alters en gang i
året. De gikk til skrifte i fasten, og fikk nadverd påskedagen. Falt noen
i åpenbar synd og last, ble de nektet å gå til alters.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
096.
Til altergangen, vakkert broderte symboler for kors og vin. Til
høyre kirkesangerens stol.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
097.
To brudestoler gitt av familien Wyller til kirkejubileet 1953. Disse vakre
verdifulle stolene står til venstre for alterringen. Kunsthistorikere mener de
stammer fra 1680 til 1700 og har såkalt spansk fot.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
098.
Vielsesritualet var omtrent som dagens. Men forut for prestevielse i
kirken, ble paret "festevidd" i brudens hjem. Presten og minst fem vitner
var til stede ved dette festerølet. Paret fikk spørsmål fra katekismen
både her og i kirken. Trolovelse i høytidelige, kirkelige former var i
bruk til omkring 1780. Trolovelse så vel som vielse ble innført i
kirkeboka.
Den solide trestolen ved siden av er antagelige den aller eldste
stolen i kirken. Den skal være fra første halvdel av 1600-tallet,
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
099.
Lenge trodde folk at den rikt dekorerte innelukkede stolen til venstre for alteret
var bispestolen, der biskopen skulle sitte når han var på visitas.
Den kan nok også ha vært brukt slik, men den var opprinnelig
skriftestol.
Der kunne presten gi trøst og bekrefte Guds tilgivelse for synder.
Fra prost Salve Thomasons visitasbok: "Anno 1652 den 24de Januar
absolverede jeg Jørgen Lisleholt udav Holts Sogen og hans Kvinde for deres
Barn, som døde i Sengen hos dem."
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
100.
Maleriet på døra inn til skriftestolen
viser hjemkomsten til den bortkomne sønn: "Fader jeg har syndet og er ikke
lenger verdig at kalles din Søn."
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
101.
Kirken har flere nadverdskalker i sølv. En liten med innskrift:
"Bekosted
av Holts Kirke 1794 Vekt 23 Lodd."
En 23 cm sølvkalk med forgylt innside med innskrift: JESUM.
Kalk med øse er en gave fra Holt Bygdekvinnelag 1965.
Kalk med løse kranser i stedet for beger.
Den store sølvkannen vektig 555 lodd, er en gave fra presteparet Agnete
Jonsdatter Wolf
og Mogens Lauridssøn Lind. Agnete var hans annen hustru. Da han ble valgt
til prest i Holt, var han 31 år gammel og ugift, og han giftet seg, som
skikken var, med presteenken Maren Motensdatter, som hadde 8 barn.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
102.
Denne sølvskålen til frukt eller blomster, fikk sogneprest Bærøe og frue i
gave fra menigheten. Den kom tilbake til Holt som gave fra sønnen.
-