Side 4
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
46.
Brodert pyntehåndkle var vanlig i by og på land.
Brødspaden av tre med langt skaft ble brukt til å sette inn og ta ut brød
av bakerovnen.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
47.
Kverner til å knuse kaffebønner, den eldste til venstre.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
48.
Bakstetrau og kjevler.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
49.
Innerst i skorsteinen ser vi inn i bakerovnen. Den kunne lukkes med ei
jerndør.
Grytene henger i ei skåre.
Det er forskjellige jern til finbakst: vaffel-og krumkakejern og
munkepanne.
Potetkaker, lefser og flattbrød ble bakt på helle. Den sto oppå det
runde brannjernet på tre ben.
Det ble fyrt opp under brannjernet. Leivene ble lagt på hella med lange
bakstefløyer.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
50.
Ved brødbaking ble det fyrt kraftig opp inne i bakerovnen. Det tok 1-2
timer å varme den opp. Når bålet var nedbrent og glørne hvitglødende,
ble aske og glør rakt ut i skorsteinen. Når ovnen var "helt
ren",ble brødene satt inn med den lange bakespaden.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
51.
Strykejernene ble varmet opp i panna, som står i et brannjern med bål
under. Det forreste
strykejernet kan åpnes og glør legges inn i selve jernet.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
52.
Kammerset i huset brukes til utstillingslokale for verktøy og redskap.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
53.
En velbruket og vanlig skreppemodell, laget av en lokal salmaker,
antagelig fra Urdalen.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
54.
På bordet ligger mange typer redskap og verktøy.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
55.
En samling høvler.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
56.
Smørkjerne.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
57.
En klamp om foten, er et uttrykk vi kjenner. Kanskje denne treklampen ble
brukt omkring hoven, så hesten kunne beite men ikke løpe bort?
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
58.
Stokkeskeiser. Stålet kan være smidd av en lokal bygdesmed. Slike skeiser
var i bruk på bygdene helt til etter siste verdenskrig.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
59.
Jernnagler, laget av smeden. I tidligere tider ble ikke
slikt kjøpt ferdiglaget.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
60.
Dørkroker med tilhørende kramper, igjen laget av lokal smed.
-