Side 6
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6
Store bilder, for 22" skjerm, på side 7
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
77.
Forseggjort og bekvem pottestol, fra Kalland. Når lokket er slått ned, er den en normal
stol.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
78.
Bæremeis til ryggen. Varene ble festet med reimer. Forløperen til
ryggsekken.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
79.
Stor bjørneskinnsfell. Trolig brakt hjem fra Amerika.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
80.
Isefjær mølle ligger innerst i Isefjærfjorden, der bekken fra Studevann
renner ut. Vanntilførselen til denne og en annen mølle og et sagbruk, som
også lå ved Isefjærbekken, kunne reguleres med stemmer og luker.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
81.
I dag er bare nederste mølle bevart. Den eies av Anders Johan Isefjær, men Høvåg Museums- og Historielag har
disposisjonsfrett.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
82.
Prinsippskisse for mølla, tegnet av Bjørg Ording.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
83.
Det store tannhjulet ble drevet av et stort liggende vannhjul under mølla.
Mindre tannhjul kan bringes i inngrep, og drive en grynstein under gulvet
som raspet bort skallet på kornet, eller drive de to kvernene til høyre.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
84.
Tett under det støpte tannhjulet ser vi en snorskive av tre, som hadde
drivsnor til rensemaskinen.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
85.
Rensemaskinen, som blåser bort agner og skall fra raspingen på grynsteinen under
gulvet.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
86.
Overføring til en av kvernene.
Mølla ser liten ut, men har en så tett konstruksjon at den likevel får
plass til grynstein, to kverner, og en rensemaskin.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
87.
De to kornkvernene, for henholdsvis havre og hvete.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
88.
Kornbrekke sag ble oppført i 1897 av Gunnar Kornbrekke. Av gamle
dokumenter fremgår at det ble oppført en sag på denne plassen allerede i
1786. Denne såkalte oppgangssaga ble erstattet med den som Museumslaget
overtok og reparerte i 1979.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
89.
Kornbrekke sag er nå i fullt brukbar stand.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
90.
Saga har liggende vannhjul, ikke ulikt en kvernkall, men med høyere
virkningsgrad.
I begge tilfeller er det vannets fart mer enn dets tyngde
som gir kraft.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
91.
Tannhjul i støpejern og ei drivreim overfører kraften til sirkelsaga over.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
92.
Tømmerstokken kan føres fram med håndsveiven som vi ser til høyre.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
93.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
94.
Det,loddrettstående overfalls-vannhjulet utnyttet vannets tyngde, og hadde
høy virkningsgrad, men passet ikke godt til sagbruksdrift.
Bildet til høyre: En oppgangssag, hvor
stokken ble trukket mot et kraftig sagblad som
beveget seg opp og ned.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
95.
På Kornbrekke gård oppbevares fremdeles dette oppgangssagbladet, fra den
gang Kornbrekkesaga var en oppgangssag. Bladet er så grovsmidd at det godt
kan være laget av en lokal smed.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
96.
Den vannkraft-drevne oppgangssaga var
et stort fremskritt fra tider da muskelkraft måtte gjøre arbeidet, slik vi
ser det i bildet til høyre.
Kilder:
Muntlige opplysninger fra Sigrun Kjøstvedt,
og -
for Isefjær mølle og Kornbrekke sag -
Jørgen Ording.
Dessuten: "Møller i Høvåg", småskrift nr. 9 fra Høvåg Museums- og
Historielag 1997.
-