Kraftig redskap laster av tømmerbilen i svære jafser, og flytter tømmerlasten til lagerhaugene. Det skal være jevn tilgang på råstoff, så det må være et rikelig lager.

Dette er en slipemskin, av den typen fabrikken bruker. Mannen nederst ved selve slipesteinen, antyder størrelsen. Øverst legges 
kubbene i manuelt, før stålbeltene presser dem ned mot slipesteinen.

Kubbene kommer seilene i vannrenna, og løftes med lasso og heisekran inn i slipemaskinen bak.

Vi ser de svare beltene som presser kubbene nedover til sliping.

Ferdig slip transporteres videre. Tresliping er en billig fremstilling, mye billigere enn cellulosekoking, men gir ikke så rivesterkt papir. Det brukes helst i blanding med cellulose, gjerne til avispapir.

Slipemasse oppløst i vann henger dårlig på gaffelen. Fibrene er for korte. I skåla til høyre har vi kjemisk fremstilt cellulose. Den er også hvitere, fordi bindestoffet i trestammen, ligninet, er kokt bort.

Slipemasse: Istykkerrevne treceller. Og cellebiter henger også sammen i klumper. Det blir ikke sterkt papir av slikt.

Cellulosefibre henger godt med på gaffelen. Og i mikroskopbildet til høyre ser vi hvorfor: Cellene er lange og uskadde. Og de er skikkelig reingjort. Da gulner ikke papiret siden i lyset.

Øverste etasje i sulfit-cellulose-kokeriet. Midt i bildet ser vi nærmest til høyre det stengte lokket på en av kokekjelene. Bildet er hentet fra et filmopptak i 2001.  Noen minutter etterpå, rettet vi kameraet ut av vinduet til venstre -

- og der bygger de et behandlingsanlegg for sulfat-cellulose, som skal avløse sulfiten, fordi den er bedre. Den må kjøpes fra en annen fabrikk, og fraktes til Vennesla på bil.

Bunnen av en av de store sulfit-kjelene, som nå, i 2003, ikke eksisterer lenger. Det var i sin tid et topp moderne anlegg. Men så kom det nye og bedre metoder, og så kunne det ikke lenger konkurrere.

Kostbart rustfritt stål i kjeler og rør. Imponerende dimensjoner. Men altså foreldet og avlegs. Og nå demontert.

Vi får la det åpne lokket på sulfit-kjeletoppen stå som symbol for en ærefull fortid, og godta at industriutviklingen må gå videre.