Vandringen mot neste ovn er begynt. Det må avgjøres hva akkurat denne smelta skal brukes til, og så må den behandles deretter.

ZFørst må slagget rakes ut. Det flyter på overflaten. Om det ble værende i smelta, ville det kunne forårsake alvorlige støpefeil. 
Det er varmt arbeid, og beskyttelsesutstyr er nødvendig.

Z

ZMannen til venstre holder ei stang med ei lita rund boks ytterst. Den dypper han i det flytende metallet, og tar ut en prøve, og av den støper han liksom en liten medaljong. Den skal laboratoriet analysere, før ferden mot neste ovn kan fortsette.

Og her er analysen gjort: En laserstråle har fordampet litt av stålet, og avlest innholdet i akkurat denne smelta.

Her tar han ut medaljongen, etter at prøven er gjort. Det er forbløffende avansesrt utstyr, som vel nærmest hører romalderen til. Det er etter samme prinsipp astronomer kan bestemme grunnstoff-sammensetningen av lyset fra fjerne stjerner.

Øverst har vi lagt et glassprisme fra en gammel lysestake på den åpne leksikonsida, for å markere at det er her hemmeligheten ligger. 
Et prisme kan spalter lyset i farger, det vil si ulike bølgelengder, og lyset fra en glødelampe gir et sammenhengende regnbuespektrum.
Men nederst i illustrasjonen ser vi farge-striper: Lys fra glødende gass  oppfører seg nemlig annerledes: Det gir lysende striper, med ett bestemt stripemønster, nærmest et fingeravtrykk, forskjellig for hvert grunnstoff.
Og dersom det er mye  av  f.eks. nikkel i prøven, lyser nikkel-linjene sterkere. 
Dermed kan analysemaskinen avgjøre om det trengs mer nikkel, og akkurat hvor mye.

Råsmelta som vi har fulgt, tømmes nå i en annen type ovn, som er flinkere til å lage jevn blanding.

Og det er viktig, for nå veier vi opp tilsetningsstoffene og tømmer etter, ned i den nye ovnen.

Dett er nikkel, Kanskje fra Falconbridge. De lager slike nikkel-kroner der.
Men før vi kan avgjøre hvor mye nikkel som skal tilsettes, må vi vite hva slags stål vi er ute etter. Analysen viste hvor mye nikkel vi allerede hadde i smelta, og mengden vi nå tilsetter avgjøres av den stålkvaliteten vi vil fram til.

ZEn ny og ubrukt ovn. Den har riller i veggene, hvor det skjuler seg elektrisk ledende rør.

Utrolig nok flyter det kjølevann gjennom rørene, for de må ikke selv bli for varme. Den kraftige elektriske strømmen som sendes  gjennom dem induserer i stedet et voldsomt kraftfelt midt inni ovnen, som varmer opp igjen metallet, som nå var i ferd med å kjølne.
Dette fører også til bevegelse i det flytende stålet, så tilsetningsstoffene blir godt blandet.

Og så er det ferdig tilberedt for støping. Ovnen tippes.

Det må gjøres langsomt og under kontroll, så metallet kan renne jevnt ut i bøtta.

Det flyter først ut i en trakt, og derfra ned i den ventende bøtta.

Så renner de siste dråpene ut.