Side 2
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6,
7, 8,
9,
NY KIRKEBYGNING
DE FØRSTE FORSTANDERNE
Fra "Festskrift til kirkeinnvielsen i 1966"
2-016. For å bygge ny kirke trengtes en byggekomité -
-
2-017. -og en finanskomité.
-
2-018. Når disse komitéenes arbeid var kommet langt nok, kunne grunnsteinen til ny kirke legges ned. Det var mangeårig eldste, Herman Haaverstad, som fikk det ærefulle oppdraget.
-
2-019. I januar 1966 sto den nye kirken ferdig. Arkitektfirmaet Brantzeg & Haugen vant arkitektkonkurransen, og det var arkitekt Arild Lauvland som var utførende. Hovedentreprenør var firma Kruse Smith. Fagbladet "Tegl" hadde en stor reportasje om bygget i nr. 2 1966.
-
Fra "Tegl" nr. 2 1966
2-020.
Bildet viser planløsningen av 1.
etasje. I kjelleren er det peisestue, matsal og to hobbyrom som alle kan
slåes sammen til ett rom. Videre er det kjøkken, stor garderobe,
toalettanlegg, tilfluktsrom med parkering og diverse tekniske rom. I 2.
et. er det galleri og vaktmesterleilighet. Leiligheten er nå ominnredet
til speiderlokaler, og vaktmestertjenester leies eksternt. Salene på
bildet rommer vel 600 personer til sammen, inkl. galleriet.
-
Fra "Tegl" nr. 2 1966. Foto: Arnstein Hasaas
2-021. Bildet viser hovedsalen slik den fremsto i den nye kirken i 1966. Billedteppet på fondveggen er vevd av billedveversken og kunstneren Else Marie Jakobsen. Et pipeorgel, delvis med piper fra det gamle orgelet, ble plassert i rommet bak sprinklene til høyre i 1968. Dette orgelet ble levert av Vestfold Orgelbygg og hadde 12 stemmer. Talerstolen er av murstein. Den er nå revet til fordel for en flyttbar talerstol av furu.
-
Foto: Tor Tønnessen
2-022. Else Marie Jakobsens vevde teppe på fondveggen. Hun forteller i "Festskrift ved kirkeinnvielsen" at teppets egentlige navn var "For den vei er smal". Foruten krusifikset vises den brede og den smale veg samt flere andre kristne symboler og begreper.
-
Fra "Tegl" nr. 2 1966. Foto: Arnstein Hasaas
2-023. Her vises et utsnitt av bakre del av hovedsalen med galleriet.
-
Foto: Tor Tønnessen 27/4 1981 kl. 11.08
2-024. Når det er sommertid, inntrer denne vakre lysvirkingen på fondveggen i begynnelsen av gudstjenesten kl. 11. På grunn av en fold i teppet treffer solskinnet "den smale vei" på en spesiell måte. Det er noe fint symbolsk i dette at lyset ovenfra lyser opp den smale vei.
-
Foto: Tor Tønnessen
2-025.
I den nybygde kirken fikk forstanderen kontor sentralt plassert ved
inngangen til podiet (rom 7 på bilde 2-020). Etter hvert som staben økte
ble det behov for mer kontorplass. Dette lot seg løse i den gamle "Lysbadklinikken"
i Tollbodgt. 62a som menigheten etter hvert fikk kjøpe. Da Tollbodgt. 62b,
som lå mellom Lysbadklinikken og kirken, var til salgs, fikk menigheten
også sikret seg denne eiendommen. Etter en brann i en leilighet i
toppetasjen på Lysbadklinikken ble begge bygningene revet, og bygget som
vises på dette bildet ble oppført. Det sto ferdig i 2001 og fikk nr. 64,
samme nr. som vaktmesterboligen ved den gamle kirken hadde. Selve kirken
har nr. 66. Bruken av bygget fremgår av tekst nr. 1-001.
-
Foto: Tor Tønnessen
2-026.
Det opprinnelige
forstanderkontoret i kirken ble i 2005 omgjort til et lite kapell som
kalles "Det stille rom". Da den gamle kirken ble revet og da man skulle
kaste rivingsrestene, hadde ikke Sigfred Stien hjerte til å kaste korset
som sto på taket på den gamle kirken. Han tok vare på det. Nå er det
kommet til heder og verdighet igjen i dette rommet. Korset, slik det sto
på taket på den gamle kirken, kan du se på bilde 1-003.
Hva er det så som har fylt Frikirkens lokaler opp gjennom årene? Helt
sentralt har selvfølgelig forkynnelsen av Guds ord stått. I den
forbindelse er menighetsforstanderne nøkkelpersoner. I dag kalles de
heller for pastorer. I det følgende presenterer vi dem i kronologisk
orden.
-
Foto: Køhn. Bildet henger på Frikirkens kontor.
2-027. Som vi har sett i innledningen (bilde 1-002) var Marius Giverholt den første forstanderen. Her ser du et bilde av ham. Han var forstander fra 1878 til 1882, 4 år. Hans virke i Kristiansand kan du lese mer om i Dag Giverholts artikkel. (Se tekst nr. 1-002.)
-
Fra "Festskrift for Kr.sand Menighet 100 år" 1977
2-028.
I brev av 11. okt.
1877 meddeler Giverholt i brev til stiftamtmann Bonnevie at han er antatt
som forstander i Frikirken. Teksten lyder slik:
Hr. Stiftsamtmand Bonnevie. Som antagen forstander for
den her i byen, i henhold til Dissenterloven af 16 Juli 1845 § 2, dannede
evangelisk-lutherske frimenighed, lover og forsikrer jeg, Kand. theol. M.
Giverholt, at ville i den anførte stilling som menighedsforstander holde
mig statens love efterrettelige og være sandhed og pligt tro. Ærbødigst M.
Giverholt. Kristianssand 11. Okt. 1877.
-
Fra "Festskrift for Kr.sand Menighet 100 år" 1977
2-029. Her har vi Giverholt og fru Emilie med familie.
-
Fotograf ukjent. Bildet henger på Frikirkens kontor.
2-030. Den neste forstanderen var Aslak Findreng. Han sto i tjenesten fra 1882 til 1924, hele 42 år. Han har lengst tjenestetid av alle forstanderne.
-