Side 4
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6,
7, 8,
9,
HJELPEFORSTANDERE
BARNEARBEID
I tillegg til de forstandere som er nevnt på de foregående sider, har flere såkalte "hjelpeforstandere" betjent menigheten. Hjelpeforstanderne har oftest blitt tilsatt først og fremst for å bistå ved nyetablering av menigheter, og dernest betjene disse som forstandere. Av "hjelpeforstandere" nevner vi følgende to:
Foto: Tor Tønnessen 1957
4-046.
Ansgar Mørland
betjente Randesund menighet 1976 - 1979 og Songdalen menighet i tiden 1990
- 1991. Dette bildet viser imidlertid Mørland i en noe yngre utgave enn da
han betjente disse menighetene.
-
Fra foto utlånt av Olaug Hammersmark
4-047. Alf Petter Hammersmark. Hjelpeforstander 1979 - 1986. Vågsbygd menighets første forstander 1985 - 1992.
BARNEARBEID
Barnearbeidet har lengst tradisjon i menigheten. Søndagsskolen var jo starten på det hele. I begynnelsen lå barnetallet på 350 - 450 barn fordelt på 16 - 18 klasser. Flest barn hadde skolen i 1908 med ca. 950 barn og en gjennomsnittsoppslutning på 700 fordelt på 30 klasser. I 1973 var tallet ca. 500 barn. Dette er imponerende tall, og det krevdes mange lærere. I det følgende presenterer vi noen bilder av personalet:
-
4-048. Søndagsskolepersonalet i 1880
-
Fra Frikirkens arkiv
4-049. Søndagsskolepersonalet i 1912
-
Fra Frikirkens arkiv
4-050. Søndagsskolepersonalet ved 70-års jubiléet i 1944.
-
Fra festskriftet "Frikirkens søndagsskole 100 år"
4-051.
Søndagsskolepersonalet
ved 100-års jubiléet i 1974.
Nå følger noen spredte glimt fra barnearbeidet:
-
Fra festskriftet "Frikirkens søndagsskole 100 år"
4-052. Frikirkens søndagsskole ved 100-års jubiléet i 1974.
-
Fra festskriftet "Frikirkens søndagsskole 100 år"
4-053. Søndagsskolefestene i den gamle Frikirken huskes med glede av mange gamle kristiansandere.
-
Fra festskriftet "Frikirkens søndagsskole 100 år"
4-054. Etter hvert som byen vokste og bosettingsmønsteret endret seg, gikk barnetallet ned. Det ble derfor nødvendig å desentralisere. Det ble opprettet flere søndagsskoler i tillegg til den i kirken. Først ut var en klasse (1955) som etter litt omflakking endte på Statsøvingsskolen i Kongsgård allé i 1960. I 1961 kom Slettheia. Denne søndagsskolen vises på dette bildet som representant for alle de desentraliserte klassene. I 1966 kom en klasse i Kongsgård II, i peisestua til Olav Beckmann. I 1966 kom også Vardåsen søndagsskole som holdt til i Vardåsen barneskole. I dag er det desentraliserte arbeidet overtatt av de nyetablerte menighetene.
-
Fotograf ukjent.
4-055. Til Søndagsskolen hørte også en jentebibelklasse og en guttebibelklasse for alderstrinnet 13 til 18 år. De hadde sine møter samtidig med søndagsskolen. Disse hører egentlig inn under "Ungdomsarbeid", men blir likevel omtalt her på grunn av sin tilknytning til søndagsskolen. På bildet bistår guttebibelklassen er uheldig bilist i svingen like vest for Birkeland sentrum, mens de er på vei til sin årlige ukestur til ei hytte på Telemarksheia ved Treungen ca. 1952-53.
-
Fra jubileumsskriftet "Frikirken Kristiansand 100 år"
4-056. Menigheten har et rikt speiderarbeid, og opp gjennom årene har det vært drevet mange forskjellige jente- og gutteforeninger. Av plasshensyn lar vi alle disse være representert av "Jenteklubben" omkring 1977.
-
Fra jubileumsskriftet "Frikirken Kristiansand 100 år"
4-057. Menigheten drev i mange år kristendomsskole som supplement eller erstatning for folkeskolens kristendomsundervisning. Her representert ved en klasse fra omkring 1977. Undervisningen i katekisme og bibelhistorie var en god forberedelse til konfirmantundervisningen.
-
Foto: Tor Tønnessen
4-058. Sang og musikk har en fremtredende plass i menighetslivet, og barna blir tidlig med i korarbeidet. Her er "Knøttekoret" i 2002.
-
Foto ved Rannveig Hæraas
4-059. Jentekoret ca. 1980. Koret ble startet som "Barnekoret" i år 1971. Dirigent var Rannveig Stangenes (nå Hæraas, stående til høyre). Dette var forløperen til dagens barnekor "Jubilo":
-
Foto: Tor Tønnessen
4-060.
Barnekoret "Jubilo" 2002.
-