Side 9
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6,
7, 8,
MENIGHET OG MISJON (Fortsatt)
KILDER
Eier: Tor Tønnessen
9-121. Konfirmantkullet 2. desember 1951 med forstander Birkenes som sentral person. Konfirmantene trer ved konfirmasjonen ut av medlemskategorien "Barn". De som bekjenner seg som kristne, og som ønsker det, blir overført til kategorien "Fullt medlemsskap". De øvrige blir overført til "Begrenset medlemsskap".
-
Fra "Festskrift ved kirkeinnvielsen - 1966"
9-122. Menighetens "Eldsteråd" i 1966. De "Eldste" er menighetens hyrder. Ved ordinasjon er de overgitt hyrde- og læreembetet og kan forvalte sakramentene på lik linje med forstanderen. Forstanderen er medlem av "Eldsterådet". De er ordinert for livet, men trer vanligvis tilbake som "Aktiv Eldste" ved oppnådd pensjonsalder. Sammen med "Diakonrådet" utgjør de "Menighetsrådet". Øverste myndighet er menigheten samlet til "Menighetsmøte". Bare menn kunne velges som "Eldste" eller pastor, men fra 2005 av kan begge kjønn velges.
-
Fra "100 år - Frikirken Kristiansand"
9-123. "Diakonrådet" i 1977. Her består rådet bare av menn. Oppgaver i korte trekk: Lede menighetens diakonale arbeid, avlaste "Eldsterådet", praktiske oppgaver med bygninger og økonomi. Sammen med "Eldsterådet" utgjorde de "Menighetsrådet". I de senere år kan begge kjønn velges til diakonrådet.
-
Fra Frikirkens arkiv
9-124. Utsendinger fra alle Frikirkemenigheter i Norge kalles for "Synoden". I dag trer Synoden sammen hvert 3. år. (Frikirkens landsmøte). Bare Eldste og forstandere kunne velges til Synoden, men utsendinger kan i dag velges også blant medlemmer i fullt medlemsskap av begge kjønn. Bildet viser Synoden utenfor Arendal Frikirke år 1900. Utsendinger fra Kristiansand menighet: Første rad: Nr. 3 fra høyre: Forstander Aslak Findreng. Nr. 2 fra venstre, i lys dress: Eldste Oluf S. Olsen. Andre rad: Nr. 1 fra høyre: Eldste H. P. Larsen, Ungdomsforeningens andre formann (fra 1902). Jfr. bilde nr. 5-061 på side 5.
-
Fra Frikirkens arkiv
9-125. Frikirken i Norge var delt i 4 "Presbyterier" (distrikter). Nordre, Østre, Vestre og Søndre Presbyterium. I den senere tid er Søndre Presbyterium delt i to: Sørøstre og Sørvestre. Kristiansand hører nå til "Sørvestre". Presbyteriet er et tilsynsorgan i Frikirken. Presbyterieformannen fører tilsyn med menighetene ved regelmessige besøk. Til presbyteriemøtene møter forstanderne og representanter valgt blandt menighetenes "Eldste". Bildet viser Presbyteriemøtet i Arendal Frikirke i 1927.
-
Fra Frikirkens arkiv. Foto: Nygreen
9-126.
Og her er presbyteriemøtet i 1933 avbildet i Flekkefjord Frikirke.
-
Foto: Tor Tønnessen
9-127. På begynnelsen av 1960-tallet fikk Søndre Presbyterium kjøpt "Dvergsnestangen" i Randesund til bruk som leirsted. En praktfull eiendom på ca. 100 mål og med ca. 1,5 km strandlinje. Kristiansand menighet har, sammen med nabomenighetene, bidradd til utbyggingen opp gjennom årene, både med penger og dugnad.
-
Fra Harald Stene Dehlin: "Pionerer i skjørt"
9-128. Misjonsarbeid har alltid stått sterkt i menigheten, og mange misjonærer i "Frikirkens Ytremisjon" har sprunget ut av menighetslivet i Kristiansand. I 1884 reiste to unge jenter fra Frikirkens ungdomsmiljø ut som misjonærer til China: Sofie Reuter og Anna Jakobsen. De var de første norske misjonærene i China. De sees på bildet, Reuter til venstre. De reiste ut for China Inland Mission i England, men ble også støttet okonomisk av bl. a. Frikirken. I 1985 fikk de sin egen bok: Harald Stene Dehlin: "Pionerer i skjørt".
-
Opprinnelse uviss
9-129. Dette bildet viser misjonærparet Arne og Reidun Jørgensen fra Kristiansand Frikirke, som blir presentert av synodeformann Jens Lund Andersen for Synoden i Kristiansands nye frikirke i 1966. Arne Jørgensen ble ordinert til misjonær under dette møtet. Paret har nå vært misjonærer i Japan i mange år. Frikirkens Ytremisjon er et felles misjonsarbeid for alle Frikirkemenighetene i Norge. Frikirkens Ytremisjon het fra begynnelsen av Frikirkens Chinamisjon. Den fikk navnet Frikirkens China- og Japanmisjon i 1950. China ble da stengt som misjonsmark, og fokus ble satt på Japan. Siden det etter hvert ble drevet ytremisjon flere steder i verden, ble det nødvendig med ennå et navneskifte. I 1973 ble navnet forandret til Frikirkens Ytremisjon.
-
Fra "China-og Japanmisjonen 50 år. 1916 - 1966"
9-130. Frikirken har altså ytremisjonsarbeid flere steder i verden, men Frikirkens eget ytremisjonsarbeid startet i Ankang i China i 1916. Kirken på bildet ble innviet julaften 1933 og sprengt i luften under kulturrevolusjonen i 1967. Det ble bygget en yrkesskole på tomta. Men i dag har Ankangs kristne fått tilbake halve kirketomta, og i mars 1992 ble ny kirke innviet. Den er allerede i ferd med å bli for liten. - Frikirken hadde i mange år også en egen Israelsmisjon. Denne er nå gått inn som en del av Ytremisjonen, og fra 2003 heter misjonen Frikirkens Israels- og Ytremisjon. Menighetens "Misjonsmesse" bidrar hver høst med en betydelig sum til finansiering av Frikirkens misjonsvirksomhet.
-
Fra "Finnmarksmisjonen 75 år. 1892 - 1967"
9-131. Frikirkens Finnmarksmisjon var Frikirkens "Indremisjon" i mange år, og er kirkesamfunnets eldste misjonsarbeid. Misjonen ble etablert i 1892. Foruten evangelisering var det stort behov for sosialt arbeid. Derfor drev Frikirken mange institusjoner i Finnmark i en tid da det offentlige ikke var særlig aktive på dette feltet: Fiskarheimen i Gamvik, barneheimen i Korsfjord, (bildet), pleieheimen i Kåfjord, aldersheimen i Skjånes, sykestua i Masi m.m. I 1898 startet man opp et blad på samisk, "Nuorttanaste" (Østenstjernen). Bladet var lenge Norges eneste blad på samisk Det var ikke bare et evangelisk blad, men fungerte også som samisk avis. Det har derfor hatt stor betydning for samene og består fremdeles. Bladet er nå en stiftelse som eies av Samisk kirkeråd, Norges Samemisjon og Indre Finnmark Prosti. Klikk på www.nuorttanaste.no .
-
Fra "Finnmarksmisjonen 75 år. 1892 - 1967"
9-132.
Dette
bildet viser pleieheimen i Kåfjord. Frikirken hadde også et
landsomfattende "Evangelistvirke". I 1965 ble dette omgjort til
"Landsmisjonen" og Finnmarksmisjonen gikk etter hvert inn som en del av
dette. Det offentlige overtok mer og mer av det sosiale arbeidet.
Landsmisjonen er i dag Frikirkens "Indremisjon". Den har bl. a. bistått
Kristiansand menighet ved etableringen av "dattermenigheter".
-
Fra "100 år. Frikirken Kristiansand 1877 - 1977"
9-133. Utenom skippertaket "Misjonsmessen" trengs det jevnlig arbeid for å finansiere menighetsarbeid og misjon i en fri kirke. Utenom fast og tilfeldig givertjeneste er det særlig kvinneforeninger som bidrar til dette. Bildet viser Ytremisjonens kvinneforening i 1977. Den ble etablert i 1920.
-
Fra "100 år. Frikirken Kristiansand 1877 - 1977"
9-134. Her er Finnmarksmisjonens kvinneforening i 1977. Den heter nå Landsmisjonens kvinneforening. Den første foreningen ble etablert i 1900, men ble nedlagt i 1913 på grunn av et menighetsvedtak i 1912 om at basarer ikke lenger kunne være en finansieringsmåte. Men allerede i 1914 er en ny kvinneforening for Finnmarksmisjonen i gang. Foreningen regner 1914 som sitt stiftelsesår.
-
Fra "100 år. Frikirken Kristiansand 1877 - 1977"
9-135.
Menighetens
kvinneforening i 1977. Den arbeider i særlig grad for anskaffelse og
vedlikehold av utstyr til kirkebygget. Møbler, tepper, kjøkkenutstyr o.s.v.
Dette er den eldste kvinneforeningen i menigheten. Den ble stiftet i 1882.
Det første styret besto av 3 kvinner. Den ene av dem var Sofie Reuter.
-
Fra "100 år. Frikirken Kristiansand 1877 - 1977"
9-136.
Til menigheten hørte også Vågsbygd kvinneforening. Den besto av
menighetskvinner bosatt i Vågsbygd og hadde sine møter i private hjem der.
Foreningen arbeidet den gang særlig for barnehjemmet i Finnmark. Da
Vågsbygd menighet ble etablert i 1986, ble denne foreningen knyttet til
den nye menigheten der.
-
Eier: Tor Tønnessen
9-137.
Frikirkens menighetsblad ble etablert i 1925. Det har hatt forskjellige
navn og variert utforming. Det er en sentral informasjonskilde for
menighetens medlemmer og andre interesserte. I 1933 het bladet "Sarons
Blomst". I dag, 2006, er navnet "Frikirkeaktuelt".
-
Foto ved Klara Lauvland
9-138. Vi avslutter disse historiske glimtene med et bilde av et par staute forstandere: Johan Sandvand (til venstre) og Carl Birkenes. Birkenes gikk alltid med snippkjole på gudstjenestene slik som på dette bildet. Det skulle være høytid over dem. Ennå lever mange som nok vil huske hans elegante vipp med jakkeflakene, når han satte seg etter å ha holdt sin søndagsformiddagsprædiken.
-
Kilder:
Følgende jubileumsskrifter/festskrifter:
Den Evang. Luth. Frikirke, Kristiansand S. Festskrift til
kirkeinnvielsen 1966
100 år. Frikirken Kristiansand. 1877 - 1977
Arne Ringsby: "Åpne dører utover, og åpne hjerter oppover!" Med Kr.sand
Frikirke gjennom 125 år. 2002.
Den Evang. Luth. Frikirke Kr.sand S. Festskrift ved innvielse av nytt
orgel 1982
Kristiansand Frikirkes ungdomsforening 50 år 1896 - 1946
Kristiansand Frikirkes ungdomsforening 75 år 1896 - 1971
"Kristus er Herre". Den Evangelisk Lutherske Frikirke 100 år. 1877 - 1977
"Midt i livet". 125 år. Den Evangelisk Lutherske Frikirke. 2002
Frikirkens søndagsskole 100 år. 1874 - 1974
Kristiansands Frikirkes Blandetkor. Et tilbakeblikk ved 50-årsjubiléet.
1886 - 1936
Kristiansands Frikirkes Blandetkor. 75 år 1886 - 1961
"Syng til Guds ære". Kristiansands Frikirkes blandetkor hundre år. 1886 -
1986
"Gud er trofast". Kristiansand Frikirkes Musikkor 100 år. 1896 - 1996
"50 år i evangeliets tjeneste". Den Evang. Luth. Frikirke. China - og
Japanmisjonen 1916 - 1966
Den Evang. Luth. Frikirke. Finnmarksmisjonen 75 år. 1892 - 1967
"Tilbakeblikk for fremtiden". Frikirkens Ytremisjon 75 år. 1916 - 1991
oooOOOooo
Den Evang. Luth. Frikirke. Forfatning og reglementer. Organisering og
oppbygging. 1987
Fagbladet "Tegl" nr. 2 1966
Harald Stene Dehlin: "Pionerer i skjørt"
"Budbæreren" - Frikirkens organ
Kristiansand Frikirkes arkiv
Egne bilder
Bilder gitt, eller stilt til disposisjon av diverse menighetsmedlemmer.