En bildeserie fra Vest-Agder Fylkesmuseums kartsamling.
Samlingen er kopiert fra originaler i Riksarkivene i Oslo og København, 
fra Norsk Geografisk Oppmåling, og fra andre skandinaviske arkiver.

Jan Henrik Munksgaard har samlet kart og kunnskaper, 
og Torvald Slettebø har lagt dem på Web.

 Peder Claussøn Friis:

,,Fleckerøen ligger en Mil sønden ud fra Otternæs yderst i Fjorden, oc mellem samme Øe og faste Landet paa den vestre Side er den nafnkundige Hafn Fleckerøe, hvilcken er den almindeligste Hafn i denne søndre Part udi Norrige for alle Skib, som i Vestersiøen seigle, hvad heller de ville øster eller vester." Ogsaa i den af Jens Lauritsen Wolf i 1651 udgivne Norges Beskrivelse nævnes Flekkerø som en ,,aff adskillige Nationers kloge og forstandige Skippere og Styremænd velbekjendte Havn," og han tilføier: ,,Det er Lyst at se om Foraaret og Sommeren, hvor mange hundrede Skibe som samles derinde af adskillige Nationer, og allermest af Hollænder, og hører Mand, naar de ligger der, lystige Trompetlyd og megen Skjuden."

            Sitat fra Overrettssagfører P. Hansens bok: 
           "Kristianssands Næringsliv i ældre og nyere Tid" utgitt i 1905.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Eldste kjente kart over Kristiansand, 1652

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Forsvarsplaner
Kristiansand er en renessanseby. En renessanseby har to viktige elementer: Renesanssens proposjoner med symmetri, likevekt og harmoni, og et festningsverk rundt byen. Kristiansand fikk aldri sammenhengende sterke befestningsanlegg med jordvoller og vollgraver rundt byen. Tvert imot. Kristiansand er en åpen by. Samme hvor man står i gatene løper synet fritt ut mot en av havnene eller mot elven. Med denne åpne karakteren skiller byen seg fra de fleste 1600-talls byer i Europa og avviker fra den enhet mellom by og festning som var tidens estetiske og funksjonelle norm.

Det har imidlertid vært planer om forsvarsverk rundt Kristiansand. Vi viser her flere tegninger og plansjer fra andre halvpart av 1600-tallet som avslører dette.

Hvorfor ble det ikke noe av planene? Festningsverkene på 1600-tallet var beregnet på å motstå angrep fra landmilitære styrker. Kristiansand lå langt fra de landmilitære gjennomgangsveiene. Alle fremstøt mot byen ville komme sjøveien. Av den grunn ble det bygd et kastell i hver av byens to havner for å forsvare den mot inntrengende orlogsskip. Begge kastellene ble plassert på holmer i havnebassenget. En sammenhengende forsvarsmur rundt byen var unødvendig.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Et kart med tittelen «Prosject der Stadts Pallisadierung» fremstiller palisadeverk med skanselignende 
utspring på strategisk viktige punkter i byen.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Fredriksholm festning, ferdig utbygd 1658

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Byseglet 1643: 
Grantre var bestemt. Men gravøren laget et lauvtre. 
Den ytre tekstranden er i dag fjernet.

Kongen hadde i 1641 beordret områdets seks rikeste bønder, med hustand, å flytte til «Sanden» og bygge «Virkelige Borgerhuse» her. Snart bodde mer enn 500 «Sjæle» i den nye byen. Bare herfra fikk de drive handel. Christians Sand hadde Agderkystens beste havn: Rommelig og sikker. Og med to innløp, fra sør og fra vest. Det gjorde seilskuter mindre avhengige av vindretningen. Havnen var sterkt internasjonal, allerede før byens grunnleggelse. Her lå hollandske, franske, 
og engelske skuter og ventet på bedre vær, eller konvoieskorte, til Østersjøfarten, eller de besørget byens egen eksport og import.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Dette sjarmerende kartet fra året 1662 fulgte byens nye privilegiesøknad til kongen, 21 år etter grunnleggelsen. De smilte kanskje litt i København, over tegneferdigheten, men innvilget likevel søknaden om konkurransefortrinn, for det trengtes en sterk by her på Sanden. Kongen hadde store problemer med å kontrollere Østersjøtrafikken, og en tiltrengt orlogsbase måtte ligge ved en større by. Det var ikke noe plutselig innfall av enevoldskongen. I mange tiår hadde embedsmennene forberedt saken. Av både militære og økonomiske grunner. Og i 1641 var tiden moden for en ny storby på Agderkysten. 
Storby? Ja, det var Kongens hensikt. Byplanen var omtrent som for Christiania, og skulle romme 40 000 innbyggere.
Byens næringshavn flyttet gradvis fra Østerhavnen, som var for grunn til store skip, til den rommelige Vesterhavnen.   Her kom også skipsverftene, og vinterhavn for orlogsflåten.

Odderneseområdets første tollsted lå ved Lyngøysund, nettopp der de to tømmerelvene munnet ut.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Dersom bydannelsen hadde foregått fritt, ville vi nok fått Kristiansand på Odderneshalvøya, landet mellom de to elver. Her bodde det allerede folk. Faktisk var det eldgammel bebyggelse. Utgravinger har funnet 2000 år gamle landsbyer. Men Kongen skulle ha en renessanseby, med rette gater. Og da passet Grimsmoen - også kalt «Sanden» - bedre. Den lå også nærmere den ypperlige havnen Indre Flekkerø.

Sitat fra «Kristianssands Næringslivi ældre og nyere Tid»,
       av Overretssagfører P. Hansen, i 1905:
«Da Kristianssand i 1641 blev anlagt paa Christian IV´s Befaling og samme Aar tildelt Kjøbstads-rettigheder, fandtes der ikke en eneste Kjøbstad eller noget større Byanlæg paa hele den lange Kyst-strækning fra Stavanger til Skien. Aarsagen hertil har man søgt dels i, at Landet var magert og derfor havde lidet at udføre, og dels i, at Kysten her stadig var foruroliget af Sjørøvere. Hovedaarsagen var dog den, at al handel med Udlandet paa disse Kanter endnu pa den Tid var Tuskhandel, og at denne foregik lige let, hvorsomhelst der fantes en Havn, hvor de fremmede Skibe kunde søge ind, saa Omsæt-ningens Formidling gjennom en By var overflødig.»   

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Bendiksbukta og Gravane var viktige lasteplasser for frakteskip.
Christiansholm festning, nederst, var forbundet med lang flytebrygge, 
og var altså en virkelig holme.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Tømmer, og trelast fra de store sagbrukene, ble fløtet ned de to store tømmerelvene, Torridalselva og Topdalselva. Det gikk til byens mange verft, og til eksport.

 

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Ved Møvig kunne skuter ligge i vinteropplag.
Øverst til høyre: Krigskirkegård, og baune, som skulle tennes som varsel om fientlige skip.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Kart fra 1666
På sine mange reiser til Norge besøkte Christian den 4. Flekkerøy havn omkring 10 ganger, og ved flere anledninger oppholdt han seg der i lengre tid. Få andre steder i Norge var han så mange ganger som i denne havnen. På 1500-, 1600- og 1700-tallet samlet mange handelsskip seg i Flekkerøy havn for å seile i konvoi til England eller Kontinentet. Orlogskipene beskyttet konvoien mot sjørøvere og fiendlige skip.

"- et broget Liv og megen Handelsrørelse. Her udførtes Reparationer på havarerede Skibe, her solgtes havarerede Ladninger og her provianterede baade Handelskibe og Orlogsmænd. Her var ogsaa præktig Egetømmer til Skibsbrug lige i Nærheden".

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Møvig, eller Indre Flekkerø havn, som den da kaltes.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Kart fra 1666, altså 25 år etter byens grunnleggelse. Oddernes kirke har frittstående klokketårn, støpul. Det kan være et resultat av tegnerens fantasi.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Orlog er et hollandsk uttrykk og betydde krigstjeneste til sjøs. Et orlogskip var opprinnelig et fullrigget krigsskip med kanondekk. Orlogskip fra de fleste land var jevnlig innom Flekkerøy havn. Mye av det eiketømmeret som ble ført ut Otra og Topdalselva ble brukt til å bygge båter. På slutten av 1600-tallet ble det anlagt et galeiverft ved Hampa i Kristiansand.ian

" - Ved Kristianssands Galeiværft har blandt andre Peter Tordenskjold mangen Gang repareret efter sine Bataljer med Svenskerne. Han søgte ogsaa hertil da han i Slutningen af Juli 1714 havde udholdt den berømte Kamp med den engelske Kaptein Bactman, som med for største Delen engelsk Mandskab førte Fregatten ,,Olbing Galei» paa 28 Kanoner over til Sverige, hvortil den netop var indkjøbt. Det var denne Kamp, som endte med, at Tordenskjold bad sin Modstander om at faa laane noget Krudt. — Tordenskjold havde da 7 Mand døde og 21 saarede og hans Skib ,,Løvendals Galei», der førte 18 Kanoner, var ilde tilredt. Ved Reparationen paa det herværende Galeiværft viste det sig, at Galeien havde faaet 16 Kugler i Skroget, 7 om Bagbord, 5 om Styrbord, 3 agter ind og l i Stævnen; Forstangen var borte, Stormasten, Storstangen og hele Riggen var sønderskudt."
        (Overrettssakfører P. Hansen).