 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Grunnen var ei sandslette. Bare der
Vindmøllen restaurant nå står, stakk det opp en fjellknaus,
Kagbjerget. Hele sandsletta (Grimsmoen) var
« - med tett Furuskov begroet». Mer
enn 100 år gikk før kvartalene fra sentrum og opp mot Baneheia ble
bebygd. Men kirken kom allerede i 1646, og sto alene der, lenge før
andre offetlige byninger.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
General Kaasbøll tegnet dette kartet for Commercecollegiet i
København, vel nærmest Handelsdepartementet. Han skryter nok litt, og
lager vakre hager overalt. De lå nok helst langs Øster- og
Vesterhavnen, der de rike bodde. Ellers fantes det knapt plankegjerder
en gang, selv om det egentlig var påbudt,
« - til Sandflugtens Dæmpelse». Byen
hadde 374 våningshus, og - etter en samtidig reisebeskrivelse - nesten
alle var bordkledde, de fleste malt i røde, men noen også blå, gule
eller grå farger. - En fargerik by,
bare 30 år etter brannen som la de tre beste tre fjerdedeler av byen
øde.
Bebyggelsen i hele den nordøstlige halvdel av Kvadra-turen var
beskjeden: Den lignet mest små bondegårdstun langs en landevei.
Faktisk var det bondegårder: Med husdyr og fjøs og låve.
Selv om kartet viser en fantasitegning er den likevel spennende fordi
vi i 2001 kan se hvordan byens borgere ville ha formet sine hager hvis
de hadde fått anledning til det. Kartet viser med andre ord datidens
hagekunst, og de hagene som var i Kristiansand på midten av 1700-tallet
har sett ut som på kartet.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Østerhavnen var
byens første gode havn. På 1700-tallet overtok Vesterhavnen.
Christiansholm var i byens første år bare e skanse, men ble snart
utbygd til byens viktigste vern mot sjøen.
Navnet Gravane skriver seg fra gravingsarbeidet, som forøvrig
ble finansiert av havnetoll.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Skole
(på kartet like over kirken)
Kristiansand tidligste
skolehistorie var armodslig og preget av tilfeldigheter. Noenlunde orden
ble det først da hr. Peder Hansen ble biskop i 1798.
Første bevilgning til
Latinskolen?
I Kongebrev fra 1642 bestemmes " - at 60 Rdlr., som en Sigvard
Lauritz havde tilbudt i Bøder for trende Gange at have besovet en
Kvinde, med hvem han i 3die Led var beslægted, skulde anvendes til
Oprettelse av en Skole i Kristiansand"
Skolehistorie(r)
Latinskolen hadde en rekke selsomme rektorer. Morten Anderson ble
1680 anklaget for "
- formasteligt Levnet og Vesen med usømmelige Slagsmaal: Den værdige
Rektor havde slaaet en Kone tilblods og pryglet henne med sit
Spanskrør, da hun avkrevde ham Betaling for Øl og Brendevin, han havde
fået."
- Tobias Jensen fikk i 1701
denne attest fra Biskopen: "Han
var et vanartet unyttigt Mennische sammensat av adskillig Ondskab og
Urolighed, tog Sparebyssens Penge og gjorde intet Regnskab, plagede 4
Bisper."
Ny latinskole 1736:
"Skolen holdes i Midten, Rektor bor i Østsiden med nogle fattige
Disiple. De andre lærere bo i Kvisten. I vestre Ende ere fri Værelser
til Byens Fattigskole og sammes Lærer."
Kirkene
Domkirken fra 1695:
"Under Kirken var
der en 7 Fod høi Kjælder, hvor Lig nedsattes, og Luften i Kjelderen
havde den Egenskab, at Ligene ikke forraadnede, men indtørrede som
Mumier, man merkede derfor ingen Liglukt i Kirken, ikke engang i
Kjælderen. Ved Branden i 1734 brændte flere Hundrede Ligkister, som
henstod i Kjelderen. Corfitz Numsen, der dengang var Byens Præsident,
blev saa uhyggelig tilmode ved at se de brænnende Lig, at han lod seg
indrette et muret Gravkammer i Bunden av Kjælderen med en stor Sandsten
over. Denne Forsigtighed viste seg dog at være forgjæves, thi ved
Kirkens Brand i 1880 var Heden saa sterk at Dækstenen smeltede og
Gravkammeret faldt sammen."
Domkirken på kartet ble ferdig i 1738, og brant i 1880.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Langs
Østre Strandgate bodde byens velhavende kjøpmenn og høyere embedsmenn.
Kommandantboligen (H) lå på hjørnet av Festningsgaten og Kongensgate.
Det var byens eneste våningshus i mur. Stiftamtmannsboligen (I) lå på
hjørnet av Elvegaten og Kongensgate. Biskopen bodde i huset merket K.
Tomtene (G) er eiendommer som ennå ikke er gjenoppbygd etter brannen.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Rettsvesenet var etter våre begreper brutalt. Til venstre, på
nåværende Bellevue, kan vi skimte to galger og en steile, en stang med
et hjul, hvor forbryteren ble lagt etter at han var "radbrukket",
knust med hjul. (Tysk: Rad = hjul).
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Møllevann til venstre, kunstig oppdemt for å gi vann til byens
viktigste møller.
Grim gård ligger omkranset av Grimsbekken.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Kanskje vi kan kalle dette byens "industriområde": Møllene i
Grimsbekken, det lange reperbanehuset midt i bildet, og stampemølla som
stampet vadmel, med vann fra det som etter den ble kalt
"Stampekjønn". Her kalles den oppdemte tjønna forresten
"Barnekien", kanskje en sammenblanding med Bånetjønn.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
"Lunden" var opprinnelig et
skogholt bak nåværende brannstasjon. Det ga siden navn til hele
bydelen.
Nedre Lund, på kartet kalt "Myren", har vel før vært myrlent,
men er nå øyensynlig blitt til åkrer.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Kart for skipsfarten: Avmerket
elvestrøm og grunner.
Vi ser at de beste havneforhold finnes i nordre Østerhavn, og langs elva.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Halvøya var opprinnelig « - med tet Furuskov
begroet».
Men byfolket hogg ikke bare ned furuskogen, til ved. De grov også opp
røttene, så ingen ting bandt sanden. Og det skapte store uforutsette
problemer:
« - Enhver skal holde sin Eiendom forsvarlig ingjerdet, til
Sandflugtens Dæmpelse".
" - Man maa i de fleste gader vade i Sand over Anklerne,
og i tørt Veir med Blæst råder Forsiktighed til at holde for Næse,
Mund og øine". (1792, Klokker Anders Eckstorm).
En innsender i avisen
klager i 1835 over " - at der hver Vinter i Kirkegaden danner
seg en Indsøe, hvor man ved svær Flom bekvemt kan roe med
Pramme."
I 1815 advarer
Politimesteren mot " - den Uorden at henlægge Høe på Gaden
for at tørres".
- "I hvor ofte der end offentligen er bleven bekjendgjort, at ingen
under Mulkt maatte lade deres Kreaturer løse paa Gaden og Almindingerne,
saa befindes dog av og til saavel Høns Ender og Gjæs som Geder Faar og
Kiøer hist og her, hvilket ej alene er stridende imor Skik og Orden,
men endog særdeles fornærmeligt for dem, der have Frugthaver og
Græsløkker". (Politimester Sørensen 1781).
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Kaperflåten lå trygt i
"Hocket", en kraftig tømmerinngjerding innenfor
Lagmannsholmen.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
Offiserene var gjerne utlendinger, derav de festningsnavnene.
|
 |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums
arkiv |
|
På Tangen lå byens eget
"heimevern", en skanse i tillegg til de statlige befestninger.
«Kristianssand blev allerede faa Aar efter sit Anlæg befæstet og
belagt med en Garnison, der i Fredstider udgjorde ca. 300 Mand, men i
Krigstider kunde stige optil et Par Tusen. Dette fik en væsentlig
Indflydelse paa Byens Udvikling, og paa dens Forholde i det hele taget.
Den var i Ufredstider det sikreste Tilflugtssted for vore egne som for
fremmede Skibe, og disse bragte altid Liv og Rørelse med sig. Ogsaa
Garnisonstropperne, der for Størstedelen bestod af hvervede Folk,
bragte Liv og Færdsel i de brede Gader, men dette var ikke altid af det
gode. Baade Officerer og Menige var somoftest raa og brutale Mennesker,
og da Borgerne ikke blot skulde indkvartere dem, men ogsaa forsyne dem
med ,,Tractement», det vil sige helt underholde dem, blev de en
trykkende Byrde for Byen baade i den ene og den anden Retning. Vistnok
var der bestemt en Indkvarteringsgodtgjørelse, men dels var den
utilstrækkelig og dels blev den slet ikke betalt».
|
