Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

De fleste av Kristiansands befestninger var konsentrert om havneområdene. I Østerhavnen lå borgerbatteriet, Christianholm festning og Odderøy festning. I Vesterhavnen lå Lagmannsholmen med Hocket.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Z

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Kommunikasjonen langs kysten gikk for det meste til vanns. Båten var det viktigste fremkomstmiddel både for byfolk og for bønder. Over land fantes det nesten ikke veier. En reise over lengre avstander måtte enten foregå til fots eller med hest og kløv om noe skulle fraktes. Bare i selve byen og byens umiddelbare nærhet, var det mulig å kjøre med hest og kjerre før 1800.

Det var tre hovedveier ut av byen. En mot øst, en mot vest og en mot nord. Mot øst var det ferje over Otra til Lahelle. Derfra gikk postveien forbi Oddemes kirke over Bjømdalssletta, langs Vollevannet til Justnes og videre østover. Fra 1802 ble denne postveien endret ved Oddernes kirke slik at den gikk over Jægersberg til Gjel og videre til Ålefjær. I 1810 kom det bro over til Lahelle. Det var en revolusjon i byens samferdsel. I årene rundt 1810 bygde Isaach Isaachsen og Andreas Heyerdahl en ny vei vestover for private midler. Veien gikk i bro over Møllevannet og over heia til Hannevika og videre til Kjos og Voje. Denne veien blir fremdeles kalt Gamle Flekkerøyvei.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Veien nordover, dagens Setesdalsvei, var kjørevei til Strai alt i 1790-årene. Postveien vestover fulgte Setesdalsveien til Krossen. Der tok den inn til Suldalen over Groheia til Kvislevannet og Farvannet i Greipstad.
Utenom disse tre hovedveiene var det flere mindre veier. I 1810-11 ble det bygd kjørevei fra byen til Eg og fra gammelt var det ferjeforbindelse østover fra Tordenskjolds-gates forlengelse over Torridalselva til Klynga på den andre siden. Fra Klynga gikk det en landevei til postveien ved Oddernes kirke.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Kongsgårdbukta er i dag utfylt til industriområde, men den var allerde den gang så langgrunn at det ble bygget en lang pir ut til dypt vann, så større båter kunne legge til. Strandlinjen er flyttet, men vi kan likevel av dette kartet temmelig nøye beregne hvor bygningene har ligget.

"Gaarden Møklestue, tillagt Naboeiendommene Ellesie og Odde, omfattet hele den østlige og sydlige delen av det egentlige Oddernes, og fikk Navnet Oddernæs Kongsgaard. Kongsgaardens Opførelse paabegyndtes i 1635 efter Anmodning fra daværende Lensherre Palle Rosenkrantz til Weslegaard og Ørup.
Det var et toloftes Hus med Facaden mod Syd og Fløibygninger paa begge Sider, medens den fjerde Side var forsynet med et Plankeverk med Port paa. I Hovedbygningen nævnes 15 Rum, alle med Vinduer, samt derudi insat Jærnstenger. I Fløibygningerne har været Skriverstue, Fogdernes, Gaardsfogdens, Haandskriveren og Tjenerskabets Soveværelser, Brøgerset, Deistuen, m. m."

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Oddernes kirke hentet fra tre ulike kart.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Fremstillingen av prestegårdsbygningene på kartene varierer,

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

men her er de sett ovenfra, i troverdig plassering. Veiene er også avmerket. 

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Kongsgårdjordene: Tre privateide bondegårder, Møglestu, Ellesie og Odde ble ervervet av Kronen til en kongsgård, hvor lensherren skulle bo. Omkring den nydannede Kongsgården ser vi de inngjerdete jordene. Odderneshalvøya ble da oppdelt i to: En del som tilhørte kongsgåden og en som tilhørte prestegården. Kongsgårdbukta er i dag utfylt til industriområde, men den var allerde den gang så langgrunn at det ble bygget en lang pir ut til dypt vann, så større båter kunne legge til. Strandlinjen er flyttet, men vi kan likevel av dette kartet temmelig nøye beregne hvor bygningene har ligget.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Kongsgårds- og Oddernes kirkes eiendommer ble i 1790-åreneparcellert ut til løkker for byens kjøpmenn og embetsmenn. Det er fra denne tiden navnene Freyasdal, Valhalla, Lovisenlund, Marienlyst, GrethesIminde, Cathrineborg o. a. stammer.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

"Da Kristianssand i 1641 blev anlagt paa Kong Christian den IVs Befaling og samme Aar blev tildelt Kjøbstadrettigheder, fandtes der ikke en eneste Kjøbstad eller noget større Byan læg paa hele den lange Kyststrækning fra Stavanger til Skien.

Aarsagen hertil har man søgt dels i, at Landet var magert og derfor havde lidet at udføre og dels i, at Kysten her stadig var foruroliget af Sjørøvere. Hovedaarsagen var dog den, at al Handel med Udlandet paa disse Kanter endnu paa den Tid var Tuskhandel, og at denne foregik lige let, hvorsomhelst der fandtes en Havn, hvor de fremmede Skibe kunde søge ind, saa Omsætningens Formidling gjennem en By var overflødig.

Lige i Nærheden af det Sted, hvor Kristianssand ligger, fandtes der fra gammel Tid en hel Del saadanne Havne og Ladesteder, hvoraf de vigtigsie var Lahelle ved Torridalselven, Vige og Lyngø ved Topdalselven og Flekkerø.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Utsnitt.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Utsnitt.

Vest-Agder Fylkesmuseums arkiv 

Z