|
Kvadraturen Side 1 Bilder og tekstinnhold: Jan Henrik Munksgaard Web-bearbeiding: Torvald Slettebø |
|
En by er først og fremst mennesker,
dernest hus. Denne bildeserien kommer likevel mest til å vise hus, men for
å minne om at innbyggerne er viktigere,
In a town people come first and then the
buildings. However this picture series is mainly to present buildings, but
at the same time to serve as a reminder that the inhabitants are more
important, |
![]() |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
starter vi med å vise en førsteklasse fra
Karl Johans Minne skole som i 1951 står utenfor domkirken like etter at de
har vært tilgudstjeneste der. |
![]() |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Kristiansand, en by ved sjøen, med klar struktur: Gatene liger i et konsekvent rutemønster, ennå omtrent som da byen ble grunnlagt.
Det var moderne byplanlegging den gang,
og vi kan kanskje si at det er det fremdeles. |
![]() |
|
Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv, |
|
Danmark/Norge var tidligere et land med
langt større utstrekning enn i dag, hele Skagerrak/Kattegatt-området, med
Båhuslen, Skåne og Blekinge hørte med til riket. Bare et lite område
rundt Gøteborg var svensk. Det er bakgrunnen for ar kongen ville ha et
militært støttepunkt i Kristiansand, også for å gi trygghet for den
viktige tømmerhandelen. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Fra diskusjonen om hvordan den nye byen
skulle se ut. På den tiden var festningsmurer rundt en by vanlig. Dette er
et kart fra et svensk arkiv. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
En idealby fra renessansen, den
italienske Palma Nova. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Kristiansand ble stukket ut i 1642, av
Hans Jacobsen, Schiørt, som et firkantet rutenett, med rektangler, seks
den ene veien og ni den andre. Det ble planlagt to kirker, symmetrisk på
hver side av torget, med den andre ble aldri bygd. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Torget var opprinnelig tenkt noe nærmere
sjøen, i Festningsgaten, med et lite tårn midt på torget. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Vi ser fra Baneheia mot sjøen: Det var et
lite fjell der hvor Vindmølle-restauranten nå ligger, og torget ble lagt
mellom dette og kirken.
In those days rocky outlets were nor blasted
away.. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Fremdeles frem til 1830, sto et halvt
kvartal ubebygd, mot høyre på kartet, og ventet på den kirken som aldri
kom. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Byen på midten av 1700-tallet, på kartet
pyntet opp med hager som nok ikke fantes. Kvartalene lengst fra sjøen
hadde vel ennå mer preg av små bondegårder. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Kirken var det sentrale, med stor
kirkegård omkring. Faktisk måtte Kirkegaten ta en sving inn på torget for
å komme utenom. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Øverst mot høyre biskopens og
stiftamtmannens boliger. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Samme område nærmere: Øverst litt mot
høyre Bispeboligen, og under Stiftamtmannens ruvende bolig, sannsynligvis
nokså realistisk fremstil, om enn i eiendommelig perspektiv og
fargelegging. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Fra tidlig på 1800-tallet sto husene tett
i tett, gavl mot gavl. |
![]() |
| Vest-Agder Fylkesmuseums bildearkiv |
|
Christiansholm festning lå på en virkelig
holme, med en nærmere 100 m lang gangbro inn til Retrenchementet.
|
|
|
Neste side |
|
|
Klikk på side 1,
2, 3,
4, 5, |
||