Oddernes kirke
                                                                                                                                                                                  Klikk på side   1,   2,   3
                                                                                                                            Tilbake til Start
Med Olaf Larsens bilder og tekster.

Webarbeid: Torvald Slettebø, mai 2004

Redaksjonskomiteen for jubileumsboka "Oddernes kirke - 950 år" ga i 1990 lektor Olaf Larsen i oppdrag å lage fotografier fra kirken. Fargefotografering var nytt i forhold til jubileumsboka fra 1940, og kunne gi inngang til en opplevelse av kirkens enestående og fargerike interiør. Det er en videreføring av dette arbeidet som her presenteres i nett-utgave.

Olav Larsen was commisioned  by the editorial committee to take the photographs for the book published to celebrate the 950 year history of Oddernes Church - "Oddernes kirke - 950 years". Colour photography was an attractive change from the previous jubilee book from 1940 and provided a unique experience of the colourful interior of the church. A continuation of this work is presented here.

Når vi nærmer oss Oddernes kirke fra øst, møter det oss en kirke som med sine bruddsteinsmurer og sitt kor med en halvrund apsidal avslutning, klart vitner om sin middelsalderfortid. Denne østlige delen av kirkebygget ble trolig satt opp på 1100 tallet.

The view of the church from the east presents the walls of quarried stone and a rounded apsidal end to the chancel - clear evidence of a medieval past.  The eastern part of the church building was probably built in the 12th century.

På grunn av sterk befolkningstilvekst i Oddernes ved begynnelsen av 1600 tallet ble Oddernes kirkes skip forlenget med 8 meter. 
7. juni 1635 skrev Christian Quart i sin dagbok under et opphold i Flekkerøy havn at han ga 100 riksdaler til "Oddernæs Kirkes Reparation og Forlængning".  I 1699 kom så vedtaket om å bygge et kirketårn. Tårnbygget ble like bredt som kirkeskipet og fikk et høyt spisst tårn.

Because of the marked growth in population in Oddernes at the beginning of the 17th century the nave of the church was extended by 8 meters. On June 7th 1635,while visiting Flekkerøy, the King, Christian 1V  noted in his diary the  donation of 100 riksdaler for the repair and extension of Oddernes church. A decree of 1699 stipulated the  building of the church tower with a tall spire, the tower being the same width as the  nave.

  
Fra 1700 tallet var kirkens hovedinngangsdør midt  på langveggen mot sør. I 1845 ble denne døråpningen murt igjen.
- Nederst på kartet fra 1748 ser vi kjempegravene på Oddemarka, minner etter en eldgammel bosetting på Odder Næs.

In the 18th century the main entrance to the church was in the  south side wall .  In 1845 the door w

as bricked up. From this picture from 1748 the  huge mounds of Oddernes can be seen, a reminder of ancient settlements at "Odder Næs"

Forut for denne ombyggingen hadde tårnbygget fått ny stående kledning, som ble malt kvit. Med en ensartet kvitfarge hadde nå Oddernes kirke fått det utseende som den har hatt siden.

Before the rebuilding the outer walls of the tower were of  vertical planking,painted white, a colour the church has retained today.

I  1978 vurderte Universitetets Oldsakssamling bevaringsforholdene for innskriften på runesteinen ved Oddernes kirke og konkluderte med: "Steinen bør flyttes i hus".
Den over 4 meter høye steinen ble flyttet og satt i kirkens våpenhus i 1990. Runene på smalsiden av steinen er i faglitteraturen datert til tiden "fra 1035 og litt fremover".

-In 1978 the University Museum of Antiquities considered   the state of preservation of the runic inscriptions on the stone at Oddernes church and came to the conclusion that the stone ought to be moved indoors.

This stone of more than 4 meters in height was moved into the church vestibule in 1990. Experts have dated the inscriptions on the side of the stone to be from 1035 or slightly later.

Skrevet med de latinske bokstavene som svarer til de norrøne runene i vikingtiden, er innskriften på runesteinen som gjelder Oddernes kirke, denne:
 
AYINTR * KARÞI * KIRKIU * ÞESA *
Eyvind        gjorde    kirken       denne

KOSUNR * OLAVS * HINS * HALA * A OÞALI * SINU
gudsønn      Olavs        den      hellige     på   odelen   sin

-Written in Roman lettering corresponding to the Norse runic inscriptions of the viking age, the Oddernes stone can be read as:

EYVIND THE GODSON OF OLAV THE HOLY BUILT THIS CHURCH ON HIS ESTATE

Kirkebyggeren Eyvind Urarhorn som etter Snorre var en nær venn av Olav den hellige, ble drept av Einar Jarl på Orknøyene i 1019. Kirken som omtales på runesteinen må derfor være bygd før 1019. Det har nok vært minst en trekirke her før den eldste delen av den nåværende steinkirken, som ble reist på 1100 tallet.

The builder of the church was Eyvind Urarhorn, a close friend of  Olav the Holy, According to Snorre, Eyvind Urarhorn was killed by Einar Jarl on the Orkney Islands in 1019. The church described on the runic stone must therefore have been built prior to 1019. In all probability there has been at least a church here before the oldest part of the present stone church was erected in the 12th century.

De fleste av de norske steinkirkene fra middelalderen har rett avsluttet kor. Som en del andre kirker, særlig på Sørlandet og Østlandet, har Oddernes kirke en halvrund avslutning, en apsis eller apside.

-In the majority of Norwegian stone churches from the Middle Ages the chancel ends in  perpendicular style.  Similar to other churches, particularly in Sørlandet and Østlandet, Oddernes church has a semicircular or apsidal end.

Over vinduet i apsiden er det satt inn en stein som kan være en søylebærer fra det opprinnelige inngangsmotiv i vest, før kirken ble forlenget på 1600 tallet.

- The stone above  the apse window could well have been part of a main column from the original entrance pattern before the church was extended in the 17th century.

I begynnelsen av 1800 tallet hadde Oddernes kirke få og delvis små vinduer. Men både skip og kor fikk store og ensartede vinduer langs hele kirkens sidevegg i løpet av 1800 tallet.

-At the beginning of the 19th century the few windows in Odderenes chuch were relatively small. But in the 19th century  windows of  of a uniform style were built along the walls of the chancel and the nave.

Selv nordveggen har fått sine vinduer i forlengelse av kirkeskipet. Siden de er vendt mot nord, kan bildet av solbelyst prestegård både ses gjennom rutene i disse vinduene og speiles av i dem.

-Even the north wall had windows in the extension of the nave. Since they face north the picture of the sun-lit vicagare can be seen through the window panes and is reflected by them. E

Inne i kirken, på vederlagssteinen på nordre side av korbuen, er det hogd ut et mannshode som det kan være rimelig å tenke seg skulle representere den helgenkongen som hadde stått fadder til den Eyvind som i sin tid bygde en kirke her på sin odel mellom Topdalsfjorden og Otra.

-Inside the church on the abutment stone on the north end of of the chancel arch a man's head has been carved out in all probability to represent the holy king, the godfather of Eyvind who had built the church here on his own estate between the Topdalsfjord and the River Otra.

Over korbuen er det, trolig i forbindelse korutvidelsen på 1600 talet, plassert en sluttstein med et uthogd ansikt  eller en ansiktsmaske. Den har populært gått under navnet "djevlehodet". Det er ikke uvanlig med slike groteske ansiktsmasker i middelalderen.

-Above the chancel arch and probably dating from the extension of the nave in the 17th century there is a keystone carved in the form of a face or mask. It is commonly  known as the  devil's head. It is not uncommon to find such grotesque face masks in the Middle Ages.

 Julen 1927 ble Oddernes kirke igjen tatt  i bruk etter et svært omfattende restaureringsarbeid som stort sett ga kirken det interiør den har i dag.
Maleren Ulrik Hendriksen er hovedansvarlig for dette arbeidet, som kom til å omfatte vekkskrelling av lag på lag av maling og kalk, og arkitektoniske forandringer som hadde til hensikt at kirkens interiør skulle "gjenoppstå i 1770-prakt".

-At Christmas time in 1927 the church was re-opened after comprehensive restoration work which in general terms gave the church the interior it still has today. The painter, Ulrik Hendersen was mainly responsible for this work, which included the stripping of layer upon layer of paint and plaster and  architectual changes with the idea of returning  the interior of the church to its 1770 glory.

Galleriene har rikt utskåret renessanse ornamentikk, og malte bilder som illustrerer eller tolker bibelske beretninger eller leveregler for kristen livsførsel.

Her ser vi FIDES og SPES, tro og håp, plassert i sine praktfulle innramminger.

- The galleries are rich in carved renaissance art and paintings illustrating or interpreting Bible stories or Christian ways of life. Here can be seen FIDES and SPES, faith and hope in magnificent frames.

"FIDES", tro, er den første av de tre teologiske dyder. Selv ikke lesekyndige og ikke latinkyndige kunne identifisere troen ved hjelp av faste symboler som korset og nattverdkalken.

- "FIDES", faith is the first of he three theological virtues. It doesn't take an expert to identify Hope from the symbols of the cross and chalice.

"SPES", håp. Like vanskelig som det er å male troen, er det å gi en bildeframstilling av håpet. Men også her foreligger allment kjente symboler for håp, som anker og due, som kunstneren kunne benytte seg av.

- "SPES". Hope. Just as difficult to depict as faith is to give a pictorial presentation of Hope. Here the commonly known symbols of Hope are represented in the anchor and dove by the artist.