Side 2                                                                                                                                                

 

Tilbake til Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6 7,   8,   9      


                                                                       

                                                                                                           

                                                                                                                                                                          

 

 

 

 

 

 

                                                                                                                                                                                                               Foto: Fædrelandsvennen 04.11.2010

 

016. Fredriksholm festning

 

Etterhvert som ambisjonene avtok og det inntraff fredeligere forhold,  ble festningen i Vestergapet benevnt Christiansø nedlagt. Den ble for 

kostbar å drive videre. Midt på 1600-tallet ble påbegynt bygging av en ny festning på en holme nærmere fastlandet. Byggematerialer 

ble hentet fra det tidligere festningsanlegg som nå ble kalt Gammeløen. Den nye festning ble oppkalt etter Frederik III og gitt navnet 

Fredriksholm (Friderichs Holm, se bilde nr 024 ). I tillegg til å forsvare Flekkerø havn, gav festningen beskyttelse beskyttelse av innløpet 

fra vest mot den nye by og havn som var i ferd med å vokse frem ved utløpet av Otraelven. 

 

Kilder / referanser: Bok nr 6, nr 10 og nr 13

 

The great expectations and ambitions of Christian IV was not fullfilled. The fortress Christiansø was expencive to maintain and consequently dismantled. 

The building of a fortress  on a small island closer to the shoreline, was initiated around 1650. Material from the old fortrtess was used, and this time the 

new king Fredrik III gave the name Fredriksholm to the fortress ( see piceture no 024).

 

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                            Foto: Bok nr 6, nr 10

 

 

017. Fellesflåtens linjeskip  

I Christian IV`s regjeringstid var rikenes orlogsflåte nest etter den engelske, den mest dominerende i Nord-Europa. Den talte mellom 50 og 60 større skip som var

indelt i klasser: Linjeskipene var fullriggere på 1000 - 1500 tonn med kanoner på to eller tre overbygde dekk. De største kunne ha opp til 100 kanoner og en 

besetning på 500 mann. Fregattene var mindre, men også  disse var fullriggere dvs de førte skværseil på tre master. Bestykningen var fra 16 til 44 kanoner på et 

overdekket kanondekk. Mindre orlogsskip var brigger, snauer og galioter som førte seil. Enda mindre var galeier, sjalupper og kanonbåter som kunne manøvreres 

ved hjelp  av årer i smult farvann

 

Kilder / referanser: Bok nr 6, nr 10

 

During the 1500 -1600 century the Danish - Norwegian naval fleet was a dominating force in Northern Europe. The number of line ships or battleships varied between 50 and 60. In 

addition a great number of  smaller ships. The line ships were full-rigged ships armoured with up to 100 guns on two or three decks and a complement of up to 500 men.  Frigates 

were smaller tall ships armoured with between 16 and 44 guns on the open main deck.  

                                                                                                                                                                                                                

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                              Foto: Bok nr 3 

 018. Den Norske Løwe

                                                                                                                                                                                            

Fregatten Den norske Løwe - bygget i 1654 - var flaggskip i en dansk-norsk - nederlandske  eskadre som vernet sydvestkysten av Norge under krigen 

mellom Nederland og England i 1666. Danmark - Norge var på Nederlands side i denne krigen. Da skipet i november samme år løp inn til Egersund for 

å søke nødhavn, gikk det på grunn ved Auglend.  Det overhendige vær forhindret berging. En modell av fregatten utført i elfenben og sølv oppbevares i 

Rosenborg slott, København.   

 

Kilder / referanser: Bok nr 3 samt Wikipedia

 

The frigate Den norske Løwe (The Norwegian Lion) was built in 1654. She was command ship in a joint Danish - Norwegian - Netherlands task force for the protection of the 

Norwegian south-west coast in the war between England and the Netherlands in 1666. When  proceeding towards the harbour of Egersund she ran ashore. In the strong gale 

and heavy sea, all efforts  to save the ship failed. A model of the frigate made of ebony and silver is on display in Rosenborg Castle, Copenhagen.  

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                Foto: Bilde nr 6

 

019. Christianssand   

 

Under herredagen i Bergen 5. juli 1641 utstedte Kong Christian IV fundasjonsbrev for kjøpstaden Christianssand. Han la forholdene til rette for vekst ved å frita 

innbyggerne for skatt, og oppfordret de fremste borgere i distriktet til å bygge seg hus på Sanden ved utløpet av Otraelven. Byens vekst kunne bare påskyndes

ved å gi rikelige privilegier allerde fra den første tid. Kjøpstaden fikk bispesete og skulle utvikles til en garnisons- sjøfarts- og handelsby. I nordvestre hjørnet

av kvadraturen ses Galeiverftet (Wervet) som sammen med opplagshavnen på Lagmannsholmen (Hukket) utgjorde byens orlogsstasjon. Dette synes å være

det første militære anlegg i Kongens by.

 

Kider / referanser: Bok nr 6, nr 10 og nr 18 

 

King Christian IV ordered the most prominet inhabitants in the southermost region of Norway to build houses and move to his newly established town Christianssand on the 

estuary close to the two rivers Otraelven  and Tovdalselven. At the same time he gave privileges to the townspeoples, and ordered military and clergy organisations to establish 

leadership in the new regional center.  

                           

 

                                                                                                                                                                                                              

 

   

                                                                                                                                                                                                                                                                         Foto: Bok nr 43

 

 

 

020. Christiansholm  

 

Festningen Christiansholm ble bygget sentralt i Østerhavnen og lå opprinnelig atskilt fra land av en vollgrav. Den var en av landets hovedfestninger og 

ble påbegynt allerede i 1650-årene for å beskytte byen som Christian IV hadde anlagt i 1641. Sommeren 1700 og under Den store nordiske krig 

eller 20-års krigen var festningen sammen med batteriene på Odderøya, Lagmannsholmen og Dybingen samt Frederiksholm i Flekkerøy havn,  satt i 

beredskap sammen med garnisonen og flåten. Det var et formidabelt oppbud av militærmakt og en oppfyllelse av Christian IVs visjoner den gang han 

grunnla byen. I dag er Christiansholm i kommunal eie og benyttes til et bredt spekter av kulturarrangementer.  

 

Kilder: Kilder / referanser: Bok nr 6 og nr 43. 


Some ten years after the foundation of  Christianssand, a fortress named  Christiansholm  was established on the southern shore. In 1700  this fortress and the defences in the 

western harbour were all in a high state of readiness and prepared to fight against Swedish naval forces in The Grerat Nordic War . 

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                           

 

                                                                                                                                                                                                                                                       Foto: Bok nr 6 og nr 10

                                                                                                                                                                                                                                                                                 

021. Galeihavnen Hukket eller Hocket på Lagmannsholmen                                                                                                 

Til fortøyning av orlogsflåten var det på Lagmannsholmen slått ned fortøyningsringer samt at det mellom havnebryggene og holmen var pæler slått ned i 

bunnen på havnebassenget. Her lå skipene skjult bak holmen, i ly for vær og vind og samtidig  beskyttet av kanonbatterier i Vesterhavnen. Den dansk - norske- 

flåteavdeling som var stasjonert i Kristiansand fra slutten av 1600-tallet og inntil 1722, ble kalt Den norske eller den Christianssandske søekvipage. 

Antall fartøyer i oplagshavnen og byggevirksomheten ved galeiverftet varierte med krigstrusselen. I 1691 besto ekvipagen av 2 fregatter, 7 galeier, 3 

skjærbåter 2 gallioter og 1 brigantin.  

 

Kilder / referanser: Bok nr 6, nr 10 og nr 13

 

On the island Lagmannsholmen in the western harbour were mounted  mooring rings to secure the ships bows and wooden posts on the seabed to secure the stern. In 

the late part of 1600 until 1722, Christianssand was the main naval base for the Norwegian detachment of the joint Danish - Norwegian navy. The sheltered harbour provided 

weather protection and the gun batteries  surrounding the town provided protection against surprise enemy attacks. 

 

                                                                                                                                                                                                                  Foto: Bok nr 6             

      

022. Christianssand 1700

Sverre Steen skriver i sin byhistorie: Sommeren 1700 førte Danmark-Norge en tremåneders krig med Sverige. Christianssand som var festningsby, flåtehavn 

og garnisonsby fikk straks føling med krigen. Deretter fulgte fra 1709 nærmere 20 års krig. Turbulente år da bygging og utrustning av skjærgårdflåten, festninger 

og infanteri førte til stor aktivitet i byen og omegn.  Under Den store nordiske krig var tidvis mer enn 500 mann forlagt i byen. De fleste måtte innkvarteres

privat. De reposerede - av fransk reposé hvile - i øvre deler av kvadraturen. Derav kommer navnet Påsebyen. Dette var en stor belastning for en by på snaue 

3000 innbyggere. Til venstre på bildet ligger galeiverftet der bygge- og reparasjonsvirksomheten var stor (se wervet på bilde nr 19). Byen var under krigen 

hovedbase for den norske del av fellesflåten som på det meste bestod av ca 50 fartøyer. Bildet illustrerer de hektiske forhold på havnen. 

      
Kilder /referanser:Bok nr 6, nr 10 

 

The piceture illustrates the busy harbour of Christianssand during the Great nordic war ( 1707 - 1722). The Norwegian coastal defence fleet of the combined Danish / Norwegian 

Navy was based in Christianssand during the war. At that time the population was less than 3000. To give quarter to an additional local defece force consisting of 500 men, was 

a heavy burden to the inhabitans. 

                                                                                                                                                                                                                                                                          

                                                                                                                                  
 

        

                                                                                                                                                                                                                                                                                                   Bok nr 6

 023. Defensjonsskipet Margrethe av Christianssand 1793  

 

Defensjonsskip var koffardifartøyer hvis redere hadde fått en del lettelser mot plikt til å utruste fartøyene som hjelpe-orlogsskip i krig. Skip av godkjent type på 

over 150 comersilester ble belønnet med en premie på 8 riksdaler pr lest. De siste årene av 1700-tallet var gode år for norsk skipsfart. I flere av sørlandsbyene 

ble det bygget nye skip i økende antall og handelen på utlandet gikk livlig. 

 

Kilder / referanser:    Foto: Bok nr 6

 

The last years of the the 18th century, shipowners were stimulated to build more ships to take advantage of  the worldwide  increasing trade . Ships prepared as auxilliary armed merchantmen 

or "Defensjonsskip" were rewarded by the government according to their  displacement.  

 

                                                                                                                                                                                                   

                                                                                                                                      Foto:  Bok nr 3                                                                                                                                                                                                                                                                           

024. Tordenskjold  

 

Peter Wessel Tordenskjold er en av de store heltene i norsk militærhistorie. Han gjorde 

lynkarriere i den dansk / norske flåten. Rådmannssønnen som rømte fra Trondheim, steg 

på få år i gradene til han ble viseadmiral og adlet av kongen med navnet Tordenskjold. 

Hans karriere falt sammen med den store nordiske krigen. Utfordringene for en ung og 

freidig offiser var mangfoldige, og han grep enhver mulighet. Alle kriger har bruk for 

helter, og Tordenskjold hadde den rette legning. Historiene om hans bragder inneholder 

nok en del diktning, men han ble en av tidens mest berømte menn. Dette skaffet ham 

også fiender. Livet til den 29 år gamle admiral tok en brå slutt i 1720 under en ydmykende

 duell fulgt av en æreløs begravelse. Først i 1819 ble han rehabilitert og  kisten satt i 

marmorsarkofag i Holmens kirke - marinekirken i København.

 

Kilder / referanser:Bok nr 2, nr 3, nr 6, nr10 

 

One of  Norways most famous war heroes  in the joint Danish / Norwegian Navy was admiral Peter

Wessel Tordenskjold. The son of a senior public servant in Trondheim, he enjoyed great success 

in his naval career after running from home to join the joint Danish / Norwegian navy. Advancement 

from midshipman to admirals rank, was swifter than any of his fellow officers. His career came to a 

sudden and tradgic end, when he was severely wounded and died due to a humiliating duel at the 

age of 29. After a rather dishonourable funeral he was rehabilitated and given a honourable burial 

in the Naval chapel at Holmen Naval base Copenhagen in 1819.    

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                  Foto: Bok nr 2, bind nr 2

025. Galliot 

Tremastet galiot (merk trelast på dekk) fra siste halvdel av 1700-årene, var et typisk lastefartøy i Nord-Europa. Den hadde sin opprinnelse i den nederlandske 

galjoot som var et allsidig lastefartøy. På 1600-tallet var det vanlig med to mastet rigg, men senere var tre master alminnelig. Også etter 1814 var det noen galioter 

som seilte med trelast fra Sørlandet til Holland.

 

Kilder /referanser: Bok nr 2, bind2

 

The galiot was a typical cargo boat from the later years of the eighteen century. Originally a dutch ship, she had two masts, but was later on equipped with three. Galiots were seen as

late as in the nineteen century carrying timber from Southern Norway to Holland.

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                            Foto: Bok nr 3

026. Dansk - norsk flåtestyrke  

 

Bildet viser krigsskip fra fellesflåten under Den store nordiske krig. Det minste skipet i forgrunnen er Peter Wessel Tordenskjolds fregatt Løwendahl Galley. 

De store fartøyene er såkalte linjeskip. De hadde kanoner på minst to eller tre dekk, mens fregattene kun hadde kanoner på det ene åpne øverste dekk.    

Kilder / referanser: Bok nr 2, nr 3, nr 6, nr 10

 

Naval ships in the joint Danish - Norwegian fleet. The frigate in the foreground is the famous Løwendahl Galley commanded by the fearless Peter Wessel Tordenskjold  with 

great success.The greatest naval ships - ships of the line - were equipped with guns on two or three decks

                                                        

                                                                                                                                                          Foto :Bok nr 3 

027. Kanonbatteri i 1807    

 

Etter at den dansk norske fellesflåten var tapt i 1807 (flåteranet), og Danmark erklærte 

krig mot England, måtte Norge greie seg på egen hånd. Det ble satt i gang utbygging av 

forsvarsverker langs kysten av Sør-Norge. I tillegg til de eksisterende festningsbyer, 

ble i særlig grad kyststrekningen fra Flekkefjord til svenskegrensen spekket av 

kanonbatterier. 

 

Kilder / referanser: Bok nr 2, nr 3, nr 6, nr 10 nr 15 nr 24 

 

After the loss of the joint Danish / Norwegian naval fleet in 1807 (the fleet robbery), and the subsequent Danish 

declaration of war against Great Brittain (1807-1814), Norway was left isolated and without a naval force to protect

the coastline as well as her shipping and  trade abroad. Defence of the long coastline was given priority. In addition

to the regular fortifications, many gun batteries were established on the  Skagerrak and  North Sea coastline. Sea.  

Small gun boats were built in great numbers in civil shipyards that normaly were building merchantships.

 

 

                                                                                                                                                                                                      Foto: bok nr 3

028. Kystforsvar 1807 - 1814   

Kystforsvaret i Oslofjorden og langs Sørlandskysten ble forsterket med en lang rekke kanonbatterier med lokale

oppsetninger. 5-stjernemerkene indikerer permanente fortifikasjoner , mens 3-stjernemerkene er de mange

improviserte anlegg. Sabler i kryss angir større trefninger mellom egne marinefartøyer og inntrengere. Flere 

trefninger utenfor Kristiansand er ikke tatt med. Se bilde nr 033, nr 037 og nr 038. 

 

Kilder / referanser: Bok nr 2, bok nr 3, nr 6, nr 10       

 

Map showing the 1807 - 1814 coastal defence in the Oslofjord and along the coast of Sørlandet. 5-star marks mean permanent

fortifications, 3-star means improvised gun batteries and crossed swords indicates incidents at sea between Norwegian naval

ships and intruders. Se piceture no 033, no 037 and no 038.  

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                      Foto: Bok nr 3

029. Sjøslaget på Københavns red i 1801 

 

Under Napoleonskrigene som hadde sitt utspring i den franske revolusjon i 1789 - 91, skjedde mye som også hadde stor innflytelse på Norges sikkerhetspolitiske

situasjon. Vår landsdel ble på grunn av nærheten til kontinentet og den betydelige vekst i utenriks sjøfart, i særlig grad påvirket av hendelsene ute i verden. Mens

krigene raste mellom stormaktene, forsøkte Danmark / Norge å holde på nøytraliteten. For begge land var det i høy grad nødvendig å unngå å komme i krig med 

England. Forholdene til sjøs ble etter hvert preget av Englands kamp for sin eksistens, og norske skip ble stadig oppbrakt. Da Danmark-Norge gikk inn i et 

nøytralitetsforbund med andre europeiske land, reagerte England. I 1801 seilte den engelske flåten inn på Københavns red. Men mot den dansk-norske fellesflåten

måtte selv Lord Nelson på flaggskipet bøye av. Dette må ha vært en vekker, for neste gang flåtene møttes hadde engelskmennene forberedt seg bedre. Da kom 

de med hele sin flåte og i tillegg et ekspedisjonskorps som truet med å brannbombe Kjøbenhavn. Kongen bøyet unna og engelsmennene tok med hele fellesfåten

i krigsbytte( flåteranet). Den ble aldri levert tilbake eller gjenoppbygget. Det verste for Norge var at Kongen erklærte krig mot England. En katasrofe som førte til  

isolasjon og ødela for norsk handel og skipsfart.     

 

Kilder / referanser: Bok nr 2, bind 2 og bok nr 3     

 

The Copenhagen roads naval battle1801. The French revolution 1789 - 91 was the underlying cause that led to the dramatic and devastateing Napoleonic wars. Allthough both Denmark

and Norway made efforts to remain neutral in the many wars between the great powers of Europe, the consequences were far-reaching. Avoiding controvertial incidents or  hostilities 

especially in  relations with England, was mandatory. In 1800 the Royal Navy sailed in the waters close to Zealand to threaten the Danish / Norwegian King to obey the English demand 

to stay out of alliances in oposition to England. The next step was to enter the Copenhagen Roads. In a fierce battle Lord Nelson in command of the English naval force, had to withdraw.  

But the English were better preparded in 1807 when an expeditionary corps threatened to set on fire the the city of Copenhagen, the capital of the twin monarcies. The surrender was 

complete. The King had to sacrifice every ship of  his great naval fleet to save the capital. The ships were never returned or rebuilt. In revenge the King declared war against England. 

This war was a disaster for Norway mostly because we were more or less isolated from Denmark and the rest of the world for seven years. 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                           Foto: Bok nr 13

030. Kristiansand festning i 1807  

 

På slutten av 1700- tallet hadde forsvarsverkene rundt Kristiansand forfalt. Ved århundreskiftet måtte tiltak iverksettes for å gi byen et minsteforsvar ettersom 

Napoleonskrigene utviklet seg  særdeles ugunstig for Norge. Gamle kanonbatterier ble nedlagt og nye opprettet. Østre havn skulle i tillegg til Christiansholm 

beskyttes av nye batterier på Odderøyas østside, Galgeberg og på Tangen. Til forsvar av Vestre havn ble opprettet batterier på toppen av Odderøya, i 

Sandviken og Lagmannsholmen. I tillegg ble det bygget kanonjoller og de gamle flåtebatteriene ble holdt flytende så vidt det var.

 

Kilder / referanser: Bok nr 13   

 

In the years after the The great Nordic War i.e.from 1720 and onwards,  the coastal defences in and around Kristiansand suffered decay. Towards the end of the Napoleonic wars 

however, the strategic situation for both Norway and Denmark changed dramatically to the worse. From 1800 and in particular after 1807- when the great Danish - Norwegian Navy 

was demolished  during the British fleet robbery at Copenhagen , great effort was put into reastablishing the coastal defence in South-Nrway. Shore batteries and  small gun boats 

were organized almost everywere.  

 

 

                                                                                                                                                                                                                   

 

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                               

 Tilbake til 

Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6 7,   8,   9