Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

31.    

-



 

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

32.    

-



 

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

33.

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

34.

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

35.

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

36.
Fra venstre: Fjøs, løe og stall.

Til høyre stall fra Rike, bygget: I800-tallet.Opprinnelig plassering: Rike, Valle kommune, Aust-Agder. Flyttet til museet: 1950.

I det gamle bondesamfunnet hadde hver funksjon sin bygning. Hesteholdet hadde også sin. Hestestallen er en liten laftet bygning som kan huse to hester. Inngangsdøra er lav, men plassert så høyt på den ene gavlveggen at hestene kunne komme greit inn og ut. Stallen kommer fra Rike i Valle. Som alle bygningene i det gamle Setesdal er taket tekket med torv.

 -

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

38.

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

37.
Løe fra Bjørgum, bygget: Siste del av 1700-tallet.
Opprinnelig pla.ssering: Bjørgum, Valle kommune, Aust-Agder Flvttet til museet: 1950.

Løene var som  tredelt som denne fra Bjørgum. Til venstre høyløa, til høyre kornløa og i midten låven. Løa på museets Setesdalstun kommer fra gården Bjørgum i Hylestad som nå er en del av Valle kommune. Den ble innkjopt i 1940 fra gården til byggmester Torleiv J. Bjørgum. Bygningen ble lagret på Bjørgum i flere år for den ble flyttet og gjenreist på det påbegynte Setesdalstunet på Kongsgârd.

Løa er delt i tre seksjoner, med siderommene som de egentlige løer. Rommet i midten er låven med treskegulv.

Til venstre har vi høyløa. Her ble høyet oppbevart etter at det var slått og tørket. Det begrensede volum tilsier at det ikke kunne oppbevares nok høy her til en lang vinter med stor dyrebesetning. Imidlertid hadde man høyslått på stoylene og i utmarka, og høyet ble oppbevart i mindre utmarksløer eller i stakker for å føres til gårds vinterstid på sledeføre.

Til høyre har vi kornløa. Her ble kornbandene oppbevart til de ble tresket på låvegulvet. Etter hvert ble kornet tørket i badstua og malt på bekkekverna når det var tilstrekkelig vassforing.

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

39.
Løa

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

40.
Fjøs fra Rike, bygget på 1800-tallet

Opprinnelig plassering: Rike, Valle kommune, Aust-Agder. Flyttet til museet: 1950 

I Setesdal var nesten alle bygninger satt opp med laftet tømmer og tak med torv.

Fjøset kom til Vest-Agder Fylkesmuseum samtidig med stallen. Det er ikke kjent hvor gamle disse to driftsbygningene er, men man vet at slike bygninger aldri ble riktig gamle. Fuktigheten fra dyrene forte til mye råtedannelse. Antakelig er både fjøs og stall fra 1800-tallet. Fjøset er satt opp av stort dimensjonert tømmer.

Fjøset er bygd i to deler. Den ene delen består av et stort fjøs med båser til kyrne. Den andre delen som ligger i forlengelsen av fjøset er et sauefjos, i bakgrunnen av bildet. Dette fjøset ligger lavere enn kufjøset. Over sauefjøset er det en hems hvor høyet var plassert før det ble skyflet ned til dyrene. I kufjoset er det satt opp en skorstein med ildsted. Der varmet man vann til dyrene i "tøysegryta".

-

    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

41.

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

42.

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

43.

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

44.
Ildstedet og varmen fra dyrene gjorde det populært â overnatte på høytrevet.
 

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

45.
Sauefjøset.

-