ved Arendal

46.   Lanterne Galten. 
Galten i Galtesund. Stort enklere kan ikke et fyrlys være!
 

47. Lille Torungen fyr og lykt.

Et nokså vanlig syn i dag: Et nedlagt fyr og en enkel fyrlykt som erstatning. Lille Torungen ble nedlagt i 1912, etter at en undersøkelse viste at begge tårnene var sterkt medtatt. Tårnet på Store Torungen ble revet og erstattet av et støpejernsfyr. På Lille Torungen ble husene flyttet til land, mens selve tårnet ble stående. Senere er begge anleggene blitt fredet, og det er dannet en venneforening for det gamle anlegget på Lille Torungen.

48. Sandvikodden fyr og lykt.

Fyrstasjonen på Sandvikodden ble nedlagt i 1934, da en lykt ble plassert i et høyt tårn som erstatning. Dette anlegget er privat eid, og fredet etter kulturminneloven.

49. Møkkalasset fyr

Støpejernsfyret på Møkkalasset, som ble automatisert og avfolka i 1946, og der alt lys ble slokket i 1986, er fremdeles i Kystverkets eie og freda, men brukes ikke i noen sammenheng for øyeblikket.

Disse eksemplene illustrerer problemstillingene knytta til slike verdifulle tekniske kulturminner, som også er store byggverk og uhyre kostbare å vedlikeholde og bevare, særlig fordi de ligger svært utsatt til for vær og vind.

Hvem ta ansvaret, og hvem finansierer? De færreste i dag vil være uenig i at anleggene bør vedlikeholdes til glede for nye generasjoner og for forskningsformål.

50. Jernstang Østerbukt.

Som trafikkbildet på sjøen endrer seg over tid, vil også sjømerkingen endres. Merking er knytta til nyttetrafikken langs innseilingene, kystleia og inn til kystnære fabrikkanlegg, som her i Østerbukt i Tromøysund.

51. MS Villa.

Kystverket har ansvaret for at merkesystemene virker, og for at merkene er intakte. Her en av Kystverkets vedlikeholdsbåter, Villa. Mannskapet ved de gjenværende bemannede fyrstasjonene har de siste åra hatt ansvar for vedlikehold og tilsyn, særlig med fyrlykter og lanterner. I dag går avbemanningen av fyrene mot 100%, og både sikkerhet og vedlikehold blir en enda større utfordring for Kystverket.

52. Rust Hauktangskjæret.

For alt slites ute i havbrynet, så nærme slagregn, vind og saltvann: tre, betong, jern og andre metaller. Her korrosjon på en jernstang.

53. Bøyd jernstang Havsøybrottet.

På særlig utsatte steder vil av og til jernstengene se slik ut. Her står stangen naken, for en krekse vil bli slått av umiddlebart.  Trolig har isen dratt stanga med seg og bøyd den i bunnen. Så har vedlikeholdslaget tatt den opp og snudd den, før isen enda en gang har dratt den skjev.

54. Overettmerke Havsøy.

To merker på utsiden av Havsøya. Disse hører ikke til noen kjent kategori merker. Kystverket oppgir at de er satt opp for å vise hvor en utløpsledning for kloakk ligger, og at de blir brukt som overettmerker av fiskere for at disse skal unngå å komme borti ledningen med garn og trål.

55. Varde Eydehavn - privat.

Kystverket må av og til forholde seg til mindre merker som privatfolk eller foreninger setter opp. Her en varde i Neskilen ved Eydehavn.

56. Hvit flekk Eydehavn.

Og her en hvit flekk på Frisøya, kanskje satt opp av samme motorbåtforening
 

57. Risørflekken.

Hvite flekker som sjømerking er ikke noe nytt fenomen. De har vært brukt i generasjoner langs hele kysten, som for eksempel her i Risør iallfall fra 1641.

58. Oljebu Spærholmen.

Spærholmen på grensen til Grimstad, der fugl råder runnen det meste av  året.

Da Kystverket i 1980-åra skifta ut de gamle oljebrennerne i fyrlyktene med strøm fra nett eller solpanel, ble de små oljebuene overflødige. Noen ble fjerna eller flytta av kystverket selv, mens de fleste ble tilbudt grunneier eller et interessert kystlag. Ikke alle passer like godt på disse små bygningene, som for mange av oss er et så kjent  syn at vi føler de er en del av naturen, slik som på dette bildet.

Første side
        
Klikk på side  1,   2,   3,