"Her skal byen ligge", skal Christian IV ha sagt i det han steg i land på Sanden i året 1641. I virkeligheten gikk det nok ikke så spontant for seg. Kongens embedsmenn hadde lenge tilrådd kongen opprette en flåtebase på sørkysten.

Og her lå den mest velegnede havnen, med trygg og ubegrenset plass for orlogsfartøy og handelsskip. Og adkomst og utseiling gjennom Østergap eller Vestergap, alt etter vindretning.

Og så gav tømmeret økonomisk grunnlag for bydannelse: To store tømmerelver munnet ut her, Topdalselva og Otra. En garnisonsby måtte ha lokale inntekter, og tømmerhogst, sagbruk og trelasthandel gav det.
Og den nye byens beliggenhet gjorde tollkontrollen effektiv, så Kongen også fikk sitt.

Eik i grove dimensjoner trengtes i store mengder til oppbygging kongens orlogsflåte, og Sørlandet hadde eikeskoger som måtte utnyttes.

Utsnitt av et kart fra 1662, da byen på Sanden var 21 år gammel, og nettopp "myndig". Vi ser elvemunningen, med skip i vinteropplag. Og tømmer eller trelast som fraktes i flåter. Det var flere små og større sagbruk lenger opp i elva.

Odderøya hadde viktig utskipningshavn for tømmer og trelast.

Tømmersaga, for to mann, ser rusten og gammel ut. Og den er forlengst avløst av motorsaga. Men egentlig er den selv en nykomling: Tømmer ble nemlig hogd med øks i gammel tid.

Barkespade: Barken måtte skrelles av mens stokken var fersk. Ble barken sittende på, kunne veden ta skade under lagring.

Tømmeret kunne fløtes på elva. Men frem til elva måtte det trekkes av hesten. Og den måtte stelles skikkelig. Hoven vokser stadig, så hesteskoen kan løsne, om det ikke skos om.

Gode arbeidskamerater. Men nå avløses hesten av traktoren, og da blir forholdet mer upersonlig.

Men i ulendt sørlandsskog kan ennå hesten være best.

Og i tidligere tider var den altså uten konkurranse.
                                                                   Også til vedkjøring.

Det var stritt arbeid både for hest og mann, enten det var slapseføre
                                                                     eller djupsnø.

Fra en gammel tegning: Pelskledd oppkjøper noterer, eiermerke hogges inn, og oppmåleren gir beskjed om dimensjon på stokken.

Til venstre utsnitt fra samme tegning,
                                                     og til høyre måling med litt nyere redskap.