Tromøy kirke
Langkirken i stein ble bygget ca. 1150. Påbygget i
1748 til korskirke, tømret.
Arkitekt 1748 Ole Nielsen Weierholt.
Altertavle: Korsfestelsen og nadverden, av Mogens Chr. Trane 1725.
Samme år laget han prekestolen.
Døpefont i kleberstein, fra 1250.
Korskille: Weierholt, 1750.
Kirkens dekor: Jørgen H. Schultz, 1758.
Skipet ""Dronningen av Danmark" 1751.
Foto og webarbeid: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder, Seniorsenteret,
juni 2009
Bildebredde beregnet for de nye breiskjermene.
Blir bildet for stort, zoomer du ut slik:
Hold nede Ctrl-tasten og klikk - (bindestrek/minus).
Zoom inn igjen med Ctrl og +
Tilbake til
Startsiden
Neste side
Klikk på side 1,
2, 3, 4,
5,
Foto: Torvald
Slettebø, Universitetet i Agder
1.
Følgende
tekst er hentet fra Bjarne Karsten Nenseters bok
”PÅ KIRKEVANDRING I AUST-AGDER”, som han utga i 1993,
på grunnlag av sine artikler i Agderposten i 1950-årene,
da han var prest i Aust-Agder.
Vi gjengir her teksten med tillatelse
fra Nenseters arvinger:
TROMØY KIRKE
Prestegjeld:Tromøy
Prosti: Arendal
Kommune: Arendal
Innviet: Middelalder/1751
Den vakre Tromøy utenfor Arendal har en rik og avvekslende
natur, med små skogstrekninger og blomsterprakt, og med lyngkledte heier med utsyn mot
himmel og hav. Mellom rullestenene
ytterst mot havet, har verneskogen huket seg fast.
Gravrøyser og oldtidsfunn viser at Tromøy ble tidlig befolket.
Det religiøse sentrum i hedensk tid må - som navnet viser
- ha vært Hovet. Det er mulig at hovet ble brukt som kristent
gudshus i den første kristne tid. Pave Gregor den store ga i sin tid en
forordning om ikke å ødelegge hovene, men rense dem med vievann,
fjerne avgudsbilder og så bygge altere.
Tromøy kirke er trolig bygget en gang i tiden mellom 1100
og 1150. Det var en enkel stenkirke uten kor og med en halvrund
avslutning mot øst, såkalt apsis. Arkeologen, professor
Dietrichson, mener den må være bygget før 1250. Nyere
undersøkelser gir grunn til
å tro at den som før nevnt, er
bygget i begynnelsen av 1100-tallet. Den eldste kirken hører
ifølge sakkyndige til «den tidlige romanske stils første og
eiendommeligste kirkeanlegg, hvorav bare få er kjent i Norge.»
Den eldste prest en kjenner navn på er Sira Ifvar som i
1320 var med å utstede et rettsdokument. Tromøy hørte i flere hundre år til Holt,
men i 1747 ble det utskilt
sammen med Austre Moland. Fra 1878 har
det vært eget prestegjeld.
Den gamle stenkirke har senere - antagelig i gotisk tid ca. 1250-1300 -
blitt utvidet og fått rett koravslutning. Stener fra den
gamle apsis kan en finne igjen i den nye koravslutning. Nå fikk stenkirken den størrelse
som den har fremdeles. Den har en vakker beliggenhet på en morenehøyde ut mot havet.
Her
har kirken stått - uten tårn og spir - og vært sjømerke i dobbelt forstand. Om Tromøy kirke
som sjømerke, pleide en å si:
Når Tromøy kirke står på vannet
så er man tre mil fra landet.
Fyr- og merkevesenet har helt til 1936 vedlikeholdt de av kirkens
vegger som vender ut mot havet.
Den gamle kirke ble etter hvert for liten. Folkemengden vokste
særlig sterkt i det 18.århundre. Det førte til at kirken ble bygget om
fra langkirke til korskirke. Sørlandsrokokkoens mester Ole Nilsen
Weierholt har stått for ombyggingen
sammen med flere tømmermenn
og andre hjelpere. Han har også
skåret englene og riksvåpenet over korskranken og Fredrik Vs
monogram med innskriften «Prudentia et Constantia». Antagelig har
han også skåret ornamentene langs koret. Det vakre malerarbeide er utført
av Jørgen Schultz. Hans signatur med årstallet 1758 finner en på orgelgalleriet.
De to, Ole Nilsen Weierholt og Jørgen Schultz, arbeidet
sammen i Flosta kirke også.
Den vakre altertavlen og prekestolen ble gitt til kirken noen
år før ombyggingen. Alterbildet forestiller nederst nattverden
og i øverste felt Kristus på korset. Prekestolen har bilder av de fire
evangelister og en vakker åttekantet himmel over
med en forgylt due. Den praktfulle skriftestol i koret, har bilder av en prest som absolverer en knelende kvinne, og på sidene
bilder av den angrende Peter og den forlorne sønns hjemkomst.
Av inventar forøvrig må nevnes den vakre gotiske døpefont
fra 1300-tallet, et klenodium. Videre dåpsfat i messing og to
messinglysestaker fra 1660. Den store ombygging var ferdig i 1751.
I siste halvdel av 1800-tallet kom en forfallstid som også Tromøy
kirke fikk merke. Den ble «restaurert» etter tidens smak,
i 1880-81. Veggene ble panelt og malt i en trist farve. Taket ble hvitmalt. De gamle
kirkestolene ble erstattet med nye benker. Orgelgalleriets utsmykning havnet på Norsk folkemuseum.
Heldigvis fikk en det tilbake derfra under siste
restaurering.
Menigheten kunne ikke glemme det gamle fargerike interiør. I 1926 ble det
nedsatt en komite. Foreninger og private
ga midler
og herredstyret støttet.
Under Riksantikvariatets
ledelse ble kirken møysommelig restaurert.
Den 20.8.1939 kunne biskop Maroni på ny vigsle det ærverdige gudshus, en stor dag for hele menigheten.
200-års jubileet for den store ombygging, ble feiret med festgudstjeneste
ved biskop J. Smemo og prostiets prester. I den anledning kom der ut et vakkert jubileumsskrift ved sokneprest
Erling Ruud.
Fra nyere tid
kan en nevne at kirken fikk nytt
mekanisk orgel i 1965. Tromøy
kirke er omgitt av en velstelt kirkegård med
minnebauta over falne fra siste krig. Sammen med de øvrige
bygninger omkring kirken, har det blitt et harmonisk og
meget vakkert kirkeanlegg.
Bjarne Karsten Nenseter
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
2.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
3.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
4.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
5.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
6.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
7.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
8.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
9.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
10.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
11.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
12.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
13.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
14.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
15.
Tilbake til
Startsiden
Neste side
Klikk på side 1,
2, 3, 4,
5,