Tveit kirke

Langkirke fra 1100. Barokk altertavle, Hendtzchel 1650.

ForoTorvald Slettebø

Tekst: Ingrid W Jæger

                                                                             Klikk på side    2,   3,   4,   5,   6 
                                                        Tillegg: Store bilder  side 7

 

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

1.
Tveit kirke. Romansk stil. Hovedskip og kor er vel 800 år. Kan ikke dateres sikrere enn det.Nåværende tårn bygget i 1831. Våpenhus fra 1867. Da ble det opprinnelige våpenhus lagt til kirkeskipet. Sakrestiet slik det er i dag er fra 1827.

  Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

2.    
Kirken sett fra vest

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

3.
Kirken sett fra øst. Sakresti i forgrunnen.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

4.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

5.
Detalj fra syd. Vegg med dør inn til koret.

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

6.



 

  Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

7.



 

8.



 

9.
Inngangsparti med våpenhus fra 1867, bygget i sveitserstil. Døren lengst til venstre er en blind-dør, bygget for symmetriens skyld. Døren til høyre fører til trapp opp til galleriet.

10.
To stenskulpturer på kirkens sørvegg. Det største forestiller et dyrehode som sluker et menneske. Det minste er en ansiktsmaske med flastklemt nese og innsunkne ører. Disse to små skulpturene  representerer noen av de vanligste motiver i norsk,romansk skulptur, menneskeansikt, og dyr og mennesker i kamp på liv og død.

11.
Spor etter gjennmurt  dør i kirkens sørvegg. Denne døren var for menigheten, mens døren som fører inn til koret var prestens spesielle dør.

12.
Inngangsdøren til koret, prestenss dør. Nå brukes den til utgangsdør for menigheten ved spesielle gudstjenester, f.eks jul, når kirken er helt full.

13.
Dør i koret sett innenfra.

14.
Inngangspartiet - bygget i 1867 (se tekst til bilde nr 9)

15.
Gravstøtte i Våpenhuset. Den er i kleberstein og har hollandsk innskrift. I oversettelse betyr teksten: ”Her ligger begravet Femeyan Jans Dr som venter på den lykkelige oppstandelse. Denne har vært den høyst ærede frue av Capetyn Dierick Hessels tjener av sin kongelige majestet av Danmark. Stedt til hvile den 27.august A-o 1635”

Kaptein Hessels skal ha vært kongelig tilsynsmann i Norge, det er mulig det er hans kone som ble begravet her. Steinen har symboler som viser døden og oppstandelsen og bærer DierickHessels skjold.

16.
Detalj fra våpenhuset.

17.
Kirkens interiør mot alteret.

18.

Tilbake til Startsiden

Neste side
        
Klikk på side   2,   3,   4,   5,   6