|
|
Tilbake til
Startsiden |
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
106.
|
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
107.
|
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
108. |
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
109. |
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
110.
|
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
111. |
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
112. |
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
113.
|
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
114. |
![]() |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
115. En fattigere palett Uwe Wenk-Wolff er død. Etter lengre tids sykdom gikk han bort 14. november, og regionen er et helt fargespekter fattigere. Av Dag Lauvland/Lindesnes (Tekst og foto) Lindesneskunstneren Uwe Wenk-Wolff døde natt til søndag, etter lengre tids kreft. Én av de siste gangene vi fikk snakke med ham var i anledning jubileumsutstillingen på Risøbank i juli. For 26. juli fylte Wenk-Wolff 80 år. Da hadde kreften spredd seg, og han hadde en lang rekke behandlinger i vente. Det var påvist flere metastaser på skjelettet og usikkerheten rundt egen helse i tiden for utstillingen var reell nok. – Men jeg har hatt et langt og godt liv. Bruker ikke energi på å være redd, sa han da. Skapelsen Han ble født i Sør-Tyskland 26. juli 1929, i en by svært hardt rammet av de alliertes bombeangrep under krigen. I Mannheim ble Uwe Wenk-Wolffs barneår preget av den stadige redselen for nye flyangrep. – Jeg husker min far forsøkte å berolige oss når vi hørte de skremmende hylene av bomber som ble sluppet. Lydene ble, på absurd vis, vår sikkerhet. Skulle vi selv bli truffet, ville vi nemlig aldri få noen forvarsel. Dette ble mitt første møte med virkelig dødsangst. I 1943 flyktet vi til Heidelberg, 20 kilometer unna. Det fantes lite igjen av Mannheim da, har Wenk-Wolff fortalt oss tidligere. Møtte Norge Som barn av den tyske ekspresjonistgenerasjonen, med akademibakgrunn fra Düsseldorf og høyskole for bildende kunst i München, så han takknemlige utfordringer i den norske naturen. I 1954 kjørte han motorsykkel fra Sør- til Nord-Norge. En, på alle måter avgjørende tur for Wenk-Wolff. Den voldsomme naturen og de store ubebodde områdene var noe annet enn naturopplevelsene fra Tyskland. – I Norge var det som om selve skapelsen nettopp hadde funnet sted, sa han i et intervju med Lindesnes i 2004. Så dypt inntrykk gjorde turen at han 10 år senere tok med seg hele familien, med sin kona Urd og fire barn til Norge for å bosette seg her. 24. juli 1964 kom familien på seks i en Citroën 2CV. Wenk-Wolff hadde blitt kjent med en norsk kjemistudent i Tyskland, Bjarne Hartmark. Og via ham fikk han i Norge kontakt med folk som kunne hjelpe familien med sted å bo. Så, i 1965 ble den yngste jenta, Dagny født hjemme på Goksem. Hans andre hjem I Heidelberg hadde Uwe og kona Urd en bolig, hvilket var svært praktisk, for oppholdene i Heidelberg og Tyskland var mange. Wenk-Wolff anslo selv at rundt 60 prosent av produksjonen gikk til det tyske markedet. Dette samsvarer også med det enorme antallet utstillinger han hadde, i henholdsvis inn- og utland. Om lag 70 utstillinger har det vært siden 1955, separate eller sammen med Urd. Vil bli savnet Leder i Mandal kunstforening, Torborg Bækholt mener Wenk-Wolffs bortgang representerer et stort tap for hele regionen. – Vi hadde jo mye kontakt med ham, spesielt rundt denne siste utstillingen i sommer, da han jo også var klar over at han var syk. Så dette blir et stort savn. Han har også betydd enormt mye for kunstforeningen, som han hadde et stort hjerte for, og var en viktig organisasjonsbygger for. Han kommer til å bli husket som en stor kunstner og et godt menneske. Og vi vil helt klart minnes han med glede, sier Bækholt. – Dere har også flere verk av ham i egen samling? – Vi har fire verk, henholdsvis snitt og akvarell. «Ved elvemunningen», «I skjærgården», «Fjellknausen» og «Landskap fra Imsøy». Et av disse henger ved eldresenteret, to på Blomdalen skole, og et på Vigeland hus. Bedre før Uwe Wenk-Wolff uttalte før utstillingen i sommer, det som kan stå som betegnende for både den ydmyke, men også svært direkte mannen. Det var da vi ba ham karakterisere sin egen kunstneriske utvikling gjennom årene. – Jeg var definitivt best da jeg var mellom 30 og 40 år. – Det høres da noe trist ut? – Nei da. Det er viktig å kunne være selvkritisk. – Er du noen gang 100 prosent fornøyd med det du har gjort. – Er som regel misfornøyd. Forestillingen jeg har er alltid mye mer vidunderlig enn det jeg makter å uttrykke. Men det har nok skjedd at jeg har vært tilfreds, skjønt, det kan jo like gjerne være uttrykk for et skikkelig selvbedrag, sa Uwe.
FAKTA: Uwe Wenk-Wolff født 26. juli 1929 i Mannheim, død 14. november 2009. Har bodd på Goksem, Lindesnes siden 1964 Var gift med kunstner Urd von Hentig, og de hadde barna Erl f. 1957, Ragin f. 1958, Urs f. 1961, Veit f. 1963 og Dagny f. 1965 Fylte 80 år 26. juli i år og hadde i den forbindelsen en jubileumsutstilling på Risøbank i Mandal.
|
|
Tilbake til
Startsiden |
|
|