Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

16. 
Etter hvert ble store deler av verden koblet sammen med telegrafkabler, over land, og på havbunnen. Det er vanskelig for oss å forstå at før telegrafens tid kunne en nyhet bruke dager og uker på å nå fra.

17.

Et kabelleggingsfartøy
Det første tyskerne gjorde da de i 1040 kom til Egersund, var å kutte Nordsjø-kabelen.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

18.

I lasterommet lå kabelen i en gigantisk kveil.

                                              Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

19.

    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

20.
Festningsgaden 48 er et typisk kristiansandshus fra 1800. Det ble flyttet til museets bygade i 1960, og inneholder nå verksteder for snekker, skomaker, bøkker og våpensmed.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

21.
Møbelsnekkerens velbrukte høvelbenk. Modellen var så vellykket at den har holdt seg helt til våre dager.

22. 
Slipestein til verktøyoppsetting. Å dra slipesteinen var nok mest arbeid for svenn eller hjelpegutt.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

23.
På veggen maler for møbeldeler.

Grindsagene på veggen hadde vridd snor til stramming av bladet. De breie bladene var for rett saging, Det smale bladet vi skimter i bakerste sag, var for rundsaging.

    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

24.

Høvler og annet snekkerverktøy.

                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder  

25.

Det var mykt stål i sagene, så de måtte filer og vikkes ofte.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

26.
Langhøvel, og navere til høyre.

    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

27.
Rotting-flettede stolseter til reparasjon. Det var et vanskelig arbeid.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

28.
Nærmest tynn finer i verdifullt treslag, limt utenpå simplere treslag, kanskje som innfelling,  intasia.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

29.
Lengst til venstre en ferdig reparert rotting-stol.
Til høyre dreiebenk for manuell drift, med fotplate nederst.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

30.
Det er nok et bordbein som er dreid her. Det ble ofte gjort på frihånd, etter øyemål, så beina ble ikke nøyaktig like, som når en dreier med mal.