Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

31.    
Bøkkerens verksted. Hvert enkelt tønnebord ble høvlet i form, presset inn, og holdt på plass av tønnebånd, som i senere tid var av jern. Også bånd av tre ble brukt.

I bakgrunnen henger merkejern med brenn-stempler.


 

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

32.    
Lokket slås ned med klubbe.
 

                                         Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

33.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

34.

Litt av bøkkerens verktøy.

                                                         Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

35.

Tønnebånd av tre, låses med doble innskjæringer.

    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

36.
Stativet med fliser ble plassert inni fuktig tønne, og tent på. Da beholdt tønnebåndene krumningen.

-

                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

37.

Tønna til høyre viser begge typer tønnebånd, med jernbånd øverst og nederst, der påkjenningen er størst.

-

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

38.
Skomakerverkstedet, med støvel som sårt trenger til reparasjon.

For hundre år siden, den gang Kristiansand ennå var en liten by, var det 34 skomakere her.

Støvelen på lesten får nå sydd sålen fast. Betegnelsen beksømstøvler skriver seg fra tråd innsatt med tjære eller bek for holdbarhet.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

39.
Skomakeren fikk læret fra garveriet, med behandlet det selv videre.

    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

40.
Han ikke bare reparerte, men sydde nytt skotøy, over slike lester.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

41.

Overlær til en støvel. Uttrykket "Nå går det på overlæret" forteller om grov overdrivelse: Hele sålen er slitt bort!
Her er maljene slått i, og for- og bakstykket av skinnet er sydd sammen.

                                                                           Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

42.

Helen måtte plugges fast.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

43.
Skomakerens symaskin var hans viktigste redskap. Kan kunne svinge trykkfoten, og sy i ulike retninger. Og han var selv drivkraft, med fotpedalen.

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

44.

Bruk og kast mentaliteten hadde ennå ikke oppstått.

                                                                        Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

45.
Skomakeren måtte venne seg til dårlig lys, bare hjulpet av en svak parafinlampe.