Vest-Agder-tunet
på Vest-Agder Fylkesmuseum
Klikk på side
2, 3,
4, 5,
6
Foto: Torvald Slettebø, fra Universitetet i Agder.
To tekstkilder:
Fra museets årbok 2001: "Fra hus til hus", merket hth
og tekst skrevet av Anna Helle Nilsen, merket AHN
Tekst fra
museets årbok "Fra hus til hus":
Boligen til Vest-Agdertunet ble bygget i
bygget i 1860-årene.
Opprinnelig plasssering: Nedre Eiken, Hægebo.tad komnnune Vest-Agder.
Flyttet til museet: 1956.
Vest-Agder-tunet fra Nedre Eiken i Hægebostad består av våningshus,
løe, kombinert fjøs og stall samt stabbur. Etter forholdene i indre
VestAgder var dette en velstående gård, men ikke sammenliknet med de
store gårdene på Østlandet. På museet er gården komplettert med en
smie, ei rosemalt bu, ei skolestue og ei badstue.
Våningshuset po Vest-Agder-tunet har stående panel og et tak som går
lenger ned på baksiden enn mot fasaden.
Det hvitmalte setehuset ble oppført i 1869. Fronten var opprinnelig vendt
mot innmarka og vannet. Huset er et eksempel på den bygningstypen Eilert
Sundt i 1862 beskrev som den mandalske stueform.
Huset er skjevt røstet; på baksiden går sidetaket lengre ned enn på
forsiden. Det er i to etasjer med hoveddør på forsiden, og med en mindre
dør på baksiden, mot gårdstunet. På forsiden flankeres døren av to
par vinduer, og i annen etasje er fem vinduer. På baksiden er ett vindu i
hver etasje. Den ene sideveggen har fire vinduer og den andre ingen.
Inne er huset delt av en midtgang med trapp og laftet stue på hver side.
Disse danner hovedrom i første og annen etasje. I første etasje ble de
to rommene innredet som dagligstue og bestestue. I begge rommene er
veggfaste senger langs innerveggen. Sengene er oppredd på tradisjonelt
vis. Denne "lange innredningen" var vanlig i Vest-Agder. I
dagligstuen står et kjellerskap - matskap med lem i gulvet til k
jellerrom - mellom sengene, i bestestuen et kanneskap. Både senger og
skap er dekorert med treskurd. Begge rommene har også løse møbler: I
bestestuen står det bord med stoler, gyngestol og kommode. I
dagligstuen er langbordet plassert. Gårdens beboere samlet seg her til
måltider og huslige gjøremål. Vuggen til barnet er plassert ved ovnen.
At ovnspipene ble lagt til framsiden er et særtrekk ved Vest-Agder-huset,
og forekommer ikke noe annet sted i landet. Tømmerveggene i begge rommene
er umalte, mens dørene er rosemalte med de første eiernes initialer og
årstallet 1869. Midtgangen domineres av den store murte pipen. Bak gangen
er det sommerkjøkken med grue og kammers/vinterkjøkken inn til høyre,
og på venstre side et uisolert vedskjul. I annen etasje inneholder også
de to hovedrommene senger. Det ene rommet ble en tid brukt til
omgangsskole. Bak det andre rommet, der veven er satt opp, er
tjenestejentas kammers.
(hth)
Foto: Torvald Slettebø, Høgskolen i Agder
Anna
Helle Nilsen:
Eikengarden på Vest-Agder fylkesmuseum – og min oldemor, Gunvor
Johnsdatters skjebne.
Hovedhuset
er i typisk ”indre Vest-Agder-stil”. 1.etasje har midtgang, og ei stue
på hver side. Bak er kjøkken med grue, fortsettelse av midtgangen, Det
har, som sagt, grue, og i tillegg vindu og dør ut. På den ene siden av
kjøkkenet, bak dagligstua, er et rom som da jeg besøkte stedet, ble
brukt som kjøkken, men som tidligere kan ha vært et sengekammers. På
den andre siden av kjøkkenet er vedskjul. I dagligstua, til høyre for
framdøra, er to veggfaste senger med en ”kannestol”, eller skap
mellom. I min barndom ble det sagt at i nedreskapet var nedgang til
kjelleren. Jeg tør ikke innestå for sannheten. I den andre stua var det
også veggfaste senger. Dørene mellom gang og stuer er dekorert, bl.a.
med initialene GJE, Gunvor Johnsdatter Eiken, og STE, Søren Tormundson
Eiken.
Trapp
til 2. etasje går fra midtgangen. Der oppe er det to store rom og to små.
Her var amtskolen noen år. Min far, Johan Helle, gikk der, og han
fortalte en gang at de holdt sånn leven at ovnen ramlet ned. Ovnene i
slike hus stod i hjørnet mellom vindu og dør, med pipe rett opp. I det
lille rommet mot nord, bodde min faster Gunvor som tjente der i 34 år,
til hun var over 70., og hadde sengeplass i et rom uten ildsted.
Det
har aldri vært innlagt elektrisitet i huset. Hvorfor, kommer jeg tilbake
til.
De
grå og lave uthusene er også flyttet til Museet. I Eiken stod lå
gardshusene i skogkanten, mot sør, med jorder ned mot Lygne, og med
noen apaler rundt. Det var et svært vakkert sted.
Hva
er så min oldemors tilknytning til dette huset ?Hennes livshistorie er
noenlunde slik:
Hun
ble født 01.04.1841 på Helle i Hægebostad. Hennes foreldre var John
Thorstensen Helle f. 1813 – d. 1892 og Randi Knudsdatter Gyberg f.1815
–d. 1870. (De ble viet 17. juni 1835, 22 og 20 år gamle)
Hun hadde søsken:
Thorsten, f. 20.april 1836, død 23. april samme år.
Thorstein, f. 23. nov. 1838, død
Knud, f. 1.mars 1845, død 28. feb. 1846
Tosten, f. 19. juni 1847 død 1930
(Konfirmert 1862 med karakter temmelig god)
Aasa, f. 18. feb. 1850, død 1859
Farfar til Gunvor Thorsten Johnsen Helle, døde 24. nov. 1844., 68 år
gammel.
Gunvor stod som nr 1 på kirkegulvet som konfirmant i 1855 med karakter
Meget god. Hennes far omtales som gårdbruker og medhjelper.
Den 21. juni 1859 (18 år gammel) vies hun i Hægebostad kirke til ungkar
og gårdbruker John Johnsen, Øvre Snartemo. Han var født 4. sept.1839,
av foreldre John Johnsen d.e. og Ranni Simondtr., og altså nesten 20 år
gammel.
Han ble konfirmert 1853, først på kirkegulvet, og med karakter Meget
god.
Den 3. januar 1860 ble deres sønn, min farfar, John, seinere kalt ”Lisle-jo”,
født.
Den
13. mai samme år (1859) går Gunvors mann
i Lygna og drukner. Han finnes igjen 3. juli og begraves. Presten
skriver: ”fantes den 3. juli død i elven efterat han i svigtet kjærligheds
avslutning den 13.mai antas frivillig -------- for at ----- sin sorg i
livet.”
(Ifølge Hægebostadboka hette
kjæresten Åsa Gyberg)
John
Johnsen Snartemo d. y., Gunvors første mann, hadde søsken:
Simon f.1843 og Sigmund f.1850, d. 1927. Sigmund overtok garden på
Snartemo.
Hvordan
kom så Gunvor Johnsdatter til Eiken?
Den 11.april 1859 ble ungkar og gårdbruker Søren Thormundsen Tveden, f.
1.11. 1837 , med foreldre Thormund Thormundsen og Tobbør
Jonsdatter Tveden viet i Eiken kirke. til pige Asbør Olufsdatter
Yttre Bryggesaa, 24 år, foreldre Oluf Olsen og Mari Madsdatter.
Søren er født på Tveden, men opholder sig på Egen.
6. mai 1859 ble Torborg Sørensdt.. Nedre Egen, født. Hun døde den 22.
juli 1861. Den 25. mars 1862 døde Asbør Olufsdtr på Nedre Egen, 27 år
gammel.
Den 21. mars 1865 gifter enkemand Søren Thormundsen seg med enken Gunvor
Jonsdatter.
Presten har notert at det er holdt Skifte og intet er til hinder for at
Han indlader sig i nyt Ægteskap.
De bygger nye hus på Eiken, g.nr.78, b.nr3 og gnr. 77. b.nr 5. våningshus
1869, uthus 1865. Det er 25 da dyrket mark og ? utmark. I 1952 før garden
4 kuer, 2 kalver, hest, 6 sauer, 4 lam.
Gunvor og Søren får sammen 7 barn. Bare
2 når voksen alder.
1.
Asborg,
f. 23.07.1865, døpt 20.08.1865, død 14.04. 1870
2.
Thormund,
f. 13.08.1868, døpt 08.03. 1869, død 1953
3.
Jon,
f. 09.03.1870, døpt 18.04.1870, død 09.11,1873
4.
Randi,
f. 26.02 1872, død 18.03 1876
5.
Torborg,
f. 1874, død 1942
6.
John,
f. 01.07.1877, døpt 28.07,1877. død 17.04 1879
7.
Anne
Sørine f. 12.02 1880, døpt 07.03.1880, død 09.03.1883.
Søren
Thormundsen Egen og Tobias Olsen Haaberg druknet den 28. juli
1879 under en Rotur over Lygnevandet. De ble ikke funnet.
Gunvor Johnsdatter levde til 1916, tror jeg.
Hennes sønn Thormund Sørensen overtok garden 1884. Han ble gift 1893 med
Siri Andersdatter Birkeland, f. 29.03.1869 i Hægebostad. De hadde ikke
barn. Min faster, Gunvor
Johnsen Helle, var tjenestejente hos dem ca 1920-1950. Thormund var svært
konservativ. Gamle seder og skikker var fullstendig godt nok, og
elektrisitet en vederstyggelighet, som derfor ikke ble lagt inn i huset.
Men han hadde noen epletrær utenfor.
Jeg
husker tre besøk:
Hele familien Johan Helle var der en gang ca 1938. Da overnattet vi i
bestestua, men ellers har jeg lite minner.
I 1943 syklet min far og jeg fra Birkeland i Hægebostad til et
ettermiddagsbesøk. Da husker jeg vi to ble bevertet
i bestestua med vafler av grovt mel og hardkokte egg bl.a. Og tante
Gunvor bad om at vi måtte ta med beskjed fra henne til søsteren, tante
Line, at Gunvor trengte hjelp til å få sydd noen nye klær, for hun
hadde ikke ”kyrkjeklær”.
Siste
minne er fra våren 1951. Den 3. juni syklet min bror Jostein og jeg opp
fra Helle, langs et vidunderlig vakkert Lygne, der heggen blomstret langs
strendene. Garden lå vakkert i skogkanten, med enga skrånende nedenfor.
Men vi gikk noe deprimert derifra. Hva vi fikk å spise, har jeg glemt,
men vi satt nok tosomme i bestestua. Tante Gunvor strevde med fjøset,
hennes rygg var blitt som et hjul av alle de tunge løft. Grandtante Siri
satt inne i det lille kjøkkenet og strevde med å spise noen poteter.
Thormund, liten og innskrumpet, i sine grå vadmelsklær, hadde plassert
seg på skorsteinkanten,, og på sin gamle eikendialekt mælte han: ”No,
Anna, korleis trur du det gjenge med krigen i Korea?”. Selv om dette var
midt i denne krigens tid, føltes bemerkningen någet malplassert.
Men det viste at mannen i sin alder fulgte med.
Like etter hentet min farbror tante Gunvor hjem til Helle, og det varte
ikke lenge før de gamle falt bort.
Torborg
Sørensdatter ble gift med Johan Olsen Snartemo og ble boende i Konsmo:
De fikk disse barn:
Johanne, f. 20.05.1895 (Død
i Seattle ca 1991)- En datter (Kilde: Kjell Gislefoss)John Selmer f.
12.04.1903
Gunvor, f. 05.09. 1905
Ragnhild Karoline, f. 20.05. 1907
Solveig, f. 24.06.1909 (Død Høigilt,
Birkenes 1999)
Søren, f. 06.12. 1912 (Overtok
garden i Konsmo)
Trygve Johan f. 23.05. 1916.
(Trygve overtok Eiken etter morbroren og solgte husene til Vest-Agder
Fylkesmuseum)
Han solgte straks etterpå garden og flyttet tilbake til Konsmo
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
Interiør fra bestestua, mot sydvest. De gamle sengene og kannestolen, men
kommoden og der andre møblene er av nyere dato.
2.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
Kom det gjester til gards, ble de bevertet i bestestua. Vertskapet
serverte, men satt ikke med til bords.
Men bildet på veggen viser Thormund og Siri på biltur.
3.
-
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
Snekkerarbeidet er vakkert utført. Legg også merke til skrivepulten!
4.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Det ble aldri lagt inn noe elektrisk lys i det huset.
5.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Stolen har kanskje tilhørt en av forfedrene.
Bevertningen var helst
gammel ”Eikenkost”, som lefse, i nyere tid vafler, stekt i grua.
(AHN)
6.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Det er usikkert om vevnadene ble laget i huset. Der er både prydtepper og
mer hverdagslige bolstrer, pluss kvitsøm.
7.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Ovnen står på den plassen som var vanlig i hus med denne formen, i hjørnet
mellom mellomgangen og ytterveggen. Ovnen stod oftest på en tresokkel,
eller noe tryggere, på en mursteinsmur. Pipa gikk rett opp gjennom
2.etasje, og hadde ofte en noe skrøpelig utforming på taket.
8.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Dørbladet er vakkert dekorert med initialene til byggherrene:
Søren Thormundsen Eiken (Dengang sikkert ”Egen”) og
Gunvor Johnsdatter Eiken
og byggeåret 1869
9.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Fra ”vinterkjøkkenet” mot nordøst, med diverse laggede butter
10.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
En lagget butt, antakelig brukt til salting av matvarer. Tidligere var
”jurene” laget av tre, helst hassel, så dette er nok en yngre utgave
med jern- eller sink- jurer.
11.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Her har vi ei hjemmelaget potetkvern og ei smørkinne.
12.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Ei diger hjemmelaget sleiv, og ei tvare til å røre i grauten med. På
hylla over er kjøpt kaffekvern og et strykejern.
13.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Til venstre har vi bakstehelle. Ei jerngryte henger i ”skåra”, et
vaffeljern ligger på et brannjern. En kobberkaffekjele og enda ei gryte
har fått plass på hvert sitt brannjern. Grua står i midtgangen, og tar
stor plass. Det er dør inn også den veien, og vedskjulet er i det
nordvestre hjørnet på huset.
14.
-