Side 4
Klikk på side 1, 2, 3, 4, 5, 6
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Den slitte
loftdtrappa sett fra oven.
47.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Skolehuset.
48.
Bygget i Holum, Mandal i 1880-årene. Flyttet til museet i 1969.
Skolestuene i andre halvdel av l800-tallet hadde et ensartet preg.
Denne kommer opprinnelig fra Holum. Huset er laftet av furutømmer og
bordkledd utvendig med stående panel. Veggene er hvitmalte med tre fag
høye vinduer og en enkel dør på den ene langsiden. Høyt oppe på hver
gavlvegg er det også et stort vindu. Taket har røde takstein. Døren fører
inn til en stor yttergang, og til venstre for denne ligger det store
klasserommet med åtte dobbelte pulter, kateter og en kombinert
skap/bokhylle til skolemateriale. Bak kateteret finnes en stor kuleramme
og en tavle. Ved inngangen til klasserommet står en stor jernovn.
Tømmerveggene er malt lyse grønne og gulvet brunt. Yttergangen har bare
bordkledde vegger. Herfra fører en trapp opp til et uinnredet loft.
Denne stua er typisk for landets bygdeskoler i andre halvdel av
1800tallet.
Innredningen med pulter og kateter viser skolesituasjonen for lærer og
elever rundt århundreskifte 1800-1900 . Elevene satt på tomannspulter hvor
bord og stol var fastmontert på en ramme. Foran på bordet var en
fordypning til blekkhuset. Fra kateteret hadde læreren full oversikt og
var enerådende i klasserommet. Disiplinen kunne være hard. Bruk av
spanskrøret var et ikke ukjent fenomen. På skolen fikk elevene lære å
lese, skrive og regne som i dag, men hjelpemidlene var atskillig enklere.
Skriveboken var en tavle med griffel til å skrive med. Pedagogikken var
også enkel, og elevene måtte lære lange stykker fra Bibelen og katekismen
utenat.
En ny lov for folkeskolen kom i 1860. Den krevde egne skolehus, lengre
skoleundervisning og høyere lærerlønninger. Nå skulle man bort fra den
tidligere ordningen med omgangsskoler på gårdene. Hele landet skulle deles
inn i skolekretser. Var det mer enn 30 barn i grendelaget, krevde det et
skolehus. Skolene ble endelte og todelte, alt etter undervisningsformen.
På «enbølte» skoler gikk alle elevene sammen fra sju til tretten år, i
hele tolv uker. På todelte skoler fikk de yngste og eldste elevene
undervisning hver for seg i ni uker.
Interiør fra skolestua slik det kan ha sett ut i tiden omkring 1900.
( hth)
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
49.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
50.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Kulerammen, datamaskinens forløper.
(TS)
51.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
52.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
53.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
54.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
55.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
56.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
57.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Denne
husformen var typisk for større hus i indre Vest-Agder ca 1850-1870.
Da huset stod
i Eiken, lå det i en slak bakke mot syd, her er bakken omvendt.
58.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Stolpehuset
eller buret er rekonstruert mye.
59.
Stabburet til Vest-Agdertunet
ble bygget i 1800-årene. Oppreinnelig plassering Nedre Eiken, Hægebostad.
Flyttet til museet 1956.
Det rødmalte stabburet er stort og
kunne romme et rikholdig utvalg av tørket, saltet og røket kjøtt og fisk.
Det står på seks eikestolper. Trappa er plassert et godt stykke fra
døra slik at mus og rotter ikke skulle kunne komme inn. Inne i stabburet
er ei stor kiste til oppbevaring av tresket, umalt korn. Der er også store
meltønner, kiste til lefser, flatbrødskap og øltønner. I stabburet ble del
tidligere lagret tørket, saltet og røkt kjøtt, flatbrød, lefser og øl. Nå
har museet plassert ski, skøyter, seletøy og redskaper i buret. I annen
etasje ble klær og tepper oppbevart. En del ble plassert i rosemalte
kister. I dag er kista
flyttet ned i 1. etasje.
(hth)
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Stolpene
som buret står på,er konstruert slik at rotter og mus ikke skal kunne ta
seg opp og inn.
60.
-