Side 5
Klikk på side 1, 2, 3, 4, 5, 6
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
De gamle
uthusene, sagt å være et par år eldre enn vå
61.
Løa og fjøs til Vest-Agdertunet: Løe til venstre, fjøset til høyre.
Løa ble bvgget 1865. Opprinnelig plassering Nedre Eiken, Hægebostad. Flyttet til museet 1956.
Det var ikke vanlig å male uthusbygninger.
Etter noen år fikk den en fin sølvaktig farge.
Løa har tredelt grunnplan etter tradisjonelt mønster. I midten er
treskelåven, der gulvet tnåtte være glatt og tett for at kornet ikke
skulle gå til spille. På høyre side er høyløa og på venstre side er
kornløa. Der ble kornnekene lagret før treskingen. Løa ble oppført i 1865.
Våningshuset har teglstein, mens løa og de andre uthusene har tradisjonell
taktekking av never og torv.
Gårdens beboere
Fra 1859 fram til flyttingen 11957 var tre generasjoner eiere av gården: Den første eieren, Søren Thormundsson, var i ungdommen skomaker. Ca. 1858 giftet han seg med Asbord Bryggesaa. De kjøpte i 1859 halvparten av gårdsbruket uten bygninger, og gikk straks i gang med husbygging. I 1865 ble Søren enkemann, og giftet seg på nytt med Gunvor Jonsdatter to år senere. Hun var enke med en liten sønn, som ble boende hos sine besteforeldre da moren giftet seg på nytt. Gunvor og Søren fikk to barn: Tormund (f. 1868) og Torborg. Sommeren 1879 døde Søren i en drukningsulykke. Sønnen Tormund overtok gården etter å ha vært noen år i Amerika. 1 1893 giftet han seg med Siri Anderdatter Birkeland. De fikk ingen barn. Torborg, derimot, fikk mange barn, og den yngste sønnen, Trygve, overtok gården ca. 1952.
Det var Trygve Eiken som i 1956 solgte de
gamle husene på Eiken-gården til Vest-Agder Fylkesmuseum. Sommeren året
etter ble bygningene flyttet til Kristiansand. De ble satt opp slik at den
opprinnelige tunskipnaden ble bevart. En god del av inventaret fulgte med
på kjøpet, slik at rommene kunne møbleres slik som de var da gården stod i
Eiken.
(hth)
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
62.
Fjøset.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
63.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
64.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
65.
Fjøset med stall, til Vest-Agdertunet, bygget i 1956.
Opprinnelig plassering Nedre Eiken, Hægebostad. Flyttet til museet 1956
Fjøset står på en solid steinmur. Det er delt i kufjøs, hestestall og sauefjøs. Båsene er små og smale. Der er luker i gulvet (i motsetning til i Setesdalstunets fjøs), slik at gjødselen kunne skuffes ned i gjødselkjelleren. Tidligere ble gjødselen ofte bare lempet utenfor fjøset, der den ble ødelagt av vind og vær. Gjødselkjelleren bevrte gjødselen bedre så den senere kunne bli brukt på innmarka. Fjøset med stall ble oppført i 1865.
Flere steder i Vest-Agder blir fjøset kalt
flor: Ordet er gammelnorsk og betyr gulvet mellom båsrekkene. Det er det
samme ordet engelsmennene har i floor som jo nettopp betyr gulv.
(hth)
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
66.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
67.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
68.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
Ved flytting av gamle tømmerbygninger,
må hver stokk merkes, for å komme på riktigplass. Ved byggingen far
hver stokk individuelt tilpasset stokken under. (TS)
69.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
70.
Den rosemalte Tonstadbua,
bygget: 1700-1750.
Opprinnelig plassering: Tonstad østre, gnr. 50 og bnr. 9, Sirdal kommune.
Flyttet til museet: 1967
Ferjebua fra Sirdal har nå et eksteriør som forteller lite om hva
bygningen inneholder.
Tonstadbua ble satt opp på
1700-tallet med ett stort oppholdsrom uten forgang. Den sto da på bruket
Monen i Sirdal kommune. Huset var i laftet furutømmer, uten bordkledning,
flat-telgjet innvendig og trolig med bare et enkelt vindu. De nåværende
vinduene er antakelig fra første del av 1800-tallet. Himlingen er hvitmalt
med synlige bjelker og overliggende panel. Den brede døråpningen inn til
hovedrommet er av nyere dato. Taket har røde takstein.
Den nåværende yttergangen med trapp opp til annen etasje og til kammerset
er kommet til senere. Tidligere var det vanlig med svalgang på matbuene og
sengebuene i Vest-Agder. Det er derfor ikke så usannsynlig at det kan ha
vært en svalgang her med trapp opp til sengekammerset. Huset har nå
stående tømmermannspanel utvendig og er hvitmalt. Bordkledningen og den
hvite fargen er antakelig fra 1900-tallet.
Rosemalingene i Tonstadbua
er blant de eldste og beste vi har i Vest-Agder.
Innvendig er det hovedrommets veggdekor som er interessant. Rosemalingen
er den eldste profanmaling vi kjenner i Vest-Agder. Den ble malt av Tore
Asbjørnsen Risøyne fra Fjotland i 1780 da han bare var 18 år gammel. Tore
var selvlært som rosemaler. I 1791 dekorerte han Grindheim kirke.
Veggdekoren er delt i tre horisontale
felt med en rødfarget brystning nederst og en blomsterranke øverst. Mellom
disse består dekorasjonen av figurmotiver atskilt av vegetabilske
ornamenter. Motivene er hentet fra kjente beretninger i Bibelen og et
folkelig billedmotiv: David og Goliat, Absalon som hang fast etter håret,
Samson og løven, Samson og de to speidere, de fem kloke og de fem dårlige
jomfruer. Under hver figurfremstilling står en bibeltekst og en henvisning
til skriftstedet. Til slutt malte Risøyne de tre stendene: offiseren,
presten og bonden med en sosial kommentar: Jeg Strider for Eder, sier
adelsmannen, Jeg Beder for Eder, sier presten, Men jeg opholder Dykke adde
same, sier bonden på dialekt!
Tonstadbuas mangfoldige historie.
Etter tradisjonen skal Tonstadbua først
ha fungert som ei sengebu for reisende med båt på Sirdalsvannet, altså en
slags ferjestue. Det var gjestgiver Karl Torjeison (1723-1800) som fikk
bygget bua. I 1753 hadde han fått gjestgiverbevilling med skjenkerett.
Karl hadde trolig god råd, og i 1780 ga han Tore Risøyne i oppdrag å
dekorere veggene innvendig etter tidens smak. Etter den tid har rommet
kanskje også vært benyttet til gjestebud og andre sosiale formål. I 1870
ble Tonstadbua flyttet og fikk andre funksjoner.
Om de senere brukere og eiere:
Salve Karlson (1760-1840) hadde som
gjestgiver to føringsbåter på Sirdalsvannet. Bua fungerte både som
venterom for båtpassasjerer og til overnatting med enkle senger i annen
etasje.
Karl Salvesen Tonstad (1804-1878), drev
i noen år også et bøkkerverksted i bua.
Sigbjørn Karlson Tonstad (1837-1903),
overtok «Tonstadbua» på en auksjon i 1870. Den ble like etter revet og
lagret før den ble gjenoppført på hans gård i Tonstad sentrum. Dette var
før 1880. Samtidig ble det bygd kjeller med en romslig bakerovn under
huset og startet bakeri med brødutsalg oppe.
På 1890-tallet drev hans datter Karen
Tonetta (1877-1952) landhandel i huset før hun flyttet over til det gamle
meieriet.
(hth)
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
71.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
72.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
73.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
74.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
75.
-