Side 6
Klikk på side 1, 2, 3, 4, 5, 6
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
76.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
77.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
78.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
79.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
80.
-
81.
-
Foto: Torvald Slettebø,
Universitetet i Agder
82.
-
Uten bilde:
Smie fra Birkeland,
bygget på slutten av 1800-tallet.
Opprinnelig plassering: Birkeland i
Marnardal kommune. FI yttet til museet 2001 - 2002. Smia skal bli satt opp på museumsområdet i
løpet av somrene 2002-2003.
Smia er satt opp i enkel
bindingsverkskonstruksjon og panelt med vertikale bord. Taket er dekket
med spon. 1 andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet,
var det vanlig med denne takdekkingen på enklere bygninger i indre
Vest-Agder. Inne i bygninger er det innredet en komplett smie med esse,
belg og benk med verktøy og utstyr.
Det var smie på de fleste gårder. Bonden
måtte ved siden av mange andre ferdigheter også være smed. Det var
imidlertid enklere smedarbeider bonden utførte. Innviklede gjenstander
som låser og dørbeslag ble som regel utført av en bygdesmed.
Badstuer i Vigmostad
I bygdeboka for Vigmostad blir det fortalt om badstuene: Då badstovene kom av bruk, blei desse små husa nytta til korntørking og malttørking. Dei laga då tette benkar som dei la kornet på i tynne lag. Skinnfellar og andre sengeklede hadde dei og til badstovene for å få dei reine for utøy. Dei heta då opp badstova så varm at utøyet måtte kovna.
Det var badstove på kvar
garden. På Vigmostad var det fleire. På Flegevodden sto det ei, og i
Bronebakken står badstova ennå. Der Knud Persons verkstad står, var det
to. Dei fortel at to-tre gjenter frå «Der Framme» hadde vore i ei av desse
badstovene med sengeklede, og så kledde dei heilt av seg sjøl for ikkje å
få utøy med seg heim att. Dei hoppa då over bekken og sprang så fort dei
kunne og smatt inn att heim.
(hth)
-