|
Vestre Moland kirke
Side 1
|
|
Tilbake til
Startsiden
Neste side
Klikk på side 2, 3,
4, 5, 6
Tillegg: Store bilder, med tekst av
Bjarne Karsten Nenseter, på side 7,
|
|
|
Foto: Torvald
Slettebø
Tekst: Randi Stensby
Høsten 2005 |
| |
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
1.
Vestre Moland vakre kirke har en historie som går langt tilbake.
I tidlig kristen tid ble her bygd en langkirke i stein. (Ca 1150 i følge
Norsk kirkeleksikon). De metertykke murene er fortsatt en del av kirkeskipet.
I året 1347 blir kirken nevnt i offentlige dokumenter.
The beautilful stone church at
Vestre Moland has a long history dating back to the early Christian era.
According to the "Norsk kirkeleksikon "(The Norwegian Church
Encyclopedia) it dates approximately from the year 1150. The meter
thick walls are still a part of the nave. The church was mentioned in
official documents as early as 1347
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
2.
Etter hvert blir middelalderkirken utvidet, først med et lite korparti.
Vi vet ikke når kirken fikk tårn. Det
første var i bindingsverk.
Regnskapene for årene 1666/67/68 viser at
tårnet var påkostet for 13 Rdl. og 2 ort.
Tårnfoten, oftest kalt våpenhuset, var i
rundtømmer. Sakristiet var påbegynt i 1742.
I 1797 ble kirken utvidet med
sideskip til korskirke, slik vi ser den i dag.
"Kirken ved veien" er den blitt kalt, og
den lå lagelig til ved allfarveien.Vestlandske hovedvei gikk her forbi.
As time passed the Middle Age church was
first extended by a small chancel. It is not known when the original
timber-work tower was added .In any case accounts for the years 1666/67/68
indicate expenses for the tower. The
basis of the tower, the vestibile,was log built. Work on the sacristy was
started in 1742. In
1797extension by side chapels gave the church a cruciform pattern as it
appears today.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
3.
Ved kirkemuren ligger dette enestående fornminne. Steinen med uthogd kors
er i følge tradisjonen en gravstein over den siste katolske og første
lutherske prest i Vestre Moland, Glacius Søfrensen.
Men nyere forskning viser at det er et
kistelokk, og eldre enn reformasjonen.
This unique memorial lies near the church
walls. According to tradition this stone with a hewn cross is the
gravestone of the last Roman Catholic and first Lutheran priest at Vestre
Moland, Glacius Sofrensen. Recent research indicates that it is a coffin lid
and older than the Reformation.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
4.
Glacius Søfrensen var ikke den eneste som fortsatte i prestetjeneste. Det var en
vanskelig overgangstid, og mangel på lutherske prester. Reformasjonen var blitt innført
ved kongelig lov, ikke gjennom en kirkelig modningsprosess. Prestene
ble av kongen anmodet om å fortsette i tjeneste, men de måtte nå følge den lutherske
kirkeordinans.
Glacius Sofrensen was not the only priest
continuing with his clerical duties.It was a most difficult
transitionary period and there was a lack of Lutheran clergy. The Reformaion had been introduced by royal decree and not through a church
development process. Priests were encouraged by the king to continue with
their duties but they were required to follow the Lutheran order of
service.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
5.
Reformasjonen førte også med seg at kongen så på kirkene og kirkegodset
som sin eiendom. For å rette opp statens finanser etter Den store nordiske
krig, ble norske kirker solgt. Biskopen i Kristiansand kjøpte i 1723
Vestre Moland kirke for 180 riksdaler.
The Reformation also meant that the
King considered the churches and church property as his own. Norwegian
churches were sold in order to strengthen the state economy after the
Great Nordic Wars. In 1723 the Bishop of Kristiansand bought Vestre
Moland church.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
6.
Året 1725 kjøpte 10 mann fra Vestre Moland kirken av biskopen på egne
og allmuens vegne. Dokumentet er signert med segl og bumerke, en har
skrevet sitt navn. Noe av kirkegodset fulgte med i salget, og kjøperne
skulle holde kirken i god stand.
De inntekter kirken hadde, tilfalt kjøperne mot å utrede de årlige
utgifter.
In the year 1724 ten men from Vestre Moland
bought the church from the Bishop for their own and general public good.
The document was signed by a cross and sealed by single person. Some
of the church treasures were included in the purchase and the new owners
were to keep the church in good order. Church
income was to fall to the owners to help cover annual expenses.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
7.
Kirken ble i 1797 utvidet til korskirke.
Kirken var ved kjøpet i "brøstfældig
stand". Folketallet økte på 1700-tallet, og etter hvert ble plassmangelen
prekær. Etter må ha søkt om og fått kongens tillatelse, ble kirken i 1797
utvidet til korskirke. Sideskipene ble bygd i tre. Oppgangssaga gjorde det
enklere å bygge i tre. Det gamle hovedskip ble bevart.
In 1797 the church was extended in a
cruciform design. The church had been bought in a delapidated state. There
was a marked increase in the local poulation in the 18th century and
in the course of time the lack of seating space became precarious. After
application had been made for royal approval in 1797, the church was
extended to the cruciform design. Side chapels were built of wood.
Developments made it easier to build in wood. The ancient main nave was
kept intact.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
8.
These
were lean years. In 1796 the King gave permission for timber to be cut in
the woods previously owned by the church. The logs were hewn and transported
by local peasant famers.Some of the parishioners contributed money to the
cause, others were required to participate in the work
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
9.
I overdragelsesdokumentet ved kirkekjøpet signert Christiansands
Bispegaard 10. april 1725 heter det:
Om kirken skulle bli ødelagt av torden, ildebrann eller oversvømmelse,
skulle eieren nyte to daler av hver hovedkirke og en daler av hver
annekskirke i stiftet, til kirkens gjenoppbyggelse.
From the deed of conveyance signed at the
Christiansands Diocese April 10th 1725: If ever the church were to
be destroyed by lightning, fire or flood the owners were to receive two
"daler" from every main church and one from every secondary
church in ther diocese for rebuilding the church.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
10.
Fra kirkens annaler 1768: "Da taarnet er
lidet og lavt, har Sognepræsten med flere godvillige besluttet at bekoste
det forhøyet".
Og tårnet ble bygd i sin nåværende
form. På toppen av spiret står en metallfløy med bokstaver og årstall
gjennomskåret på vingen: "VM 1769".
-From the church annals of 1768:"As| the
church tower is so insignificant and small the incumbent and other
well-meaning souls have decided to cover the costs of building it higher. The
tower was then built in its present fowm. At the top of the spire there is
a weather vane with letters and date through the wings:"VM 1769"
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
11.
"De Tvende Klocker i Taarnet"
er nevnt i inventarliste fra 1663.
Den minste klokken er eldre. Den har kalt
til Messe fra tidlig kristen tid.
Siden kirken den gang ikke hadde klokketårn, sto
den i en klokkestøpul. En tror en har funnet fundamentet til denne
støpulen på nordsiden av kirken.
"The Twin Bells in the Belfry" are
mentined in the church inventory from1663. the smaller bell is the older.
It has pealled for Mass from early Christian times. Since the church
then had no church tower, it stood on a column on the north side of the
church.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
12.
Kirkens eksteriør har fått helt uvanlig
vakre proporsjoner, med tårnet i stil med resten av bygget.
uilding.
The church exterior has uncommon, attractive
proportions, with the tower matching the style of the rest of the building.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
13.
Inngang gjennom våpenhuset.
Kirken og kirkebakken var et
viktig samlingspunkt. Hit kom barn og voksne. Her møttes ungdom fra fjern og nær, herfra ble nyheter så
vel som kirkelige forordninger spredd og diskutert.
Kanskje var her også litt
markedsvirksomhet med salg og bytte av varer.
Entrance through the vestibule. The
church itself and the church green were important gathering points. Here
both children and adults gathered. And it was also here young people from far and near
congregated and news as well as church ordinances were spread and discussed. There
was more than likely a market place for sale and exchange of goods.
|
 |
|
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder |
|
14.
I våpenhuset med de kraftige tømmerstokker
og håndtelgede bjelker, henger montere med klenodier. Noen er fra kirkens
katolske tid.
I sin tid har rommet også tjent som
vedskjul. I dag er det et rommelig og tjenlig inngangsparti.
In the vestibule of powerful timber and
hand hewn beams, some from the Roman Catholic age. In certain times the
room has also been used for storing firewood. Nowadays it is a roomy
and practical entrance.
|