Side 4
Forrige side
Neste side
Klikk på side 2, 3,
4, 5, 6
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
45.
På aller nederste tekstfelt har altertavlen fra 1630 fått følgende
tilføyelse:
"Gud til ære og Kirken til Prydelse, lod Sognepræsten doktor Søren Friedlieb denne Altertavle og Prædikestol på Kirkens bekostning reparere. - 1750 - ".
I feltet over står nadverdens
innstiftelsesord:
"Vaar Herre Jesus Christus i den Nat da hand bleff forraadt, tog hand
Brødet - - "
The the lowest text panel of the altar
piece from 1639 has the following inscription "To the glory of God
and the adornment of the Church the vicar, doctor Søren Friedlab had
this altar piece and pulpit repaired at the cost of the church
- 1'750
In
the panel above, the words from Last Supper text are to be found "Our
Lord Jesus Christ in the evening when he was betrayed, broke bread.....
46.
Nåværende alterkalk er gitt av Hans Christopher Møglestue.
The present altar communion challice was
donated by Hans Christopher Moglestue
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
47.
Årstallet 1797 er gravert på kalken.
I løpet av 1700-taller vokste menigheten.
Kirken ble utvidet, og det ble også behov for større alterkalk. Derfor
denne gaven.
Det gamle naverdsutstyret kan være tatt i
bruk ved sognebud.
-The year 1797 is engraved on the challice.
During the 18th century the congregation increased . The Church was
extended and there was a need for a larger challice. Thus this present.
The
old communion accessories can be taken in use in the parish.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
48.
Kalk, disk, og oblateske til nadverden.
På oblatesken i sølv står inngravert: "Vestre Molands Kirche aar 1730".
Communion effects. On the silver wafer
holder is engraved "Vestre Molands Church in the year 1730"
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
49.
Døpefonten fra 1818, som var satt bort på loftet, ble tatt fram igjen ved
den siste restaureringen av kirken på 1960-tallet.
Det har gjennom årene vært flere døpefonter i kirken. De eldste har vært
store og ofte i kleberstein. I tidlig kristen tid ble dåpsbarnet dukket helt under i vannet.
Kanskje holdt denne skikken seg til 1300-tallet.
The baptismal font from 1818, once
stored in the loft, was taken out again at the restoration work in the
1960s.
Down
through the years a number of fonts have been in use in the church. The
oldest were large and often carved out from steatite or soapstone. In
early Christian times the child to be baptised was submerged completely in
the water. The custom might well have been continued to the 14th century
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
50.
Det vakre dåpsfatet har inskripsjonen: "Givet til Vestre Molands Kirke af
Herr Stener Stenersen og Mad. Severine A. Stenersen Aar 1818."
This attracive baptismal bowl has the
inscription "Presented to Vestre Moland Church by Herr Stener
Stenersen and Mad Severine A. Stenersen in the year 1818."
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
51.
Denne kannen ble nok i katolsk tid brukt til vievann. I dag er den
dåpskanne.
I inventarlisten fra 1786, blir den
beskrevet slik: "En Metall Vandkiedel", og i 1812 skrev man om dette
klenodiet: "En vandkande av klokkemetall".
In Roman catholic tmes this jug was
in use for consecrated water.
In
the inventory list from 1786, it was described as :"A metal water jug"
And in 1812 the treasure came under the category of "A water jug of
bell metal"
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
52.
Næbilde av utsmykningen av den gamle vievann/dåpskannen.
A close-up picture of the adornment
of the old consecrated water jug
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
53.
De vakre eikestolene i koret er fra nyere tid. Utskjæringene er utført av
Geirulf Stoveland Nasledalen.
The beautiful oak chairs in the nave are
from more recent times. The carving is the work of Geirulf Stoveland
Nasledalen.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
54.
Under restaureringen av altertavlen i 1965 oppdaget konservator Egil Dahlin signaturen GH. I et hjørne på et av de øverste bildene står:
"Anno 1630. Pinxit Gottfried Hentzschel". Dermed fikk man
bekreftet at det var en kunstverk av Hentzschel.
During the course of the 1965 restoration
work the curator Egil Dahlin discovered the initials GH. In a corner of
one of the upper panels stands" Anno 1630. Pinxit Gottfried Hentzschel"
So it was confirmed that this was the art of Hentzschel.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
55.
Vestre Moland kirkes vakre og enestående alterparti med rammeverk og
malerier, fra 1630, epitafiet til venstre fra 1638, altertavlen,
og prekestolen 1660 med himmel, harmonerer så godt i stil og farger at det
ligger nær å anta et de skriver seg fra samme mester.
Disse årene med så rik kirkeutsmykking i
vårt land, kan vi vel kalle en gullalder.
The beautifual and unique framed altar
section paintings from Vestre Moland church; from 1630 he epitaph to the
left from 1638 and from 1660 with the altar piece and pulpit with
canopy in such harmonious colours and style that they could well be the
work of the same artist
This period was so rich in church adornment in
Norway that they could well be called the golden years.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
56.
Prekestolen med himmel fra 1660. Opprinnelig kan det ha vært en enklere prekestol.
Prekestolen ble viktig etter reformasjonen. Luther
la vekt på Ordet. Prekenen med utlegning av evangeliene, ble nå en del av gudstjenesten,
som ble lenger i forhold til den tidligere gamle Messe. Det ble behov for kirkebenker. Folk
kunne ikke stå så lenge.
The pulpit and canopy from
1660.Originally the pulpit was possibly of much simpler design.
The
pulpit was most important after the Reformation. Luther placed great
significance on the Word.The sermon with interpretation of the gospels
became an integrated part of the services which were longer than the
previous forms of Mass. So church pews became a necessity.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
57.
Maleriene med de fire evangelister Mattæus, Markus, Lukas og Johannes.
Paintings with the four apostles Mathew,
Mark, Luke and John
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
58.
I feltet med Den gode hyrde sto det opprinnelig et portrett av
presten Friedlieb, men selv om han hadde sørget for restaureringen av kirken
og var meget populær, ble han skiftet ut i året 1898.
De smale sorte feltene på øvre kant av
prekestolen har en innskrift: "Til Guds Ære og denne Hellige Stedz Zirat
hafver Just Jacobsen Wolf, Borger udi Christian (Christiania) ladet staffere
denne Prædikestol Anno 1660."
Originally in the section of the Good
Shepherd stood a portrait of the incumbent Friedlieb and even though he
was responsible for the restoration work of the church and was most
popular it was removed in the year 1898.