Side 5
 

Forrige side
Neste side
Klikk på side   2,   3,   4,   5,   6
                                                                           

 

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

59.   
Da kirken ble restaurert i 1965-66, lot prost Sundtoft det gamle timeglass komme tilbake på sin opprinnelige plass.  

When the church was restored in 1965-66, the incumbent, the Reverend Sundtoft let the old hour glass be restored to its original place.



 

     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

60.
Timeglasset kom i bruk i kirkene etter en kongelig forordning der det het at presten ikke måtte "tøve" lenger på stolen enn en time, uttrykt i den tids språk.
Fra prekestolen har prestene belært, formant, refset og trøstet. I  nøds- og krigsårene da "Engelske Krydsere stængte hver havn", holdt prost Lassen en følelsfyldt preken: "I som kan leve i overflod, må skamme Eder over hver lekkerbit I tar i Eders mund."

The hour glass was used in churches by a royal resolution in the language of the day that that the preacher  was not to dilly-dally in the pulpit more than an hour.

From the pulpit the priest instructed, exhorted, chastised and comforted. In times of need and in years of war when "The English navy blockaded harbours, the Rev. Lassen gave an emotional sermon "Those living in abundance should be ashamed for every tasty morsel they swallowed"



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

61.
En frodig dekorert himmel over prekestolen. Inne i midten en utskåret fugl,  symbol for Den Hellige Ånd.   

An exuberantly decorated canopy above the pulipt.In the centre a carved bird, the symbol of the Holy Ghost.



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

62.
På baldakinen over talerstolen står bokstavene S.D.G.: Soli Deo Gloria. (Alene Gud æren).
Teksten rundt himlingen: "TIL GUDS ÆRE og denne Hellige Steds Beprydelse Hafver Børe Trulsen og hans Hustru Annette Lauritsdat. bekaastet og foræret denne Himmel 1660". Hun er mor til Just Jacobsen som gav preketolen.

On the pulpit baldachin are the letters S.D.G: Soli Deo Gloria.

The text round the ceiling: "Bore Trulsen and his wife Annette Lauritsdatter have donated this panelling to  God's glory and the adornment of this holy place. She was the mother of Just Jacobsen, who donated the pulpit.



    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

63.
Prestetavlen fra 1750 er bekostet av sogneprest Friedlieb, og er i samme stil som prekestolen og altertavlen. Øverst på listen over prester fra reformasjonen av, står Blasius Søfrensen. Han var den siste katolske og ble også den første prest etter reformasjonen.

The  panel listing the incumbants is from 1750 and donated by the parish priest Friedlieb and is the same style as the pulpit and altar piece. At the top of the list of priests from the time of the  reformation stands Blasius Sofrensen. He was the last Roman catholic priest and the first priest after the Reformation



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

64.
Senere er nye prestetavler kommet til, på nordre vegg i koret.

Later a new panel listing the name sof incumbents was installed, on the north wall of the chancel.



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

65.
Til venstre på nordre vegg ser vi utskjæringene på rammen omkring epitafiet. Det latinske ordet Epitaphium betyr gravminne over navngitte personer. Dette er for herr Anders Mule, sokneprest fra 1621 til 1660, og hans familie.
Minnetavlen ble utformet da datteren Margrethe døde.

To the left on the north wall we can see carved frame of the epitath. The  Latin word "Epitaphium" means funeral oration for specific persons. In this case for Anders Mule the parish priest from 1621 to 1660, and his family.

The memorial plaque was formed on the death of his daughter.



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

66.
Med sin vakre dekor og utskjæringer, er epitafiet i stil med altertavlen  og kulturhistorisk meget verdifullt.
Under bildene står teksten: "Her ligger begraffen Salig Mand Herr Anders Mule, fordum Sognepræst till Vestre Molands Præstegjeld, med sin kiære Hustru Hielradt Friijs og deres Børn. Gud Giffve dennem, med alle Guds udvalgde paa den Ydderste Daag tilsammen Ehn hederlig och gladelig Opstandelse. Amen. Den 1. Nov. 1638."

With beautiful decor and carvings the epitabh is in the same style as the altarpiece and is most valuable seen from a cultural historic  view.

Beneath the the pictures is the text:"Here lies buried a man of God Anders Mule, in days of old the parish priest of Vestre Moland, with his beloved wife Hielradt Friijs andtheir children.  God's blessing on the judgement day for a heavenly resurrection" Amen November 1st 1638.



    Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

67.
Øverste del av bildet viser oppvekkelsen av Lasarus. I forgrunnen på det nederste bildet ser vi den lille båren med minstebarnet, den toårige Margrethe. Omkring står foreldrene Anders Mule og fru Hielradt og to av deres barn. I følge tradisjonen er graven under kirkegulvet nedenfor epitafiet.

The upper part of the picure depicts Lazarus rising from the dead. In the foreground in the bottom picture we can see the small bier of the youngest child, the two year old Margrethe. Gathered around are the parents Anders Mule and his wife Hielradt and two of heir children. According totradition the grave lies beneath the church floor down from the epitaph.



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

68.
Kirken har en del presteportretter. Andreas Jørgensen Biørn ble sogneprest i 1760. Han arbeidet videre med å oppfylle lovens krav til skolen. Alle barn skulle lære å lese.

Han hadde "Almuens Vel" i tankene. Gabriel Scotts skriver i romanen Jernbyrden: "Presten Biørn skal ha den rosen at han inderst inde var god og varm , om han end utvortes opptraadte myndig og streng, hvad som før øvrig nok trængtes paa den tiden."

The church has a number of portraits. Andreas Jorgensen Biorn became the parish priest in  1760. He worked hard to comply with the demands of the law to establish a school Every child was to learn how to read.

He had the common good in his thoughts. In his novel "Jernbyrden", Gabriel Scott the author states "The Reverend Biorn is to be praised since at heart he was good and warm person, but he had a strict and authorative appearance, which was certainly needed in those days.



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

69.
Hans Jacob Grøgaard var sogneprest fra 1811 til 1823. Han motarbeidet allslags overtro. I tillegg til å forbedre skoleverket, påførte ha  sognet en ekstra utgift ved å skaffe en "eksamineret og dugelig Jordmor".

Han har utgitt atskillige prekener, og er landskjent for sin ABC fra 1815, og særlig for lesebok fra 1816, kalt Grøgaardsboka.

Han møtte på Eidsvoll i 1814.

Hans Jacob Grogaard was the parish priest from  1811 to 1823. He opposed all sorts of superstition. In addition to improving school life, he involved extra parish expenses by appointing a trained, capable midwife"

He published numerous sermons and was nationally known for his ABC from 1815 and especially a reading book from 1816, called "Grogaardsboka"

He attended the first national parliament at Eidsvoll in 1814



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

70.
Jacob Friedrichsen var sogneprest fra 1829 til 1862. Han var begavet, energisk og dyktig. Han var fast formann i skole- og fattigkommisjonene, han fikk i gang Missionslag, og organiserte Maadeholds- og Afholdenhedsselskab.
Sogneselskaber var et første forsøk på organisering til fremme av jordbruk og fiske. Prestegården var et mønsterbruk.

Jacob Friedrichsen was parsh priest from 1829 to 1862. He was talented, energetic and clever. He was the permanent chairman of the poor commission, he started the "Missionslag" (Missionary circle) and organised "Maadeholds og Afholdensselskap" (Temperence societies). The creation of the parish societies was an initial attampt to further the interests in agriculture and fishing. The vicarae was a model farm.



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

71.
Karl Matias Kobro, sogneprest 1879 til 1916. Han var en dyktig administrator, og sto for nødvendige utbedringer av kirken. Den fikk nye benker, og nytt orgel.



Harl Matias Kobro, the rector 1879 - 1916. He was a capable administrator, and was responsible for making improvements in the church.¨- new pews and a new organ.



     Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

72.
Også orgler har sin historie. I  1854 tilsatte kirken organist med medfølgende orgel: Seminarist fra Holt Gunder Aadnesen var lærer ved Lillesand almueskole og organist ved Vestre Moland kirke. Fra prost Jacob Friedrichsen annaler: "Hans Ansettelse har tillige givet Anledning til at Kirken har faaet et Orgel, hvilket han er eier af, og solgte til Kirken for 300 Spdlr."

 

Det viste seg ved restaureringen at tavlefeltene på orgelgalleriet ikke hadde dekor. Man valgte da å gi dem en moderne dekorativ utforming, heller enn å kopiere den gamle dekoren fra de andre galleriene.

The organ too has its own history. In 1854 the church appointed an organist with organ: Gunder Aadnesen from Holt Teacher Training College and teacher at Lillesand local school and organist at Vestre Moland Church. Jacob Friedrichsen notes in his annals" His appointment occurs with the installation  of an organ he once owned and has now sold to the church.

It appeared that at the restoration in the church the organ panels had not been decorated. It was decided to present a modern decoarative style instead of the older designs from the galleries.



Forrige side
Neste side
Klikk på side   2,   3,   4,   5,   6