Tittel

Side 7

Bildebredde beregnet for de nye breiskjermene.
Blir bildet for stort, zoomer du ut slik:
Hold nede Ctrl-tasten og klikk - (bindestrek/minus).
Zoom inn igjen med Ctrl og +

Tilbake til Side 1

Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
91.

Følgende tekst er hentet fra Bjarne Karsten Nenseters bok
”PÅ KIRKEVANDRING I AUST-AGDER”, som han utga i 1993,
på grunnlag av sine artikler i Agderposten i 1950-årene,
da han var prest i Aust-Agder.
Vi gjengir her teksten med tillatelse fra Nenseters arvinger:

VESTRE MOLAND KIRKE

Vestre Moland prestegjeld utgjør hele den sydvestre del av Aust-Agder fylke. Det har en lang kyststrekning som med sine fjorder, øyer og holmer hører til de vakreste partier i Sørlandets skjærgård. Gravrøyser og oldtidsfunn forteller om tidlig bosetning. Vestre Moland kirke har en lang historie. Am. Helland nevner at den må være oppført før 1347, og prof. Dietrichson anslår byggetiden til slutten av 12. årh. Alle undersøkelser tyder på at den må være bygd i siste halvdel av 1100-tallet. «Modgulanda» kirke var navnet. Opprinnelig har det vært en enskibet langkirke i sten. Senere har den fått kor og tårn. Dette er bekreftet av en tegning på en gammel kollektskål som er restaurert hos Riksantikvaren. Det er prost Sundtoft som forteller dette i sin grundige og interessante bok om Vestre Moland kirke gjennom 800 år. Det viste seg, da en fikk avdekket ytterste malerlag på offerskålen, kom det frem et bilde av en rektangulær kirke uten tårn og kor, bare et kors på hvert møne. Den andre siden av ryggstykket på offerskålen viser en kirke med tilbygget korparti i østre gavl og en takrytter på vestre, kanskje tårnet på det første våpenhus?

Kirken ble etter hvert for liten og i 1797 ble den som flere andre stenkirker langs kysten, bygget om til korskirke. Mot slutten av 1797 heter det i innberetningen om kirken: «I dette Aar er den repareret og utviidet med 3de Kors Bygninger af Træe til den gamle Muur som et Kors, i god stand med hvelvet Loft, Gulv og Stoler i det Nye, samt nyt ophøjet Gulv og Stoler i den gamle og hvad meere skal til Foraaret istandsættes». Almuen - både gårdbrukere og husmenn - deltok med penger eller dugnad. Det ble utført et svært godt arbeid med sikker sans for stil og proporsjoner.

Kirken har blant inventaret en rekke ting som har stor kulturhistorisk interesse. Vi nevner et stort epitafium over presten Muhle fra 1638. Særlig må fremheves den praktfulle altertavlen fra 1630 med 3 hovedfelt, sidefelter og marmorerte søyler. Den vakre rammen er i barokk. Bildene er malt av den tyskfødte Gottfried Hendtzschel. Han har også malt det nevnte epitafiet. Hovedfeltet på altertavlen forestiller nattverden. Det er flankert av to sidefelter med Marias bebudelse til høyre og hyrdenes tilbedelse av barnet i krybben til venstre. I midtfeltet har vi korsfestelsen, og over dette oppstandelsen. I det øverste felt, en trekant, har vi pinseunderet. Tavlen har vakkert dekorerte vinger og fotstykke, og utskårne figurer på sidene med den seirende Kristus på toppen. Nevnes må også den vakre prekestol fra 1660 med baldakin. I fire av feltene er malt de 4 evangelister. Under baldakinen henger duen som symbol på Ånden. Prekestolen har også timeglass. Av altersølv nevnes brødeske fra 1730, to lysestakerfra 1794 og kalk og disk fra 1797. En massiv vannkanne er muligens fra middelalderen. «Kirkeskipet» er fra 1786 og er nyrigget og restaurert. Det gamle, fargerike interiør forsvant ved den såkalte «restaurering» i 1890-årene. Kirken ble da panelt og malt og fikk nye benker, nytt orgel og nytt tårn og spir.

Interessen for restaurering vokste frem i 1920-årene. I 1953 ble prekestolen og altertavlens rammeverk restaurert. En begynte å avsette penger til restaurering, og i 1964 ble det nedsatt en komité med prost Sundtoft som formann. Restaureringsarbeidet kom etter hvert i gang. Konsulent Odd Helland og konservator Egil Dahl in foretok undersøkelser. Malermester Vesterhus sto for malerarbeidet og byggmester Fjermeros for snekkerarbeidet. Interiøret ble ført tilbake til slik det var etter ombyggingen til korskirke i 1797, med profilering, rekkverk med ballustre, benker i gammel stil mm. Det møysommelige fargerestaureringsarbeidet ble utført av konservator Dahlin med verdifull assistanse av fru Stormoen og Arne Corneliussen.
Den eldste kirkeklokken har ringt helg og høgtid over bygda i 800 år. Den yngste er fra 1600-tallet og ble omstøpt i 1766. Annen søndag i advent 1966 kalte de folket sammen til høytidsgudstjeneste ved biskop dr. theol. Kaare Støylen. Det ble en stor dag for hele menigheten. I 1978 ble sakristiet restaurert under ledelse av magister Sigrid E. Nilsen. Innredning av skriftestol og bilder og bibelord som en fikk fram, viser at rommet har vært brukt til skrifte. Vestre Moland Kirke føyer seg fint inn i rekken av betydelige middelalderkirker som nå presenterer seg i historiens drakt i restaurert stand. I omlag 800 år har denne praktfulle kirke vært samlingsstedet for menigheten i sorg og glede.

Bjarne Karsten Nenseter