Voie kirke
Arbeidskirke, bygget 1990, i tegl,
halvsirkelformet.
Arkitekt: Arild Lauvland. Allsidig
arbeidskirke. 500 sitteplasser.
Arkitekt Arild Lauvland. Utsmykking Kari Chritiansen.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder, Seniorsenteret,
Tekster: Normann Liene
Bildebredde beregnet for de nye breiskjermene.
Blir bildet for stort, zoomer du ut slik:
Hold nede Ctrl-tasten og klikk - (bindestrek/minus).
Zoom inn igjen med Ctrl og +
Tilbake til
Startsiden
Neste side
Klikk på side 1,
2,
Voie
ble skilt ut som egen sognemenighet fra Vågsbygd 1. januar 1978. Men som
en forløper for dette var Voie blitt eget kirkebokføringsdistrikt fra 1.
januar 1973. Tanken om en egen menighet og kirke i Ytre Vågsbygd var da
allerede 2-3 år gammel. Kirkeforeningen ble stiftet 18. februar 1972 og
en av kirkeforeningens første oppgaver var å finne en passende tomt.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
1.
Bilde
nr. 1:
Voie
kirke var opprinnelig tiltenkt plass ved Buvannet. Men i og med at
utbyggingen av Voiebyen stoppet opp i begynnelsen av 1970-årene, ble
denne tomta perifer i forhold til bebyggelsen. Det ble derfor i
begynnelsen av 1976 foreslått kirketomt i krysset ved Krooddveien og
Skonnertveien. Men dette møtte motstand fra jordbruksinteresser.
I denne
fasen da reguleringsmyndighetene ikke kunne legge fram brukbare tomter,
kom ideen fra kommunalt hold om kombinert kirke og tilfluktsrom. I
perioden 1976 - 1978 ble ”Fjellkirkeprosjektet” utredet med tanke på
plassering av kirka i Sandvigsheia. Men på menighetsmøtet i juni 1978
ble planene utsatt da nye tomtealternativer plutselig dukket opp.
På
menighetsmøtet i april 1979 ble den nye tomta ved Blandetjønna nesten
enstemmig tilrådd og ”Fjellkirkeprosjektet” ble lagt til side. I juni
1980 vedtok et enstemmig bystyre at Voie kirke skulle ligge ved Blandetjønna.
På bakgrunn
av kommunens svake økonomi påtok Voie menighet seg ansvaret for
finansiering og bygging av første byggetrinnet av sognekirka. Kommunen
forpliktet seg til senere å fullføre bygget slik at menigheten skulle få
ei fullverdig sognekirke.
I januar
1982 kunne byggekomitéen og Styret for Voie kirke legge fram anbudene på
menighetsmøte for endelig godkjenning. Arkitekt var Arild Lauvland. Utpå
ettervinteren startet arbeidet opp for fullt og den 8. mai 1982 kunne
biskop Erling Utnem legge ned grunnsteinen. Etter en intens tid med dugnad
sto første byggetrinn ferdig og ble vigslet 12. desember 1982.
Fullføringen
av kirkeprosjektet ble en utholdenshetsetappe og kamp om sparsomme
kommunale midler. Men på høsten 1985 ble det oppnevnt en plan- og
byggekomité og to år senere godkjente formannskapet ei sognekirke med
600 sitteplasser og en økonomisk ramme på 7,9 millioner kroner. Noen måneder
senere - i mars 1988 - godkjente menighetsmøtet forprosjektet som
imidlertid ble strøket i finansrådmannens forslag til langtidsbudsjett i
november samme året.
Menigheten
mobiliserte og aksjonerte overfor politikerne, og bystyret førte tilslutt
opp 7,5 millioner kroner til Voie kirke med stemmetallene 40 mot 37. I
slutten av mars 1989 godtok bystyret anbudet og bevilget pengene.
Byggearbeidene startet umiddelbart og den 10. juni 1990 ble Voie kirke
vigslet av biskop Halvor Bergan.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
2.
Bilde
nr. 2:
De første årene hadde kirka et
frittstående klokketårn og kirkeklokka var lånt fra Kystverket. Det var
en klokke som hadde hengt i en bøye i sjøen for å varsle sjøfarende om
farlige skjær. Ved ringing måtte kirketjeneren ved muskelkraft få sving
på klokka.
Ved fullførelsen av andre byggetrinn, så fikk kirka eget klokketårn
med to klokker som betjenes med elektrisk motor. Disse var støpt ved
Nauens Klokkestøperi i Vestfold.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
3.
Bilde
nr. 3:
Kirka
ligger vakkert til på et høydedrag mellom de to Blandetjønnene. Tomta
er omkranset av friareal på alle sider.
Det var et ønske både å markere kirkebygget i naturen og
underordne seg landskapet. Kirka er plassert mellom to koller på tomta,
og de skrå takflatene følger opp terrengfallet og samler seg i korparti
med klokketårn.
Første byggetrinn med kontorfløyen er til høyre. Når den
planlagte kirkegården er ferdig, vil den venstre delen bli påbygd med
kontorer og bårerom.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
4.
Bilde
nr. 4 og 5:
Disse
bildene viser første byggetrinn med kontorene til venstre og
”Lillesalen” til høyre.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
5.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
6.
Bilde
nr. 6.
I
Voie kirke er prekestolen en ”koloss” av murstein - eller teglstein
som vi sier for at det skal lyde noe penere. Prekestolen er et barn av sin
tid. Da Voie kirke ble bygd, var det tegl og tre som var ”in”.
Når vi er til stede på gudstjenesten, så er vi vant til å høre
at presten holder sin tale fra prekestolen. Slik har det imidlertid ikke
alltid vært. I den eldste tiden var det vanligvis biskopen som holdt
prekenen fra en stol bak alteret. I tillegg var det lesepult hvor en
geistlig leste evangeliet.
I
Voie kirke kan vi vel ikke si at prekestolen er et stort kunstverk. Men
det er noe som er viktigere – nemlig det budskapet som presten forkynner
fra prekestolen.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
7.
Bilde
nr. 7:
Kirkerommet
er oppført med teglstein og tre som hovedmaterialer. Disse er valgt med
tanke på vedlikehold og ut fra ønsket om at materialene skal fremstå
med sin egen materialkvalitet.
Stolene er laget på Tovslid Trevarefabrikk i Fyresdal. Disse ble
for øvrig byttet ut med nye stoler fra samme fabrikken høsten 2009.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
8.
Bilde
nr. 8, 9 og 10:
Voie
kirke har et utradisjonelt kirkerom – i og med at rommet er bredere enn
lengden. Det danner en halvsirkel med alterpartiet i sentrum. Kirkerommets
podium samler interiøret og gjør handlinger og opptreden lett synlig fra
hele kirkerommet. Tilgjengelighet er ivaretatt ved rampe og ved at
alterringen kan settes opp langs første podium slik som på bildet.
På
slutten av 1400-tallet begynte man å bygge prekestoler. Til å begynne
med var de transportable og kunne flyttes rundt i kirka etter behov. Men
etter hvert gikk man over til faste prekestoler.
Reformasjonen i 1537 førte med seg en mer nøktern
kirkeinnredning. Forkynnelsen fikk en mer sentral plass i gudstjenesten og
prekestolen ble en viktig del av inventaret. Utover på 1600-tallet kom
barokken til Norge og gav oss noe av det vakreste vi har av kirkekunst. Vi
kan jo tenke på prekestolen i Oddernes kirke som ble satt opp i 1704. Den
er rikt utskåret og malt i kraftige farger med ornamentikk i gull. Ved
sokkelen står Moses med steintavlene i hendene, samtidig som han ”bærer”
prekestolen.
Det meste av arbeidet ble utført av snekkere som var rene
kunstnere i sitt fag. Mange av disse var utlendinger. På 1600-tallet kom
mange hollandske handelsskip til Agder for å kjøpe trelast. Disse brakte
med seg blant annet mye fin kirkekunst som ble solgt til norske kirker.
Mange dyktige håndverkere både fra Nederland og Tyskland innvandret til
vårt land og slo seg ned her. Disse dannet en skole for norske snekkere.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
9.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
10.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
11.
Bilde
nr. 11:
Øverst
til venstre ser vi plattformen som brukes av teknisk personale. Herfra
styres all lyd. Omtrent midt i bildet sees en prosjektør som gjør det
mulig å få tekst og bilder på lerretet til høyre.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
12.
Bilde
nr. 12:
I
kirkerommet dekkes kunstig belysning av glødelampe-pendler. For øvrig
anvendes taklamper, glødelamper i forrom og møterom, samt
lysstoffarmatur i kontorer og birom.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
13.
Bilde
nr. 13:
Dette
bilde viser interiøret i første byggetrinn. I nedre billedkant ser vi
klokkerstolen, samt rullestolsrampen som fører opp på podiet. I høyre
billedkant er døren ut til kontoravdelingen.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
14.
Bilde
nr. 14:
Skikken med skutemodeller i
kirkene begynte i Norge på 1600-tallet. Det var gjerne til minne om
tragiske forlis og var som regel en gave fra de etterlatte. Dette gjaldt
jo helst kystdistriktene, men det ble også hengt opp skutemodeller i
kirker innover i landet. Her var den symbolske betydningen dominerende,
nemlig fortstillingen om livet som en seilas mot evigheten.
Men skipet ble også brukt som symbol på kirken på vei mot sitt
himmelske mål. Skuta henger under taket med stavnen mot alteret og viser
kursen som menigheten seiler – mot den oppadgående sol hvorfra Jesus
skal vise seg igjen. Kirken er et fellesskap hvor passasjerer og besetning
stevner mot målet – selve himmelhavnen. Det finnes over 300 kirkeskip i
Norge og det eldste henger i Mariakirken i Bergen.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
15.
Bilde
nr. 15 og 16:
Både
lysestaker, blomsterpotte og alterkalk er laget i keramikk av den lokale
keramikeren på Møvig – nemlig Ingunn Fjelde Sandvikmoen.
Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder
16.
Tilbake til
Startsiden
Neste side
Klikk på side 1,
2,