Voie kirke


Arbeidskirke, bygget 1990, i tegl, halvsirkelformet. 
Arkitekt: Arild Lauvland.
Allsidig arbeidskirke. 500 sitteplasser. 
Arkitekt Arild Lauvland. Utsmykking Kari Chritiansen.


Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder, Seniorsenteret,
Tekster:  Normann Liene 

 

Bildebredde beregnet for de nye breiskjermene.
Blir bildet for stort, zoomer du ut slik:
Hold nede Ctrl-tasten og klikk - (bindestrek/minus).
Zoom inn igjen med Ctrl og +


Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side   1,   2,  






      
Voie ble skilt ut som egen sognemenighet fra Vågsbygd 1. januar 1978. Men som en forløper for dette var Voie blitt eget kirkebokføringsdistrikt fra 1. januar 1973. Tanken om en egen menighet og kirke i Ytre Vågsbygd var da allerede 2-3 år gammel. Kirkeforeningen ble stiftet 18. februar 1972 og en av kirkeforeningens første oppgaver var å finne en passende tomt.                                                                      

                                                                                                                
 
 
 
 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

1.

Bilde nr. 1:

Voie kirke var opprinnelig tiltenkt plass ved Buvannet. Men i og med at utbyggingen av Voiebyen stoppet opp i begynnelsen av 1970-årene, ble denne tomta perifer i forhold til bebyggelsen. Det ble derfor i begynnelsen av 1976 foreslått kirketomt i krysset ved Krooddveien og Skonnertveien. Men dette møtte motstand fra jordbruksinteresser.
         I denne fasen da reguleringsmyndighetene ikke kunne legge fram brukbare tomter, kom ideen fra kommunalt hold om kombinert kirke og tilfluktsrom. I perioden 1976 - 1978 ble ”Fjellkirkeprosjektet” utredet med tanke på plassering av kirka i Sandvigsheia. Men på menighetsmøtet i juni 1978 ble planene utsatt da nye tomtealternativer plutselig dukket opp.
         På menighetsmøtet i april 1979 ble den nye tomta ved Blandetjønna nesten enstemmig tilrådd og ”Fjellkirkeprosjektet” ble lagt til side. I juni 1980 vedtok et enstemmig bystyre at Voie kirke skulle ligge ved Blandetjønna.
         På bakgrunn av kommunens svake økonomi påtok Voie menighet seg ansvaret for finansiering og bygging av første byggetrinnet av sognekirka. Kommunen forpliktet seg til senere å fullføre bygget slik at menigheten skulle få ei fullverdig sognekirke.
         I januar 1982 kunne byggekomitéen og Styret for Voie kirke legge fram anbudene på menighetsmøte for endelig godkjenning. Arkitekt var Arild Lauvland. Utpå ettervinteren startet arbeidet opp for fullt og den 8. mai 1982 kunne biskop Erling Utnem legge ned grunnsteinen. Etter en intens tid med dugnad sto første byggetrinn ferdig og ble vigslet 12. desember 1982.
         Fullføringen av kirkeprosjektet ble en utholdenshetsetappe og kamp om sparsomme kommunale midler. Men på høsten 1985 ble det oppnevnt en plan- og byggekomité og to år senere godkjente formannskapet ei sognekirke med 600 sitteplasser og en økonomisk ramme på 7,9 millioner kroner. Noen måneder senere - i mars 1988 - godkjente menighetsmøtet forprosjektet som imidlertid ble strøket i finansrådmannens forslag til langtidsbudsjett i november samme året.
         Menigheten mobiliserte og aksjonerte overfor politikerne, og bystyret førte tilslutt opp 7,5 millioner kroner til Voie kirke med stemmetallene 40 mot 37. I slutten av mars 1989 godtok bystyret anbudet og bevilget pengene. Byggearbeidene startet umiddelbart og den 10. juni 1990 ble Voie kirke vigslet av biskop Halvor Bergan.  

 




 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

2.

Bilde nr. 2:
De første årene hadde kirka et frittstående klokketårn og kirkeklokka var lånt fra Kystverket. Det var en klokke som hadde hengt i en bøye i sjøen for å varsle sjøfarende om farlige skjær. Ved ringing måtte kirketjeneren ved muskelkraft få sving på klokka.

         Ved fullførelsen av andre byggetrinn, så fikk kirka eget klokketårn med to klokker som betjenes med elektrisk motor. Disse var støpt ved Nauens Klokkestøperi i Vestfold.  





 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

3.

Bilde nr. 3:

Kirka ligger vakkert til på et høydedrag mellom de to Blandetjønnene. Tomta er omkranset av friareal på alle sider.

         Det var et ønske både å markere kirkebygget i naturen og underordne seg landskapet. Kirka er plassert mellom to koller på tomta, og de skrå takflatene følger opp terrengfallet og samler seg i korparti med klokketårn.

         Første byggetrinn med kontorfløyen er til høyre. Når den planlagte kirkegården er ferdig, vil den venstre delen bli påbygd med kontorer og bårerom.  





 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

4.

Bilde nr. 4 og 5:

Disse bildene viser første byggetrinn med kontorene til venstre og ”Lillesalen” til høyre.  





 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

5.




 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

6.

Bilde nr. 6.

I Voie kirke er prekestolen en ”koloss” av murstein - eller teglstein som vi sier for at det skal lyde noe penere. Prekestolen er et barn av sin tid. Da Voie kirke ble bygd, var det tegl og tre som var ”in”.

         Når vi er til stede på gudstjenesten, så er vi vant til å høre at presten holder sin tale fra prekestolen. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. I den eldste tiden var det vanligvis biskopen som holdt prekenen fra en stol bak alteret. I tillegg var det lesepult hvor en geistlig leste evangeliet.

I Voie kirke kan vi vel ikke si at prekestolen er et stort kunstverk. Men det er noe som er viktigere – nemlig det budskapet som presten forkynner fra prekestolen.  






 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

7.

Bilde nr. 7:

Kirkerommet er oppført med teglstein og tre som hovedmaterialer. Disse er valgt med tanke på vedlikehold og ut fra ønsket om at materialene skal fremstå med sin egen materialkvalitet.

         Stolene er laget på Tovslid Trevarefabrikk i Fyresdal. Disse ble for øvrig byttet ut med nye stoler fra samme fabrikken høsten 2009.  





 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

8.

Bilde nr. 8, 9 og 10:

Voie kirke har et utradisjonelt kirkerom – i og med at rommet er bredere enn lengden. Det danner en halvsirkel med alterpartiet i sentrum. Kirkerommets podium samler interiøret og gjør handlinger og opptreden lett synlig fra hele kirkerommet. Tilgjengelighet er ivaretatt ved rampe og ved at alterringen kan settes opp langs første podium slik som på bildet.

På slutten av 1400-tallet begynte man å bygge prekestoler. Til å begynne med var de transportable og kunne flyttes rundt i kirka etter behov. Men etter hvert gikk man over til faste prekestoler.

         Reformasjonen i 1537 førte med seg en mer nøktern kirkeinnredning. Forkynnelsen fikk en mer sentral plass i gudstjenesten og prekestolen ble en viktig del av inventaret. Utover på 1600-tallet kom barokken til Norge og gav oss noe av det vakreste vi har av kirkekunst. Vi kan jo tenke på prekestolen i Oddernes kirke som ble satt opp i 1704. Den er rikt utskåret og malt i kraftige farger med ornamentikk i gull. Ved sokkelen står Moses med steintavlene i hendene, samtidig som han ”bærer” prekestolen.

         Det meste av arbeidet ble utført av snekkere som var rene kunstnere i sitt fag. Mange av disse var utlendinger. På 1600-tallet kom mange hollandske handelsskip til Agder for å kjøpe trelast. Disse brakte med seg blant annet mye fin kirkekunst som ble solgt til norske kirker. Mange dyktige håndverkere både fra Nederland og Tyskland innvandret til vårt land og slo seg ned her. Disse dannet en skole for norske snekkere.  





 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

9.



 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

10.



 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

11.

Bilde nr. 11:

Øverst til venstre ser vi plattformen som brukes av teknisk personale. Herfra styres all lyd. Omtrent midt i bildet sees en prosjektør som gjør det mulig å få tekst og bilder på lerretet til høyre.  




 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

12.

Bilde nr. 12:

I kirkerommet dekkes kunstig belysning av glødelampe-pendler. For øvrig anvendes taklamper, glødelamper i forrom og møterom, samt lysstoffarmatur i kontorer og birom.  





 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

13.

Bilde nr. 13:

Dette bilde viser interiøret i første byggetrinn. I nedre billedkant ser vi klokkerstolen, samt rullestolsrampen som fører opp på podiet. I høyre billedkant er døren ut til kontoravdelingen.  





 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

14.

Bilde nr. 14:
Skikken med skutemodeller i kirkene begynte i Norge på 1600-tallet. Det var gjerne til minne om tragiske forlis og var som regel en gave fra de etterlatte. Dette gjaldt jo helst kystdistriktene, men det ble også hengt opp skutemodeller i kirker innover i landet. Her var den symbolske betydningen dominerende, nemlig fortstillingen om livet som en seilas mot evigheten.

         Men skipet ble også brukt som symbol på kirken på vei mot sitt himmelske mål. Skuta henger under taket med stavnen mot alteret og viser kursen som menigheten seiler – mot den oppadgående sol hvorfra Jesus skal vise seg igjen. Kirken er et fellesskap hvor passasjerer og besetning stevner mot målet – selve himmelhavnen. Det finnes over 300 kirkeskip i Norge og det eldste henger i Mariakirken i Bergen.  





 

                                                                                                                                                                                             Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

15.

Bilde nr. 15 og 16:

Både lysestaker, blomsterpotte og alterkalk er laget i keramikk av den lokale keramikeren på Møvig – nemlig Ingunn Fjelde Sandvikmoen.  





 

                                                                                                                                                                                            Foto: Torvald Slettebø, Universitetet i Agder

16.


 

          

Tilbake til Startsiden
Neste side
Klikk på side  1,   2,