Side 2
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6, 7, 8,
9b
(016-a,b) Mikalsen, tysk fortsjef og tyske soldater på Odderøya under 2. verdenskrig. Foto: Gördes/Riwe
16.
Under
den annen verdenskrig var det tyskerne som bemannet Odderøya.
I samsvar med norske planer før krigen, begynte de allerede i 1940
å flytte kanonene fra Odderøya ut til Laksevika, Beltevika og Randøya.
Haubitsene ble ansett å være umoderne og ble stående igjen.
-German soldiers at Odderøya during the
2. world war.
Første
regulære innkalling av kystartillerister på Odderøya
1946.
Foto: Krs F 1946 (017-1946)
17. Den første
tiden etter frigjøringen var vanskelig for det fåtallige befalskorpset på
Odderøya, men etter hvert kom befals- og soldatutdannelsen i gang. Rekruttavdelingene
hadde tjeneste
henholdsvis på Odderøya, Randøya, Beltevika og Møvik.
-The first Norwegian Coast Artillerists at
Odderøya in 1946.
10,5
cm kanon K 331 (f). Disse ble senere skiftet ut med 10,5 cm SKC/32 (se pkt
26).
Foto: OFM 1952 (018-K 331)
18.
Fortifikatorisk utbygging ble ikke prioritert. I 1946/47 monterte man et 3
kanoners 10,5 cm batteri på Odderøya for utdannelse av personell. Denne
midlertidige løsningen ble permanent helt frem til 1958.
-4
inch French gun
which the Germans
named K 331 (f), mounted
in 1946/47.
Mannskapsmessen
(tidligere "Soldathjemmet") på Odderøya. Rekruttskolen
avleveres til fungerende kommandant oberstløytnant J. Øvregard. Nr 2 f.v.
kaptein M. S. Sølvberg, nr 3 løytnant A.
Røsok-Olsen.
Foto: M.S. Sølvberg 1958 (019-of46)
19. Utover i 1950-årene ble
mannskapsinnkallingene mer regelmessige, 2 innkallinger pr år. Det ble
mer ordnede forhold og avdelingene organisert i kompanier med betegnelsene
Kompani A, B, C osv. Kompanienes størrelse kunne variere fra 30 til 100
mann. Fortsbesetningene hadde beredskap annen hver dag, 50% av styrken
måtte være tilstede på fortet til enhver tid.
-The number in each company varied from 30
to 100.
Befalet ved Odderøya fort. Rekruttskolen
1960.
Foto: SSD 1960 (020-bef60)
20. Odderøya
var i alle år et meget populært tjenestested både for befal og menige.
Fordelene ved å tjenestegjøre så å si i sentrum av Norges 5. største
by kontra tjeneste ved KAs anlegg langs norskekysten, var åpenbare.
-Company officers in 1960.
20 mm M/38 på toppen av Odderøya, repetisjonsøvelse 1958. Foto: Bjørn-Olav Johansen 1958 (021-20mm)
21. Til
tross for Odderøya forts dårlige fortifikatoriske utbygging, og etter
hvert umoderne kanoner, figurerte fortet i alle år i KAs
mobiliseringsoppsetning. Følgelig ble det år om annet avholdt
repetisjonsøvelser for fortets mobiliseringsstyrke.
-20 mm AA gun.
Repetisjonsøvelse
på Odderøya i 1955.
Foto: Krs F 1955 (022-rep55)
22. Repetisjonsøvelser som ble avholdt
ved fortet fra 1948 til 1954 varierte i lengde, fra 90 til 21 dager,
avhengig av situasjonen ute i Europa. Fra midten av 1970-årene ble
repetisjonsøvelsene redusert til 2 uker for hver av hovedenhetene,
etterfulgt 2-3 år senere av 1 uke felles mobiliseringsøvelse for hele
fortsbesetningen.
-Refresher traning in 1955.
Salutt
ved dansk/norsk majestetsbesøk i Kristiansand 11. juni 1988
Foto: SSD 1988 (023-salutt)
23. Støtte
til det sivile samfunnet har i hele etterkrigstiden vært en av Forsvarets
oppgaver. Personellet på Odderøya har i tråd med dette ytt assistanse i
vanskelige situasjoner (branner, leteaksjoner o l). Befal og soldater har
derfor alltid hatt en plass i kristiansandernes hjerter.
-Royal salute for the King of Norway and
the Queen of Denmark when visiting Kristiansand in 1988.
Inngangspartiet
til kommandoplassen som ble brukt i etterkrigsårene til venstre. Opp til
høyre en av de gamle KO-plassene.
Foto:
SSD 1988 (024-ko)
24. Fortet ble i mange år ledet fra ildledningssentralen ved hjelp av provisorier. Dette var situasjonen frem til begynnelsen av 1980-årene. Fortets kommandoplass fra 1953 gjennomgikk da en rehabilitering og fikk et eget operasjonsrom ved siden av ildledningssentralen.
-Command
post on Odderøya.
Ildledningssystem RANDI, det siste som ble brukt på Odderøya. Til
venstre sees sambandspult for
batterisambandet.
Foto: OFM 1993 (025-is)
25. Ildledningssystemene gjennomgikk
store forandringer i årene etter krigen. Batteriet på Odderøya ble mye
brukt av Skyteskolen og var derfor alltid oppdatert på ildledningssiden. Operasjonsrommet
lå i et rom ved siden av ildledningssentralen.
-Fire control equipment.
Kanon
2- 10,5
cm SKC/32 Odderøya. To av disse kanonene er bevart. Under krigen sto
disse kanonene på Løvåshaugen i Fyllingsdalen.
Foto: Arvid S. Marthinussen 2008 (026b-k2.of5)
26. I
1958/59 ble kanonene skiftet ut, men standplassene beholdt.
Den ene av Kystartilleriets to rekruttskoler ble opprettet på Odderøya.
Fire rekruttskoler pr år à 250 mann, fordelt til beredskapsforter på Østlandet
og i Nord-Norge. For perioden 1946 til 2000 beregnet utdannet 33 500
rekrutter.
-4 inch gun SKC/32 can still be seen at
Odderøya.
Den siste (A. Karlsen) og første (M. Sølvberg) sjef for rekruttskolen
ved nedleggelsen i
1993.
Foto: Trygve Skramstad 1993 (027-2sj)
27.
Rekruttskolen ble nedlagt 17. juni 1993. I løpet av årene frem mot tusenårsskiftet
opphørte all militær virksomhet på Odderøya. "Odderøya
tilbake til byen" fikk ny aktualitet, forslagene i lokalpressen var
mange. Konkurranser om utnyttelse av øya ble iverksatt, resultat en
kommunedelsplan vedtatt av bystyre medio mars 2000.
-First and last commanders at Odderøya
fortress.
Den
eldre garde av kristiansandere vil nok huske Peisestuen på Odderøya. Et
populært utfartssted før krigen.
Foto: Conradis Bog & Papirhandel (028-peis)
28. Inn
til 9. april 1940 var Odderøya et populært område hvor publikum hadde
adgang, med unntak for et avgrenset område på "Toppen".
Tyskerne stengte hele øya.
-An old building popular to visit before
1940.
Odderøya
åpnes for publikum 23. juni 1992.
Foto: Johnny Syvertsen 1992 (029-aap)
29. Det
gikk hele 52 år før Odderøya igjen skulle bli tilgjengelig for
allmennheten, etter at fortet og rekruttskolen ble nedlagt. "Odderøyas
venner" har ryddet skog, restaurert gamle stier og veier, satt opp
skilt, benker samt etablert en kafé på "Sydspissen",
som igjen er blitt et populært sted for søndagsturer. Kristiansand
kommune ved Parkvesenet er sterkt involvert i arbeidet med å gjøre
Odderøya til et godt friluftsområde.
-Odderøya open to the public again in
1992.
(030a,b) Kristiansand
kirkegård.
Toppen
av Odderøya.
Foto: Arvid S. Marthinussen 2007
30. Da
tyskerne angrep festningen kl 0500 den 9. april 1940 var Odderøya
bemannet med 49 befal og 384 menige, ca 25 % av full bemanning. Fortet ble
beskutt med artilleri fra inntrengende tyske fartøyer og bombardert fra
fly. Skader og branner oppsto: 3 befal, 4 menige og 1 sivil ble drept, 40
menige såret.
-Memorials of the killed persons at
Odderøya in
1940.