| Side 3 |
|
|
|
Tilbake til
Startsiden |
|
Møvik
fort |
![]() |
| Leirområde på
Møvik
Foto: Krs Kanonmuseum (031a-mo) |
![]() |
|
Tysk forlegningsbrakke Foto: Krs Kanonmuseum ( 031b-ty.forl) |
|
31.
I batteriområdet bygget tyskerne en leir
bestående av 15 brakker og 32 bunkere til diverse formål. For øvrig var
det i hver kanonstilling
en stridsforlegning for betjeningen til selve kanonen.
Batteriets totale bemanning er beregnet til 600 mann. -Møvik
fortress (Battery Wara) were bild by the Germans and consisted of 3 (should
be 4) 38 centimetre caliber guns. One is kept as a museum and still to be
seen. Appox half a mile from Kristiansand. Worth a visit. |
![]() |
|
Tyske soldater på Møvik ved lageret til entreprenørfirmaet Klamt. Ut på tur? Foto: Krs Kanonmuseum (032-ty) |
|
32 .
Anlegget på Møvik var meget omfattende.
Det ble ledet av Organisasjon Todt og en tysk entreprenør ved navn Hans Klamt. Følgende tall gir
et inntrykk av dimensjonene: 53000 m3 fjell sprengt bort, 29 000 m3
betong, 4 km veier, 2,5 km intern jernbane samt 4,3 km vannledninger. Høsten
1941 var arbeidsstokken på ca 1 400 mann og besto av tyskere, nordmenn,
dansker og russiske krigsfanger (ca 300).
|
Foto: Krs Kanonmuseum (033-a)
|
|
Tyske soldater i sluttet tropp på Møvik under 2.verdenskrig. Foto: Krs Kanonmuseum (033-b) |
|
33. Den tyske okkupasjonsmakten kunne det
med å marsjere, ofte ledsaget av kraftfulle marsjsanger. |
|
38 cm kanon II Møvik. Foto: Arvid S. Marthinussen 2006 (034-38k2) |
|
34.
Kort tid etter avslutningen av felttoget mot
Danmark og Norge begynte tyskernes planarbeid for "stengning" av
Skagerrak. En kombinasjon av tungt kystartilleri ved Hanstholm og på Møvik
samt et antall sjøminefelt midt i Skagerrak ble løsningen. I juni 1943
ble 3 stk 38 cm kanoner prøveskutt fra Møvik. |
|
Kanonens bakstykke er imponerende. Foto: Arvid S. Marthinussen 2006 (035-baksty) |
|
35.
Kanonene på Møvik fikk til å begynne med
navnet "Batteri Kroodden". Senere ble navnet endret til
"Batteri Vara". Hver kanonbunker hadde gassikring,
innlagt vann, toaletter, hovedaggregat, sentralvarme, plass for ammunisjon
og forlegning for kanonbetjeningen. Hver kanon hadde jernbaneforbindelse
til ammunisjonsbunkerne i batteriets bakre område.
|
![]() |
|
Kanonpuss 8,8cm 1953. Foto: Krs Kanonmuseum (036-88) |
|
36.
I 1953/54 var beredskapsavdelinger forlagt på
fortet, disse besetningene ble utdannet på 8,8 cm batteriet,
som lå vest for kanon II. For å komme dit måtte man passere en
hengebro. Det opprinnelige formålet med disse kanonene har nok vært
luftvernbeskyttelse, men de kunne også brukes mot sjømål. |
![]() |
|
Stereoskopisk avstandsmåler. Foto: Krs Kanonmuseum (037-av) |
|
37.
Gode avstandsmålere er viktig for treffsikkerheten ved
artilleriskytinger. I 1950-årene brukte vi ennå en blanding av tyske og
engelske hjelmer. |
![]() |
|
Tysk radar Fumo 214 på Brattåsen, Flekkerøy. Sersjant Sigurd Tangstad i antennen gir et godt inntrykk av dimensjonene. Foto: SSD ca 1950 (038-ra) |
|
38.
Skytedata ble produsert av en kommandoplass på
Høyfjell og en rekke måle/peilestasjoner langs Sørlandskysten fra Justøy
i øst til Tånes i vest, samt en radar på Flekkerøya.
|
![]() |
|
Det norske flagget ble heist på Møvik 12.mai 1945. Foto: Per G. Knutsen (039-flag) |
|
39.
Det var representanter fra Hjemmestyrkene (HS) som foretok flaggheisningen
12. mai 1945. Senere ble HS avløst av en liten styrke kystartillerister
under ledelse av fenrik Olav Nesdal. |
![]() |
|
Norske kystartillerister overtar. Foto: Kjell Pedersen 1947 (040-no) |
|
40.
Etter norsk overtakelse på Møvik gikk det noe
tid før Kystartilleriet tok batteriet i bruk. Først i juli 1947 startet
norsk utdanning av betjening til 38 cm batteriet. Betegnelsen Møvik fort
er fra 1. januar 1951. |
![]() |
|
Soldat Kjell Pedersen utenfor en av forlegningsbrakkene på Møvik sommeren 1947. Foto: Kjell Pedersen 1947 (041-no.sol) |
|
41.
I juli 1947 startet utdanningen av betjening til 38 cm batteriet, videre
fulgte utdanning på 8,8 cm batteriet. Påfølgende år foregikk
rekruttutdanning, repetisjonsøvelser og mobiliseringsøvelser frem til 1.
januar 1954, da fortet ble tatt ut av Kystartilleriets oppsetninger.
|
![]() |
|
Norske artillerister betjener her en 40 mm Bofors L 60. Foto: Krs Kanonmuseum (042-40mf) |
|
42.
Innen selve batteriområde var det plassert 14 stk luftvernkanoner av
kaliber 20 - 40 mm, vesentlig i det vestlige område. I tillegg var det 8
stk 60 cm lyskastere. |
![]() |
|
Kompani A 1953/54. Kaptein Robert Eichinger var fortsjef. Det var veldig mye snø det året. Foto: Fotosentralen (043-kpa) |
|
43.
Fra 1947 til 1952 gjennomførtes en rekke
skarpskytinger med batteriets kanoner - totalt 50 granater fullkaliber pr
kanon. Utdanningen til 38 cm batteriet tok slutt i 1953, men fortet var
satt i reserve og endelig nedlagt 20. april 1959. To av kanonene er
avhendet som skrap. I 1961/62 ble de fleste av brakkene sanert. |
![]() |
|
Forsvarsminister Jørgen Kosmo avfyrer åpningssalutt for Kanonmuseet, assistert av kommandørkaptein Bjørn-Olav Johansen. Foto: Johnny Syversen (044-kosmo) |
|
44.
Interessen for å bevare gjenværende 38 cm
kanon som museum økte lokalt og blant sentrale myndigheter.
I 1984 fenget ideen om et lokalt forsvarsmuseum. Arbeidet med å
videreutvikle denne resulterte i etablering av "Stiftelsen
Kristiansand kanonmuseum, Møvik" 5.juni 1991. Etter iherdig
dugnadsinnsats fra interesserte personer i området kunne Forsvarsminister
Jørgen Kosmo åpne Kanonmuseet 5. juni 1993. Museet er blitt en
turistattraksjon som i gjennomsnitt har hatt 10-11 000 besøkende hvert år. |
|
Ludmila (tolk), Ivan Korotja og Arvid S. Marthinussen på Flekkerøya 27.8.2004. Foto: Arvid S. Marthinussen 2004 (045-ivan04) |
|
45.
Den russiske krigsfangen Ivan Korotja var på besøk i Kristiansand i
november 2001 og august 2004. Han jobbet både på Møvik og Flekkerøya
som krigsfange under 2. verdenskrig.
|
|
Tilbake til
Startsiden |
|
|