Side 4
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6, 7, 8,
9b
Kart over Sumatra. Basert på foto fra britiske rekognoseringsfly samt E-rapporter fra Hjemmestyrkene 1944, asm 2006 (046-su.kart)
46. Sumatra ligger nordøst for
Batteriodden i Møvikbukta. Opprettet i september 1940, 120 soldater
bemannet luftvernbatteriet. Daværende sjef, oberleutnant
Timmermann, fremsto som en aktiv person som fikk gjennomført bygging av
kjøkken, kantine, oppstillingsplass, vannledninger og ca 20 brakker.
-Sumatra close to Møvik had 6-8,8 mm AA
guns.
8,8 cm kanon (fra Møvik) Foto: Krs kanonmuseum (047-88mm)
47. Anlegget besto av 6 stk 8,8 cm
Flak (luftvernkanoner). Batteriet var en del av luftforsvaret av
Kristiansand, men kunne også nyttes i innløpforsvaret. I en periode ble
anlegget brukt som forlegning for en "straffebataljon" bestående
av tyske og østerrikske soldater. Nedlagt ca 1953.
-8,8 cm gun at Møvik.
Randøya fort
Leirområde Randøya, sett fra vest. Foto: SSD 1995 (048-ra.vest)
48.
De eldste planene for befestninger på Randøya er fra 1891, men bare
kartleggingen av området var knapt ferdig våren 1940. Det var tyskerne
som satte opp de første kanonene her i april 1941. Det var 3 stk 15 cm
Armstrong kanoner flyttet ut fra Odderøya.
Noe senere bygget tyskerne en fjerde standplass, beregnet for en utrangert
15 cm Krupp kanon som skulle brukes som lyskanon. Kanonene sto på én
rekke i nord - syd retning. Dermed fikk man få dødsektorer for direkte
retting av kanonene mot målene på sjøen.
-First plans for a fort at
Randøya goes back to 1891, but nothing happened before The Germans moved
tree 6 inch guns from Odderøya to the iland in 1941.
Sett fra øst. Kanon I, II og målestasjon 1 sees opp til venstre. Foto: SSD 1995 (049-ra.ost)
49. Kommandoplassen ble utrustet
med standard ildledningsmateriell for et maritimt kystbatteri. Hele Randøya
er et idyllisk sted hvor man kan slappe av og nyte den vakre naturen i
fullt mon. På vestsiden finnes en fin badestrand for familier. Fortsområdet
er ganske stort og der er gode muligheter for fotturer og utforskning av
gamle militære installasjoner.
-The fort is open to visit, but you need
to go by boat.
Sanitetsbrakka. Foto: Arvid S. Marthinussen 2001 (050-san)
50.
Ved overtakelsen i 1945 besto bebyggelsen av 13 forlegningsbrakker og 14
andre bygninger. En del av disse bygningene er fortsatt intakte og blir
brukt av UiA og skolene i Randesund, samt noen ideelle organisasjoner.
-Medical barrack.
Kjøkken og spisesal. Foto: Arvid S. Marthinussen 2001 (051-spis).
51. Et fellestrekk for hele
bygningsmassen var mangel på isolering for vinterforhold. Det fantes
vedovner på alle forlegnings- og oppholdsrom, elektrisk oppvarming
forekom sjelden, sanitetsbrakka og kjøkkenbrakka var unntak. Hver brakke
hadde innlagt vann til et felles vaskerom, men varmtvann bare noen få
steder.
-Kitchen and dining barrack.
10,5 cm K 331 (f). Foto: OFM1949 (052-331)
52. De 15 cm kanonene som tyskerne satte
opp i 1941 tok de ned igjen i 1944 og sendte dem ut av landet. I august
1947 uttalte "Unnebergutvalget" at: "Et anlegg på Randøya
er helt nødvendig for sperring av hovedløpet. Et manglende anlegg her
ville ellers gjøre forsvaret illusorisk". Kaliber 15 cm var det
egentlige behov, men ikke tilgjengelig. I stedet for monterte man
midlertidig et 10,5 cm batteri, som sto ferdig i april 1949.
-The 6 inch guns were dismounted in 1944
and sent out of contry. In 1947 they were replaced by a 4 inch battery K
331(f).
Montering av 12,7 cm kanoner SKC/34. Foto: OFM 1952 (053-mont)
53. I 1951 begynte man monteringen av de
kanonene som skulle bli stående helt fram til fortet ble nedlagt mot
slutten av 1990-tallet. Det var fire stykker 12,7 cm SKC 34, nye
kanoner produsert sommeren 1943 på Skodafabrikkene
i Tsjekkoslovakia. Monteringen var ferdig i 1953. Denne gang sto kanonene mer
på en linje øst - vest.
-Last change of guns in 1951/53. These
were produced in 1943 in Tsjekkoslovakia.
Kanon 3 med overdekning av stål og plastmareriale. Foto: OFM 1999 (054-127)
54. Mot slutten av 1950 tallet fikk kanon
I, II, og III en bedre overdekning i form av et splintsikkert skjold. Over
dette la man et dekke av plastmateriale for å bedre kamuflasjen. Kanon IV
sto i en åpen stilling.
-Cover of steel and plastic material.
Operasjonsrommet med display for varslingsradaren og sjøplot med tilhørende tavler. Foto: OFM 1999 (055-ops)
55. Det finnes et tunnelsystem inne i
fjellet, 3-400 meter langt. Den innerste delen ble brukt til
sambandssenter, operasjonsrom og ildledningssentral. Operasjonsrommet var
delt inn i sjøfrontdel, luftvern- og nærforsvarsdel. I et rom ved
siden av var ildledningssentralen. Fra dette senteret (kommandoplassen)
ledet man fortets forskjellige stridsmidler.
-Combat infornation center (CIC).
KARI ildledningssystem. TV monitor på toppen for optisk følgning av målet. Foto: OFM 1999 (056-is)
56. Fra ildledningssentralen kunne
batterisjefen lede batteriets ildgivning mot fiendtlige skip. Midtkonsollet
gav han en oversikt, og ved hjelp av de to konsollene på hver side av
dette, hadde han muligheter for å gi data til kanonene ved hjelp av
radar, optiske instrumenter, laser mm. Som siste utvei kunne ilden ledes
direkte fra den enkelte kanon.
-Fire control center.
KARI ildledningssystem. Til venstre instrument for landmålskyting. Foto: OFM 1999 (057-d0860)
57. KARI ildledningssystem ble oppdatert
i 1991 og 1992 med blant annet termisk kamera (IR) og laser
avstandsmåler. Kanonene fikk DORIS ildledning. Systemet hadde
mørkekapasitet og det var nå mulig å måle peiling og avstand til
målet fra den enkelte kanon uten å være avhengig av data fra
ildledningssentralen.
-Fire control center.
Målestasjon 1 var vanskelig å kamuflere. Foto: OFM 1999 (058-ra)
58. Målestasjon 1 var godt utrustet med
skyteradar, TV og andre optiske instrumenter. Alle systemene hadde på
1990-tallet mørkekapasitet, lysgranater og lyskastere ble etter hvert
overflødige.
-Observation post with radar, laser and
optical instruments.
19. juni 1999. Siste skyting fra Randøya. Foto: John Lewis 1999 (059-k2rf)
59. De førsteplanene gikk ut på nedleggelse
av Randøya fort i 2006-2007, men allerede i 1995 ble det gitt
rivingstillatelse for endel bygninger på fortet. Høsten samme år
demonteres 5 stk 40 mm L 60 luftvernkanoner og 3 stk lyskastere med
aggregater. De 2 kanonene på kanonposten led samme skjebne. Fra 1. januar
1998 ble fortet tatt ut av Forsvarets krigsstruktur, 8 år tidligere enn
først planlagt.
-Last shoting 19. june 1999.
19. juni 1999. Siste skyting fra Randøya. Admiral Eichinger avfyrte det siste skuddet. Foto: John Lewis 1999 (060-eich)
60. Foreningen Skyteregel 3 tok initiativet
til en siste skarpskyting med 12,7 cm kanonene på Randøya lørdag den
19. juni 1999. Det var åpent for publikum med omvisning og orientering
på de forskjellige hovedelementene.
-Spectators last shoting.
Litt mer om Randøya på neste side.