Side 4

Tilbake til Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6,   7,   8,   9b
                                                                           

                                                                                                                
 
 
Sumatra
 

Kart over Sumatra.                                                                                            Basert på foto fra britiske rekognoseringsfly samt E-rapporter fra Hjemmestyrkene 1944, asm 2006 (046-su.kart)

46. Sumatra ligger nordøst for Batteriodden i Møvikbukta. Opprettet i september 1940, 120 soldater bemannet luftvernbatteriet. Daværende sjef, oberleutnant Timmermann, fremsto som en aktiv person som fikk gjennomført bygging av kjøkken, kantine, oppstillingsplass, vannledninger og ca 20 brakker.

-Sumatra close to Møvik had 6-8,8 mm AA guns.

,

8,8 cm kanon (fra Møvik)                                                                                                                                                                                                              Foto: Krs kanonmuseum (047-88mm)

47.  Anlegget besto av 6 stk 8,8 cm Flak (luftvernkanoner). Batteriet var en del av luftforsvaret av Kristiansand, men kunne også nyttes i innløpforsvaret. I en periode ble anlegget brukt som forlegning for en "straffebataljon" bestående av tyske og østerrikske soldater. Nedlagt ca 1953.

-8,8 cm gun at Møvik.


                                                          Randøya fort

Leirområde Randøya, sett fra vest.                                                                                                                                                                                                         Foto: SSD 1995 (048-ra.vest)

48. De eldste planene for befestninger på Randøya er fra 1891, men bare kartleggingen av området var knapt ferdig våren 1940. Det var tyskerne som satte opp de første kanonene her i april 1941. Det var 3 stk 15 cm Armstrong kanoner flyttet ut fra Odderøya.
Noe senere bygget tyskerne en fjerde standplass, beregnet for en utrangert 15 cm Krupp kanon som skulle brukes som lyskanon. Kanonene sto på én rekke i nord - syd retning. Dermed fikk man få dødsektorer for direkte retting av kanonene mot målene på sjøen.

-First plans for a fort at Randøya goes back to 1891, but nothing happened before The Germans moved tree  6 inch guns from Odderøya to the iland in 1941.

 

Sett fra øst. Kanon I, II og målestasjon 1 sees opp til venstre.                                                                                                                                                            Foto: SSD 1995 (049-ra.ost)

49.  Kommandoplassen ble utrustet med standard ildledningsmateriell for et maritimt kystbatteri. Hele Randøya er et idyllisk sted hvor man kan slappe av og nyte den vakre naturen i fullt mon. På vestsiden finnes en fin badestrand for familier. Fortsområdet er ganske stort og der er gode muligheter for fotturer og utforskning av gamle militære installasjoner.

-The fort is open to visit, but you need to go by boat.

 

Sanitetsbrakka.                                                                                                                                                                                                                         Foto: Arvid S. Marthinussen 2001 (050-san)

50. Ved overtakelsen i 1945 besto bebyggelsen av 13 forlegningsbrakker og 14 andre bygninger. En del av disse bygningene er fortsatt intakte og blir brukt av UiA og skolene i Randesund, samt noen ideelle organisasjoner.

-Medical barrack.

 

Kjøkken og spisesal.                                                                                                                                                                                                         Foto: Arvid S. Marthinussen 2001 (051-spis).

51. Et fellestrekk for hele bygningsmassen var mangel på isolering for vinterforhold. Det fantes vedovner på alle forlegnings- og oppholdsrom, elektrisk oppvarming forekom sjelden, sanitetsbrakka og kjøkkenbrakka var unntak. Hver brakke hadde innlagt vann til et felles vaskerom, men varmtvann bare noen få steder.

-Kitchen and dining barrack.

 

10,5 cm K 331 (f).                                                                                                                                                                                                                                        Foto: OFM1949 (052-331)

52. De 15 cm kanonene som tyskerne satte opp i 1941 tok de ned igjen i 1944 og sendte dem ut av landet. I august 1947 uttalte "Unnebergutvalget" at: "Et anlegg på Randøya er helt nødvendig for sperring av hovedløpet. Et manglende anlegg her ville ellers gjøre forsvaret illusorisk". Kaliber 15 cm var det egentlige behov, men ikke tilgjengelig. I stedet for monterte man midlertidig et 10,5 cm batteri, som sto ferdig i april 1949. 

-The 6 inch guns were dismounted in 1944 and sent out of contry. In 1947 they were replaced by a 4 inch battery K 331(f).

Montering av 12,7 cm kanoner SKC/34.                                                                                                                                                                                                 Foto: OFM 1952 (053-mont)

53. I 1951 begynte man monteringen av de kanonene som skulle bli stående helt fram til fortet ble nedlagt mot slutten av 1990-tallet. Det var fire stykker 12,7 cm SKC 34, nye kanoner produsert sommeren 1943 på Skodafabrikkene i Tsjekkoslovakia. Monteringen var ferdig i 1953. Denne gang sto kanonene mer på en linje øst - vest.

-Last change of guns in 1951/53. These were produced in 1943 in Tsjekkoslovakia. 

Kanon 3 med overdekning av stål og plastmareriale.                                                                                                                                                                                     Foto: OFM 1999 (054-127)

54. Mot slutten av 1950 tallet fikk kanon I, II, og III en bedre overdekning i form av et splintsikkert skjold. Over dette la man et dekke av plastmateriale for å bedre kamuflasjen. Kanon IV sto i en åpen stilling. 

-Cover of steel and plastic material.

Operasjonsrommet med display for varslingsradaren og sjøplot med tilhørende tavler.                                                                                                                        Foto: OFM 1999 (055-ops)

55. Det finnes et tunnelsystem inne i fjellet, 3-400 meter langt. Den innerste delen ble brukt til sambandssenter, operasjonsrom og ildledningssentral. Operasjonsrommet var delt inn i sjøfrontdel, luftvern- og nærforsvarsdel. I et rom ved siden av var ildledningssentralen. Fra dette senteret (kommandoplassen) ledet man fortets forskjellige stridsmidler. 

-Combat infornation center (CIC).

KARI ildledningssystem. TV monitor på toppen for optisk følgning av målet.                                                                                                                                                  Foto: OFM 1999 (056-is)

56. Fra ildledningssentralen kunne batterisjefen lede batteriets ildgivning mot fiendtlige skip. Midtkonsollet gav han en oversikt, og ved hjelp av de to konsollene på hver side av dette, hadde han muligheter for å gi data til kanonene ved hjelp av radar, optiske instrumenter, laser mm. Som siste utvei kunne ilden ledes direkte fra den enkelte kanon. 

-Fire control center.

KARI ildledningssystem. Til venstre instrument for landmålskyting.                                                                                                                                                        Foto: OFM 1999 (057-d0860)

57. KARI ildledningssystem ble oppdatert i 1991 og 1992 med blant annet termisk kamera (IR) og laser avstandsmåler. Kanonene fikk DORIS ildledning. Systemet hadde mørkekapasitet og det var nå mulig å måle peiling og avstand til målet fra den enkelte kanon uten å være avhengig av data fra ildledningssentralen.

-Fire control center.

Målestasjon 1 var vanskelig å kamuflere.                                                                                                                                                                                                    Foto: OFM 1999 (058-ra)

58. Målestasjon 1 var godt utrustet med skyteradar, TV og andre optiske instrumenter. Alle systemene hadde på 1990-tallet mørkekapasitet, lysgranater og lyskastere ble etter hvert overflødige.

-Observation post with radar, laser and optical instruments.

19. juni 1999. Siste skyting fra Randøya.                                                                                                                                                                                       Foto:  John Lewis 1999 (059-k2rf)

59. De førsteplanene gikk ut på nedleggelse av Randøya fort i 2006-2007, men allerede i 1995 ble det gitt rivingstillatelse for endel bygninger på fortet. Høsten samme år demonteres 5 stk 40 mm L 60 luftvernkanoner og 3 stk lyskastere med aggregater. De 2 kanonene på kanonposten led samme skjebne. Fra 1. januar 1998 ble fortet tatt ut av Forsvarets krigsstruktur, 8 år tidligere enn først planlagt. 

-Last shoting 19. june 1999.

 

19. juni 1999. Siste skyting fra Randøya. Admiral Eichinger avfyrte det siste skuddet.                                                                                                 Foto: John Lewis 1999 (060-eich) 

60. Foreningen Skyteregel 3 tok initiativet til en siste skarpskyting med 12,7 cm kanonene på Randøya lørdag den 19. juni 1999. Det var åpent for publikum med omvisning og orientering på de forskjellige hovedelementene.

-Spectators last shoting.

Litt mer om Randøya på neste side.
 

          

Tilbake til Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side   1,   2,   3,   4,   5,   6,   7,   8,   9b