Side 5
Tilbake til
Startsiden
Forrige side
Neste side
Klikk på side 1, 2, 3, 4,
5, 6, 7, 8,
9b
Ildgivning med 12,7 cm SKC/34 på Randøya. Foto: Øistein Karlsen (061-ild)
61.
Skyteskolen for Kystartilleriet brukte ofte Randøya som øvingssted for
sine skytekurser.
-Coast Artillery Shool used Randøya for exercise.
Det siste ammunisjonslageret på Randøya. Foto: Arvid S. Marthinussen 2001 (062-ammo)
62.
Det nye ammunisjonslageret ble ferdig så sent at vi aldri fikk brukt det.
-Ammunition store.
Kanonposten på nordsiden av Østre Randøya, mot Randesund/Stanggapet. Foto: SSD 1995 (063-kpost)
3. Kanonposten
helt nord mot Randesund besto av 2 stk 40 mm L 60 luftvernkanoner. Disse
skulle hinder mindre fartøyer å passere gjennom Stanggapet.
Forlegningsbunkeren med utkikkspalte ligger mellom kanonene, og en 60 cm
lyskaster var plassert litt lenger ut i fjorden.
-Gun sites for two 40 mm AA.
Krossodden fort
Krossodden fort sperret Vestergapet. Foto: SSD (kf1)
64.
Krossodden fort ligger på
vestsiden av Flekkerøya, innenfor gårdene Andås og Berge. I Åshavn
bygget Forsvaret i 1938 en ny kai, i samarbeid med kommunen. Veien
fra Åshavn til fortsområde ble anlagt av Forsvaret omtrent
samtidig.
-Krossodden fort controled acces to
Kristiansand harbour from vest.
Fjellanlegget er merket KO-plass. Åshavn brygge nede til venstre. Foto: SSD 1965 (065-kf3)
65.
Den siste utbyggingen av Krossodden foregikk i begynnelsen av 1960-årene.
Minefeltets oppgave var å sperre tilgangen til Kristiansand havn gjennom
Vestergapet for fiendtlige fartøyer. Minene ble lagt ut i 1963.
-Rehabilitation in 1960. Minefield
establised in 1963.
10,5 cm kanon SKC/32 i kasematt på Krossodden. Foto: OFM 1964 (066-105)
66.
I april 1963 var de fortifikatoriske arbeidene kommet så langt at
monteringen av de 2 kanonene kunne begynne. Monteringsskyting foregikk i
mai 1964. Kanonene hadde et konisk formet skjold slik at åpningen mellom
skjold og kasemattvegg ble minst mulig. Kanonenes hovedoppgave var å
hindre at minefeltet kunne sveipes av fiendtlige minesveipere.
-The guns for protection of the minefield.
Snitt av kasematten. Stridsforlegning til høyre. Foto: SFK ca 1960 (067-kas)
67.
Den fortifikatoriske overbygning var god. Adgangen til kanonen var ikke
lett. Alle luker var minimale for å holde best mulig mot trykk og
gassinntrengning. I stridsforlegningen var plass til 10 mann.
-Casemat.
Ildledningssentralen på Krossodden med RANDI ildledning. Foto: OFM 1993 (068-is)
68.
Ildledningsystemet var oppdatert og moderne både
for minene og kanonene. Måldata fikk systemet fra forskjellige kilder:
radar, TV, IR-kamera, laser eller optiske
instrumenter.
-Fire control center.
I fjellanlegget på Krossodden var det 4 køyer i høyden. Foto: OFM 1993 (069-d895)
69.
På Krossodden fantes bare stridsforlegninger til en del av besetningen.
Flere av brakkene i Beltevika ble derfor brukt til forlegning.
-4 beds in the hight.
Fra øvelse "Beach Barrage" juni 1985. F v: NK/SSD J. Amundsen, ØKS E. Schibbye, Sjef SSD A. Danielsen og fortsjef O. A. Søraa. Foto: Utlånt av O. A. Søraa 1985 (070-bb)
70.
Det ble jevnlig holdt opplæring og repetisjon av de forskjellige
avdelinger på fortet i tiden fra 1963 til 1994. Av store samlinger for
hele besetningen skal nevnes årene 1967, 1973, 1977, 1985 og 1991.
-General Schibbye at inspection exercise
"Beach Barrage" in 1985.
Skarpskyting i mørke. Foto: OFM (071-ild)
71.
I 1987 forelå planer om utskifting av de gamle 10,5 cm kanonene med nye
75 mm Bofors tårnkanoner, men i stedet for ble fortet tatt ut av planene
og nedlagt 31.12.1997.
-Shoting in the dark.
Odderøya Randøya Krossodden Foto: SSD asm (072-a.b.c)
72.
Fortene hadde sine egne emblemer (crester).
-Crests.
Laksevika fort
Laksevika fort lå egentlig i Kragevika. Gråheia var KO-plass med ildledning. Foto: Krs F 1954, SSD asm 2002 (073-kart)
73.
Fortet lå på nordøstsiden av Flekkerøya. Adkomsten til og fra
fastlandet var med båt. En bilvei forbandt
fortet med veinettet på øya. I Kragevika var fortets brygge, lagre,
brakker og diverse andre installasjoner.
-Laksevika fort establised in summer 1940.
2- 21 cm guns from Odderøya.
Kragevika med kai . De 2 kanonstillingene vises tydelig. Foto: SSD 1995 (074-foto)
74.
Nede ved havna ble bygget et lite kaianlegg.
Herfra gikk det skinnegang opp i terrenget, totalt 300 meter lang. På et
flatere område var det en dreieskive som kunne dreies til forbindelse med
skinnegangen til enten kanon I eller
kanon II. Ammunisjonstralle med vaier og vinsj drevet av en bensinmotor hørte
med.
-Shows the two gun sites.
Ammunisjonslageret ved brygga i Laksevika. Foto: Kåre Steinsland 2001 (075-ammo)
75.
Ammunisjonslageret lå helt nede ved brygga. Dette var en murbygning med
"vinduer" malt på murveggen. Dette var godt synlig.
Lageret er på 171 kvadratmeter.
-Ammunition store.
Fortsettelse neste side.