|
|
Tilbake til
Startsiden |
| Kystartillerianlegg øst for Kristiansand |
![]() |
|
Oversikt KA-anlegg i Aust-Agder. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (091-ost1) |
|
91.
Det var mange anlegg i Aust-Agder som hadde kystforsvar som oppgave. I
1945 så vi oss bare i stand til å overta og drifte 5 anlegg. Dette var
alle anlegg som den tyske armé etterlot seg, utstyrt med franske 10,5 cm
kanoner av type K 332 (f) L 37 Schneider feltkanon modell 1936, maksimal
rekkevidde 16 000 meter. |
![]() |
|
Kartskisse Justøy. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (092-ju) |
|
92.
Det meste av de fortifikatoriske anlegg er fremdeles synlige her på
Justøy.
|
|
I forbindelse med driften av campingplassen ble denne bygningen reist på grunnmuren til den tyske spisebrakka. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (093-spis) |
|
93. Det var satt opp 16 brakker og 4 skur. Batteriet operativt fra 1941 til oktober 1945 da det
meste av område ble frigitt. Fra 1961 til ca 1980 drev grunneieren
"Skagerrak Camping" her. |
|
Kommandoplassen med en kanonstilling i forgrunnen. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (094-ko) |
|
94.
Batteriet var godt fortifikatorisk utbygget. Hovedbatteriet besto av 4 stk
10,5 cm 332 (f) kanoner og 2 stk 150 cm lyskastere. |
|
En av kanonstandplassene. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (095-stpl) |
|
95.
Til bruk i forsvaret av landfronten var det 1 stk 7,5 cm feltkanon, 3 PV
kanoner, 5 bombekastere, 6 maskingeværer, 5 mitraljøser, 12
flammekastere, landminer og piggtrådhindre.
|
|
Flere bunkere er murt inn i fjell. Disse er godt synlige. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (096-mur) |
|
96.
I alt 12 bunkere ble bygget og av disse kan fremdeles flere sees. For
øvrig hadde tyskerne montert 6 stk narrekanoner rundt om på øya
(ref Seekommandant Kristiansand 2. juli 1945). |
|
Lyskasterstilling. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (097-lk) |
|
97.
Forsvaret beholdt en sirkelformet tomt på 2,5 dekar rundt
kommandoplassen, hvor det var planer om en peilestasjon i forbindelse med
Møvik-batteriet, men etter at dette var nedlagt ble resten av område
frigitt i 1961. Område er i dag
kulturbeite. |
![]() |
|
Oversiktskart. Rekonstruksjon av grupperingen. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (098-kart) |
|
98.
Etablert i mai 1941 på Marivold
ved Grimstad. I august 1944 flyttet tyskerne kanonene til Lillesand og
grupperte dem ut ved vestre Moland prestegård, og tok i bruk en del av
bygningene. |
|
På denne sletta ovenfor prestegården var kanonene gruppert. Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (099-sletta) |
|
99.
Dette var et hær-kystbatteri med en feltmessig oppstilling uten særlige
fortifikasjoner. |
|
Vaktmannskaper i 1945 ved frigjøringen. Foto: Utlånt av Selma Nilsen (100-332) |
|
100.
Batteriet besto av 4 stk 10,5 cm 332 (f) kanoner. |
|
Nedgang til en bunker (KO-plass) Foto: Arvid S. Marthinussen 2003 (101-ko) |
|
101.
Kanonene var gruppert 2-3 kilometer fra kysten uten direkte sikt mot
sjømål fra standplassene. Kun 2 stk 20 mm luftvernkanoner. Område frigitt i mars 1946. Lite
å se etter anlegget.
|
![]() |
|
Batteriområdet på Sandvikodden Foto: SSD asm 2007 (102-btt.omr) |
|
102.
Batteriet anlagt for å sperre hovedinnløpet til Arendal fra syd. Den
fortifikatoriske utbyggingen var relativt god. |
|
Kanon 332 (f) Sandvikodden med tysk betjening. Foto: Werner Wernersen (103-332) |
|
103.
Først ble det bygget 4 åpne standplasser i hovedbatteriet. Deretter 2
kasematter som 2 av kanonene skulle settes inn i, men bare 1 var montert
ved frigjøringen i 1945.
|
|
Bakstykke på kanon 331(f). Bilde fra Ny Hellesund. Foto: Arvid S. Marthinussen 2006 (104-bak998) |
|
104.
Av fortifikasjoner forøvrig var det ammo-lagre i fjell, ammo-bunkere,
mannskapsbunkere og et ukjent antall nærforsvarsstillinger med
løpegraver. I leirområdet var det en mengde brakker for innkvartering av
personell og til andre spesielle formål. |
|
75 mm PAK inngikk i strandforsvaret. Foto: Tore Eggan (105-75mm) |
|
105.
Batteriet er forlengst nedlagt, men ikke hele området er frigitt av
Forsvaret.
|
|
Tilbake til
Startsiden |
|
|